Samler akademia for et digitalt krafttak
Ikt. Tiden har kommet for å ta de større strukturelle digitaliseringsgrepene på tvers av sektoren vår, skriver Ida Munkeby og Roar Olsen. Og alle skal med.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Digitalisering endrer samfunnet rundt oss, slik vil den også prege forskning og høyere utdanning de kommende årene. Kunnskapsdepartementet har gjennomført et grundig strategiarbeid i universitets- og høgskolesektoren. Resultatet har blitt en digitaliseringsstrategi for norsk forskning og høyere utdanning. Dersom strategien følges opp forventes bedre kvalitet og økt verdiskapning.
Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, skal på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet bidra til å realisere digitaliseringsstrategien. Units jobb blir å samle aktørene for å omgjøre strategien til handling. Arbeidet må være forankret hos de som skal gjøre jobben, og omfatte god brukermedvirkning. Derfor er det opprettet en styringsmodell med et Digitaliseringsstyre for høyere utdanning og forskning på toppen.
Vi ønsker medvirkning fra de som skal bruke digi-taliseringen i det daglige.
Ida Munkeby og Roar Olsen
I første rekke er det universitetene, høgskolene og forskningsinstitusjonene som selv må ta ansvar for digitaliseringen. Medvirkning når de nasjonale grepene skal tas blir derfor et viktig prinsipp i digitaliseringsarbeidet. Vi vil bidra til medvirkning gjennom arbeidsgrupper, behandling i fagutvalg og vedtak i det nyetablerte digitaliseringsstyret.
Digitaliseringsstyret består av toppledere fra et bredt utvalg av virksomhetene innenfor forskning og høyere utdanning. De fire breddeuniversitetene sitter i styret sammen med representanter fra andre universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, samt Statens lånekasse for utdanning, Norges forskningsråd og Norsk studentorganisasjon.
LES OGSÅ: Ida Munkeby blir leder i digitaliseringsstyret
Digitaliseringsstyret skal i henhold til formålet styrke digitaliseringen i sektoren.:
- Digitaliseringsstyret skal bidra til at sektoren har relevante, forankrede, forpliktende og realistiske digitaliseringsstrategier og mål. Styret skal gi råd om strategi og planer, inkludert virkemidler, styringsmodeller og finansiering.
- Digitaliseringsstyret skal bidra til bedre måloppnåelse og raskere gevinstrealisering gjennom raskere utvikling og innføring av nye fellestjenester samt raskere realisering av endringer i eksisterende fellestjenester. Styret skal tilrå prioriteringer, omfang og finansiering, samt beslutte styringsmodeller og utpeke styringsorganer.
- Digitaliseringsstyret skal bidra til bedre utnyttelse av ressurser og ny teknologi, blant annet gjennom å tilrå standardisering og endringer innenfor lov og forskrift, løsningsarkitektur, organisering og arbeidsprosesser, samt behandle satsingsforslag.
Vi ønsker medvirkning fra de som skal bruke digitaliseringen i det daglige! Slik medvirkning gir bedre forskning og utdanning og er avgjørende for at den ambisiøse digitaliseringsstrategien skal lykkes. Derfor vil agenda, sakspapirer og referater fra digitaliseringsstyret ligge åpent ute på www.unit.no. Her vil alle som er interessert kunne lese seg opp på saker som behandles og gi sine innspill gjennom beskrevne kanaler.
I tillegg til digitaliseringsstyret opprettes det fagutvalg for digitalisering innenfor henholdsvis forskning, utdanning, administrasjon, infrastruktur, arkitektur og informasjonssikkerhet. Disse settes sammen av fagledere, eksperter og representanter for brukerne. Fagutvalgene skal bidra i strategiske vurderinger og utarbeidelse av handlingsplaner innenfor sine områder. De har gjennom sin praksis overblikk over området, kan se helheten og peke ut veien framover. En faglig forankring vil gi beslutninger basert på brukermedvirkning, noe som vil være til beste for sektoren og samfunnet. Arbeidsgrupper med bred deltakelse fra institusjonene vil bli satt sammen for konkrete oppdrag og utredninger som skal behandles i fagrådene.
Unit vil også benytte seg av de eksisterende samarbeidsstrukturene som finnes, blant annet i regi av Universitets- og høgskolerådet (UHR). Fagforeningene er også en interessent. Dialogen med disse blir i hovedsak, i tråd med Hovedavtalens bestemmelser, håndtert på den enkelte institusjon. Samtidig kan det være grunn til å se nærmere på om det skal gjøres noen tiltak for å sikre god dialog med digitaliseringsstyret også. Spørsmålet ble luftet i det første møtet i styret, og vil bli fulgt opp videre. Vi behøver å få gode innspill til de veivalgene som skal gjøres innenfor digitalisering. Jo flere som bidrar, jo større er sjansene for å lykkes.
Tiden har kommet for å ta de større strukturelle digitaliseringsgrepene på tvers av sektoren vår. For å kunne realisere gevinstene må alle med på laget. Det er mange eksempler på vellykkede enkelttiltak, og institusjonene innenfor forskning og høyere utdanning har god erfaring med å samarbeide om felles tiltak og tjenester. Nå tar vi dette samarbeidet videre. Digitaliseringen gir åpenbare muligheter for bedre kvalitet, effektivitet og verdiskapning i forskning og høyere utdanning. Vi går spennende tider i møte.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!