Noe å lære av? Her er alt digitalt – også uten korona

— Det slo meg at erfaringer fra min jobb og forskning kunne være interessante for et norsk publikum nå, skrev Stian Håklev i en e-post til Khrono.

Han er ansatt i Minerva Project som har tilknytning til det åtte år gamle Minerva-universitetet i USA — der all undervisning foregår digitalt.

Her er over 80 prosent av studentene internasjonale, og det er et av de vanskeligste universitetene å komme inn på i USA.

— Wow, noen gjør dette på ekte, tenke jeg da jeg først oppdaget det de gjør, sier Håklev til Khrono.

Mens både ansatte og studenter i Norge nå river seg i håret av at det meste av undervisningen nå må skje digitalt, på grunn av koronapandemien, er dette noe de er godt vant med ved Minerva-universitetet.

Mener digitalt = bedre

At all undervisning foregår digitalt er nettopp en av merkevarene til universitetet. De mener man lærer bedre på denne måten.

— Det finnes faktisk noen som selv har valgt å flytte all undervisning over på nett, selv om studentene bor i samme hus. De tror dette gir bedre undervisning — og det er ikke helt tatt ut av luften. Dette er interessant med tanke på situasjonen i Norge, der de fleste vil tilbake til en normal, og opplever «zoom fatigue» og så videre, sier Håklev.

Studentene på universitetet bor nemlig i samme bygning. Først bor de i San Francisco. Etter ett år der flytter hele kullet sammen til Seoul i Sør Korea. Her blir de et halvt år. Så er det videre til London, Taipei, Hyderabad, Buenos Aires og Berlin - sju globale byer på fire år.

Studentene kan ta en grad innenfor kunst og humaniora, økonomi, datavitenskap, naturvitenskap eller samfunnsvitenskap. Innenfor hvert felt kan man så spesialisere seg.

Byene er campus

Tanken er at studentene skal bruke byene som campus, få seg praktikantstillinger i relevante bedrifter der, ha prosjekter med lokale frivillige organisasjoner og sivilsamfunnspartnere og integrere seg i byen som en del av utdanningen.

De vitenskapelig ansatte bor hvor de vil i verden og underviser på nett — gjennom en sofistikert digital plattform som universitetet selv har utviklet.

— Mange sier de føler at de har bedre kontakt med foreleser, enn om det hadde vært en stor forelesning med mange studenter, sier Håklev.

Studentene vurderes basert på skriftlige oppgaver og det de gjør i «klasserommet»

Basert på undervisningsforskning

Universitetet har tatt utgangspunkt i hva forskningen sier om hvordan man best lærer.

— Det jeg syntes var spennende med dette er at vi kan realisere tanken om «fully active learning». 90 minutter med konstant engasjement. Vi har et veldig integrert pensum over fire år, sier Håklev.

Studentene får rundt tre timer undervisning hver dag — men underviserne snakker ikke i mer enn fire minutter om gangen. De er aldri «samlet» mer enn 18 studenter samtidig. Tanken er at alle minuttene skal brukes til aktiv læring.

Håklev forteller at det forventes at studentene kommer forberedt til timene. Disse timene brukes til diskusjon, rollespill, simulasjoner og for eksempel programmering.

Lærer på en effektiv måte

Norske Maiuran Loganathan er en av dem som har tatt en grad ved universitetet — i økonomi. Nå jobber han i en startup-bedrift i Berlin.

Loganathan og en kompis oppdaget Minerva-universitetet gjennom en Facebook-annonse, da de gikk på Elvebakken videregående skole i Oslo.

— Vi dro til San Francisco en uke før oppstart, og menneskene var helt fantastiske, sier han til Khrono.

Loganathan synes den digitale plattformen fungerte svært godt.

— Det er litt som Skype, men med sykt mye emojis og ulike «breakout rooms». Man får følelsen av å være i samme rom – fordi de andre kan reagere på alt man sier. Det at man konstant kan få tilbakemeldinger, gjør opplevelsen enkel og behagelig, sier han.

— Man jobber sammen, og løser ulike problemstillinger. Man skal ta i bruk den kompetansen man har opparbeidet seg på forhånd.

Etter hver time får studentene igjen tilbakemeldinger. Hele undervisnings-sesjonen har blitt tatt opp, slik at læreren i ettertid kan gå gjennom og gi kommentarer som «det du sa her var skikkelig bra», og «dette kunne du gjort bedre».

— Jeg mener dette gjør at man lærer mer effektivt. Det er så mange «touch points» med underviser.

Måten oppgavene dine vurderes på er også svært åpne. Man skal på en eller annen måte ta i bruk den kunnskapen man har fått de siste ukene, forteller han.

— For eksempel: «Vis hvordan du kan bruke kompetansen din gjennom et prosjekt du holder på med i den byen du er i nå». Jeg er interessert i startup-bedrifter, og kunne bruke interessen min til å jobbe med startuper i ulike byer. De som var interessert i skuespill, kan jobbe med slike oppgaver, sier Loganathan.

Må tenke annerledes

Stian Håklev mener Minerva-universitetets måte å gjøre ting på ikke vil passe for alle, men at mange bør la seg inspirere av undervisningsfilosofien deres.

— Det har alltid vært mye motstand mot å flytte ting over på nett. Jeg tror mange har en sånn forelesnings-nostalgi. Samtidig mener andre igjen at «bak tredje rad holder man på med distanse-undervisning uansett». Da kan man likegodt se forelesningen på video, sier Håklev.

— Det kan godt hende det er mer engasjerende å være i forelesning enn å se denne forelesningen på video. Poenget er at man må ha en annen måte å undervise på da. Det finnes masse spennende verktøy for diskusjon og gruppearbeid. Hvordan kan man få mest ut av den tiden man har sammen? Tidligere har man tatt for gitt at når man får en sal i to timer, bruker man den til å ha forelesning. Men er det de beste måten å undervise utfra læringsmålene?

Bør gi mer tilbakemelding

Maiuran Loganathan mener også noe kan være overførbart til norske universiteter og høgskoler — selv om det ikke er like vanlig med så små undervisningsgrupper her.

— Noen elementer bør kunne skaleres ned — som det å ha veldig åpne eksamensoppgaver. At man rett og slett endrer måten man lager oppgaver på, sier han.

— Man bør ha flere måter å gi tilbakemeldinger på. Der har Minerva knekt en kode, sier han.

Han tenker også at det bør være mulig å legge til rette for digitale kollokviegrupper.

Han syns og man bør se på muligheter for at studenter kan gi hverandre tilbakemeldinger — for eksempel at noen på tredje året kan gi tilbakemeldinger til noen på første året.

Ved Minerva-universitetet var Loganathan også godt vant med at bedrifter og private selskaper lagde arrangementer og workshoper i samarbeid med universitetet. Dette er noe han mener norske utdanningsinstitusjoner og kunne hatt mer av.

Noe mister man

Loganathan erkjenner at det er noe man mister når alt foregår digitalt.

— Jeg gikk et år på et universitet i Hong Kong. Det som kanskje mangler litt når alt er digitalt, er den motivasjonen og inspirasjonen man kan få av å være i et klasserom. Det å se professoren «in real life» som brenner for noe, har en effekt, og kan smitte over, sier han.

Det at studentene kunne være sammen med hverandre gjorde likevel at det gikk greit å ha all undervisning digitalt, mener han.

— Men når man ikke møter underviser, er det jo litt høyere terskel for å ta kontakt med dem direkte, sier han.