Lærerprofesjonalitet – mer enn pedagogikk

Istedenfor å sette fagene opp mot hverandre er det av avgjørende betydning at alle fagmiljøer samarbeider til det beste for lærerstudentene, skriver RLE-seksjonen på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Publisert   Sist oppdatert

I en kronikk på Khrono 09.04. tar pedagogene Brit Steinsvik og Kirsten Thorsen opp interessante aspekter knyttet til den nye modulen med religion, livssyn og etikk i profesjonsfaget i femårig lærerutdanning. Det viktigste spørsmålet artikkelen reiser – og som Steinsvik og Thorsen dermed gir oss anledning til å belyse videre – er om lærerprofesjonalitet utelukkende er fundert i pedagogikk. I tillegg vil vi kommentere det de skriver om praktisk organisering av profesjonsfaget, og avslutningsvis peker vi på et aspekt som artikkelen ikke nevner, men som vi mener er svært relevant når det gjelder å sikre pedagogikken i lærerutdanningen, nemlig muligheten for å ta master i pedagogikk.

Dansk profesjonsforståelse: flerfaglig fundert. Angående forankring av lærerprofesjonalitet skriver Steinsvik og Thorsen blant annet:

«Å definere ut sentrale deler av kunnskapsgrunnlaget til pedagogikkfaget til RLE, dog under paraplyen profesjonsfag, bidrar til fragmentering av pedagogikkfaget og fratar faget en del av grunnlaget for å ha en sammenbindende funksjon i lærerutdanningen. Hybridfaget profesjonsfag slik det blir presentert i høringsforslaget med en «integrert» definert RLE enhet bidrar til at faget fremstår som uklart og bidrar allerede i planutviklingsfasen til en kamp om faglig posisjonering. Dette er et svært dårlig utgangspunkt for at faget skal ha en integrerende funksjon og bidra til sammenhenger i nye femårige grunnskolelærerutdanninger.»

Vårt ståsted er at det ikke er opplagt at generell lærerprofesjonalitet, dvs. den profesjonalitet som kommer i tillegg til kompetanse i de ulike skolefagene, bare skal funderes i pedagogikkfaget. I Danmark har man for eksempel lenge delt en slik profesjonskompetanse inn i en pedagogikkfundert og en filosofi/religion/idehistorie-fundert del. I 2008 innførte man et skille mellom «pedagogiske fag» og det nye emnet KLM (Kristendomskundskab, Livsoplysning og Medborgerskab). «Pedagogiske fag» og KLM skulle til sammen sørge for profesjonskompetansen. Gjennom reformen i 2013 ble dette videreført i det obligatoriske faget «Lærernes Grunfaglighed», som består av to «hovedområder» med atskilte eksamener: 1) et hovedområde som omfatter fire pedagogikkfunderte kompetanseområder under samletittelen «Pædagogik og lærerfaglighed», og 2) et filosofi/religion-fundert hovedområde med ett kompetanseområde, kalt «Almen dannelse», som er en videreføring av KLM. Interessant i vår sammenheng er at når man ser på kompetansemålene for de ulike komponentene, er det klart at «Almen dannelse» -komponenten krever en fagkompetanse som ikke kan dekkes av pedagogikk alene. Det står for eksempel:

De lærerstuderende skal kunne forholde sig til kristendommens og andre livsanskuelsers betydning for værdigrundlaget i en europæisk og en dansk kultursammenhæng. Desuden skal de forstå skolens dannelsesopgave i forhold til eleven som individ, borger i Danmark og i verden. Og endeligt skal de kommende lærere kunne forberede eleverne på at tage del i et samfund med ligeværd, åndsfrihed og folkestyre.

Istedenfor å sette fagene opp mot hverandre er det av avgjørende betydning at alle fagmiljøer samarbeider om å gi lærer-studentene den faglige og pedagogiske ballasten og danningen de trenger.

Halldis Breidlid
På vegne av RLE-seksjonen, HiOA

«Almen dannelse»-delen, som er motivert ut fra mye av det samme som den norske regjeringens ønske om en RLE-komponent, bl.a. flerkulturell og flerreligiøs kompetanse, har oppslutning fra ganske ulike politiske hold og kan ikke sies å være knyttet til en politisk særinteresse. Som daværende folketingsmedlem Rosa Lund, utdanningspolitisk talsperson for det venstreradikale og generelt religionskritiske partiet Enhedslisten, skrev da KLM-faget ble debattert i Danmark i 2012:

«I Enhedslisten er vi ikke ude på at føre kristendommen frem, vi er ej heller i gang med at nedprioritere de pædagogiske fag i uddannelsen. Helt simpelt vil vi bare gerne sikre, at der er et selvstændigt fag i læreruddannelsen med fokus på religionsforståelse, livsanskuelse, etik, filosofi og medborgerskab, så fremtidens lærere bliver i stand til at skabe rum for barnets/det unge menneskes udvikling – både fagligt, personligt, socialt og værdimæssigt.»

Et større profesjonsfag, men ikke mindre pedagogikk. Steinsvik og Thorsen tar også opp den praktiske organiseringen av og selve termen «profesjonsfaget». De hevder at denne nye benevnelsen «er med på å tilsløre at vitenskapsfaget pedagogikk rammes ved at 15 studiepoeng nå skal tilhøre RLE». Men det er ikke større grunn til uro over dette nå enn da den da den nye grunnskolelærerutdanningen ble innført høsten 2010. Da ble pedagogikkfaget (30 stp.) erstattet av et nytt fag med ny benevnelse, nemlig Pedagogikk og elevkunnskap (PEL), et fag som også skulle inkludere organisering av bacheloroppgaven og andre fagperspektiver (derav økning til 60 stp.). Fra og med 2010 har det altså ikke vært snakk om et rent pedagogikkfag, langt mindre et rent «vitenskapsfag pedagogikk». Det synes som om man innenfor det pedagogiske fagmiljøet i stor grad har forholdt seg til PEL som en fortsettelse av det tidligere pedagogikkfaget, til tross for at dette faktisk ble avløst av et mer sammensatt PEL for seks år siden. I den nye femårige lærerutdanningen er ikke lenger bacheloroppgaven lagt til PEL, men til studiefagene. Når RLE-modulen på 15 stp. «trekkes fra» profesjonsfaget på 60 stp., står pedagogikk igjen med 45 stp. Dette er nøyaktig det samme antall studiepoeng som pedagogikk har hatt siden 2010. At det er lagt inn en 15 stp. RLE-modul innen profesjonsfaget, tar altså ikke vekk et eneste studiepoeng fra pedagogikk. RLE modulen «rammer» således ikke «vitenskapsfaget pedagogikk», men styrker som tvert imot profesjonsprofilen.

Viktigere med master-mulighet i pedagogikk. Istedenfor å sette fagene opp mot hverandre er det av avgjørende betydning at alle fagmiljøer samarbeider om å gi lærerstudentene den faglige og pedagogiske ballasten og danningen de trenger for å møte de mangfoldige utfordringene i framtidas skole. Derfor mener vi i RLE-seksjonen også at pedagogikk-miljøet i lærerutdanningen bør argumentere tungt for at lærerstudenter i den nye 5-årige masterutdanningen skal få mulighet til å ta master i pedagogikk, eventuelt spesialpedagogikk. Dette har vært trukket fram i mange debatter og synes for oss å være et mye viktigere slag å vinne enn 15 studiepoeng med RLE-komponenter – i et profesjonsfag som opplagt omfatter mer enn pedagogikk.