Debatt ● fem ledere ved oslomet

Robotfusk - nye og gamle problemer

ChatGPT er åpent tilgjengelig, pratsom og kanskje litt skremmende – slik ny teknologi gjerne er. Men både problemene robotene skaper i utdanningssystemet og løsningene er mer velkjente enn vi tror.

Utforming av eksamensoppgaver og varierte vurderingsformer kan gjøre det mindre fristende - og vanskeligere - bruke en robot til å avlegge eksamen for en.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Å få eksamensbesvarelser fulle av chatbottekst som ikke reflekterer kandidatenes egne tanker og kompetanse er en frykt som deles av mange i høyere utdanning. For oss er det ikke like opplagt at dette er noe grunnleggende nytt som vil endre alt. Muligheten til å få andre til å skrive eksamen for deg, har alltid vært til stede. For oss som vurderer eksamensbesvarelser er det uansett vanskelig å avgjøre hvem som egentlig har skrevet teksten. Og selv i de sakene som først kan se ut som opplagt fusk, er det ikke gitt hvordan man skal bevise det, slik som NTNU erfarte da de nylig tapte forsøket på å bevise fusk i retten.

Vil chatbotene endre hverdagen på universitetene? På OsloMet har vi hittil ikke hatt noen formelle saker med mistanke om bruk av robotsvar. Dette beviser selvsagt ikke at bruk av chatboter ikke forekommer, kun at det ikke har vært avdekket tilfeller som har blitt tatt videre. Kan vi si at kommende robotfusksaker er fusk selv på en eksamen der alle hjelpemidler et tillatt? Ja, selvsagt: Det er aldri lov å presentere tekst du ikke selv har skrevet som din egen. Det gjelder enten det er en robot som har skrevet svaret, en velmenende onkel som har skrevet for deg, eller en kilde du siterer uten å oppgi hvem som har skrevet den. Saker om robotfusk bør behandles på lik linje med andre saker hvor det avdekkes at studenter ikke har skrevet eksamen selv. Samtidig er det lov å lære underveis i eksamensarbeidet, også av chatboter. Å vurdere tekster skrevet av chatboter kan være en nyttig øvelse.

Belyser avanserte chatboter en svakhet som allerede eksisterte i vurderingsarbeidet vårt? Å gi studentene en oppgave som er formulert som en tradisjonell skoleeksamensoppgave og be dem om å gjøre det hjemme, uten å samarbeide, har aldri fungert spesielt godt. Under pandemien økte omfanget av hjemmeeksamener, og antall fuskesaker ble femdoblet. Fuskesakene koster tid og ressurser for universiteter og høyskoler. Og viktigere: Å gå gjennom en fuskesak er en belastende situasjon for studenten, både hvis anklagen om fusk er rimelig og proporsjonal og hvis den ikke er det.

Løsning på fusk kan virke enkel: Vi må avsløre fusk og sanksjonere når vi oppdager det. Slik vi har stoppet plagiering før, bør vi stoppe robotfusk nå. Problemet er at avdekking og sanksjonering aldri har vært en patent løsning.

For det første er fuskesaker vanskelige å avdekke. For det andre er det i praksis vanskelig å trekke en klar grense mellom samarbeid og plagiering. Erfaring fra universitetspedagogiske kurs viser at selv underviserne er i tvil. For det tredje vil også sakene som avdekkes, og tilsynelatende er ubestridelig fusk, være vanskelige å få gjennom uten lange prosesser, slik våre undervisere tidligere har beskrevet. Vi skal fortsatt sanksjonere fusk der det er nødvendig, men må samtidig innse at rutinene for fuskesaker ikke kan bli helt enkle og smidige så lenge man også må sikre grundig dokumentasjon og studentenes rettsikkerhet.

Lenge før chatbotene kom har det vært grunn til å finne andre løsninger på fusk enn sanksjonering. Mye tyder på at vi må ta årsakene, ikke symptomene. Innsatsen bør først og fremst rettes mot å hindre at fusk fremstår som et dårlig, men fristende alternativ, ikke på å avsløre elendigheten etter eksamensinnlevering. Vurderingsformer som involverer refleksjon, tilbakemeldingssløyfer, personlige erfaringer og koblinger til arbeidslivet kan både motivere til å lære og gjøre det vanskeligere å plagiere chatboter og andre. Studenter som har tett kontakt med ansatte, som får tilbakemeldinger underveis og er fornøyde med læringsmiljøet lærer mer og henfaller sjeldnere til bevisst fusk. Bevisst fusk er ofte resultat av en opplevd håpløs situasjon med for eksempel stor arbeidsmengde, karakterpress og oppgaver studenten ikke ser hensikten med.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Chatboten gir deg svar hvis du ber dem beskrive barns språkutvikling, men den er ikke spesielt god hvis svaret også skal knyttes til egne erfaringer fra din praksis i barnehagen, videoen dere har sett i undervisningen og pensum for det aktuelle emnet. En løsning er derfor å lage mer kompliserte oppgaveformuleringer. Alternative vurderingsformer tydelig knyttet til læringsutbytte og som motiverer til jevn innsats gjennom hele semesteret, gir studentene en grunn til å lære. Varierte vurderingsformer gir mindre rom for robotfusk: Muntlig eksamen er et eksempel, og gir også muligheter for grupper som kan slite på skriftlige vurderinger, som studenter med dysleksi.

Å finne gode vurderingsformer som er mulige innenfor ressursene som er tilgjengelige, vil alltid være krevende. Chatbotene begrenser kanskje mulighetsrommet vårt enda mer og representerer en utfordring for universiteter og høyskoler. Men istedenfor å se det som en helt ny og ukjent utfordring, bør vi kanskje innse at robotene får frem en utfordring som alltid har vært der; at mange eksamensformer verken kan garantere for at det er studentens faktiske kunnskap som testes, eller stimulerer til dybdelæring.

De som virkelig har grunn til å frykte chatboter, er kanskje de som lever av å skrive eksamensoppgaver for andre. For dem er dette en reell trussel som trolig kommer til å ødelegge levebrødet. Men akkurat denne næringen som lever av å produsere eksamensfusk, er det ikke sikkert vi skal sørge over tapet av. For oss andre ligner utfordringene fremdeles på de vi allerede hadde: Hvordan kan vi finne måter å vurdere studentene våre på, som både gir en rettferdig vurdering og som gir dem grunn til å lære.

Signert av:

Av Nathalie Hyde-Clarke, Marius Lysebo, Kåre Rønn Richardsen, Finn Aarsæther (prodekaner for utdanning, OsloMet) og Silje Fekjær (prorektor for utdanning, OsloMet)

oslomet chatbot chatgpt meninger eksamensjuks debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS