Rolf mistet sønnen til overdose - nå skal etterlatte som ham bli forsket på

— Det var et grusomt sjokk, men som også var ventet og fryktet, sier Rolf Birketvedt.

Sønnen Fridtjof begynte å ruse seg etter at han gikk ut av videregående skole. Etter endt skolegang ble han deprimert og fikk angst, forklarer faren.

— Han hadde trolig noen diagnoser i bunnen som aldri ble utredet ferdig.

Sønnen ruset seg på benzopreparater, før han etterhvert gikk over til cannabis og til slutt noen få omganger med heroin, ifølge Birketvedt.

Fridtjof ble dermed en del av en trist statistikk. Hvert år dør rundt 260 personer av overdose i Norge, og vi er nær toppen målt i antall overdosedødsfall per innbygger i Europa.

Til tross for den høye forekomsten av overdoser i Norge, har det blitt forsket lite på etterlatte av såkalte narkotikarelaterte dødsfall. Det kan forandre seg nå.

Les også: Å jobbe med sårbare mennesker er ikke for hvem som helst

Opplevde lite hjelp

Fredag deler Norges forskningsråd ut 888 millioner kroner til 83 ulike kompetanse- og samarbeidsprosjekter.

Se hele listen nederst i saken.

Ti av disse millionene skal gå til et prosjekt ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), som heter «Drug Death Related Bereavement and Recovery».

— Vi skal se på situasjonen for etterlatte etter narkotikarelatert dødsfall. Hvordan de mestrer livet og hvordan de fungerer. Og hva de etterspør av hjelp, sier professor Kari Dyregrov ved Institutt for velferd og deltaking ved HVL.

Hun leder prosjektet som allerede har kommet godt i gang med interne midler, men som nå får et betydelig løft.

Sorgen er ikke anerkjent.

Kari Dyregrov

Birketvedt opplever i etterkant av sønnens død at det er lite hjelp for etterlatte, og forteller at familien fortsatt er i dialog med Asker kommune om å få «kvalifisert hjelp til å takle sjokket og sorgprosessen vi er i».

— Det føles som om det er tre dager siden. Og jeg tror heller ikke det vil gå over innen ett år. Vi trenger langsiktig hjelp.

Les også: Hun var rusmisbruker i 18 år - nå er Rikke student ved OsloMet

Lite forskning

Dyregrov forteller at det har vært to internasjonale prosjekter som har sett på tematikken tidligere, men med over 50 dybdeintervju og 255 utsendte spørreskjema til foreldre, søsken, partnere og barn blir det norske prosjektet det mest omfattende i verden, ifølge Dyregrov.

— Hvorfor tror du denne tematikken har blitt forsket lite på tidligere?

— Dessverre tror jeg at det er en del stigma knyttet til rusavhengige. Og det stigmaet blir overført til de etterlatte, som gjør at de kanskje ikke får den hjelpen som for eksempel etterlatte etter et spedbarnsdødsfall mottar. Sorgen er ikke anerkjent, sier Dyregrov, og fortsetter:

— En annen ting å huske på er at dette er en sliten gruppe. Dette er etterlatte som har jobbet og slitt for den rusavhengige. Når dødsfallet skjer så står de ikke på barrikadene og roper (om hjelp, red.anm.). Det har de ikke energi til.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) mener man kan ikke være særlig stolte av overdosestatistikken i Norge. Hun er ikke sikker på hvorfor etterlatte har blitt forsket så lite på tidligere, men:

— Det er alltid slik at vi skulle ønske vi hadde gjort det tidligere, men nå gjør vi det i hvert fall nå. Og for etterlatte vil den kunnskapen vi opparbeider oss nå ha noe å si, sier Nybø.

Les også: Vi trenger å radikalisere sosialt arbeid

— Preget av moralisme

Et annet moment i forskningsprosjektet er hvordan institusjoner som helse, politi og sosialtjenester møter etterlatte i deres sorg.

Blant dem som skal delta er Kirkens Bymisjon. Som én av tre frivillige organisasjoner skal de være en del av en referansegruppe for prosjektet og skal delta videre når prosjektgruppen skal utarbeide tiltak basert på resultatene fra forskningen.

Assisterende generalsekretær Johannes Heggland er opptatt av at de skal avdekke «blindsoner».

— Dessverre er det en del stigma rundt dette. Hele rusfeltet har vært altfor preget av moralisme opp gjennom årene, og altfor lite kunnskapsbasert tilnærming. Forskning og kompetanse er med på å gi oss nye verktøy for å møte etterlatte, sier Heggland.

Birketvedt skal ikke selv delta i forskningsprosjektet, men er tydelig på viktigheten.

— Dette er et svært viktig prosjekt for de som kommer etter meg og blir etterlatte, sier Birketvedt.