storm mot rektor mohn

Rister på hodet av fokus på styreverv: — Helt urimelig

Rektor Klaus Mohn er oppgitt over støyen meningene og styrevervene hans har ført til. — Dette er helt urimelige mistanker, mener han.

Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger er tydelig på at styrevervene hans overhodet ikke rokker ved kredibiliteten hans som rektor ved Universitetet i Stavanger.
Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger er tydelig på at styrevervene hans overhodet ikke rokker ved kredibiliteten hans som rektor ved Universitetet i Stavanger.
Publisert Oppdatert

vI begynnelsen av mai gikk rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, ut i Stavanger Aftenblad og advarte politikerne mot å lytte til oljeindustriens egen redningsplan i forbindelse med koronapandemien.

I innlegget nevnte han ikke noe om sine to styreverv, ett i T.D. Veen og ett i Nysnø, som er to selskaper som jobber for investeringer i bærekraftige og klimavennlig prosjekter. Dette fikk flere til å reagere, men Mohn selv rister på hodet av kritikken.

— Hvis jeg har forstått mistankene mot meg riktig, så er det en oppfatning av at jeg forfekter mitt syn på saken i dagspressen for at disse selskapene og jeg personlig får direkte fordeler av dette. Dette er selvsagt helt urimelige mistanker. Det grenser til … Ja, jeg får kanskje stoppe der, sier Mohn til Khrono.

Dette mener han

Som en følge av koronakrisen, der oljeforbruk og oljepris har blitt drastisk redusert, har en samlet oljeindustri, med bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass i spissen, foreslått en snarlig akselerasjon av skattefradragene for å kunne opprettholde driftigheten innenfor oljeindustrien gjennom den pågående krisen.

I sin kommentar i Aftenbladet forteller Klaus Mohn om et skatteregime som har vært en suksessoppskrift for norsk oljepolitikk, der stabilitet i skattesystemet har tatt bort usikkerhet rundt reguleringen og lagt til rette for forutsigbare rammevilkår.

Mohn peker på at når det tidligere har vært ekstraordinært gode tider og enkelte politikere har tatt til orde for å skjerpe skattene, har oljenæringen reagert med vantro.

— Men styresmaktene har stått imot, og latt selskapene nyte godt av de gode tidene. Og godt er det, skriver Mohn i kommentaren sin.

Når oljeindustrien nå ber om at skatteregimet endres, mener rektoren at dette er noe politikerne ikke bør lytte til.

— Man skulle tro at hensynet til stabilitet var like viktig når tidene ikke er så gode, men slik er det ikke. Når det er motvind, er vegringen mot justering av skattemessige rammevilkår vesentlig mindre fra næringen sin side. Politikerne bør la skattesystemet være i fred og overlate håndteringen av krisen til selskapene, skriver Mohn blant annet.

Stor debatt

Mohn, som er professor i petroleumsøkonomi og tidligere sjeføkonom i daværende Statoil (nå Equinor), kommer også med flere innspill og forslag til hvordan oljenæringen bør forholde seg til den pågående krisen.

— Spørsmålet er om olje- og gassnæringen bare skal sitte rolig på se på, eller om man skal utnytte situasjonen til å sette fart i omstillingen som de fleste er enige om at man vil trenge på litt sikt, skriver UiS-rektoren i innlegget, som kan leses i sin helhet her.

Mohns tanker om skatteregimet har skapt stor debatt i Stavanger Aftenblad de siste ukene. Administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Harald Minge, og Stavanger-mannen Arild Nystad, som har 45 års erfaring fra petroleumsindustrien og bakgrunn fra blant annet Oljedirektoratet, er blant dem som ha reagert kraftigst.

Mohn ser konspirasjon på høylys dag. Dette må være sterk kost for tusenvis av ansatte og deres familier som mister jobbene framover dersom vi ikke gjør en slik justering.

Arild Nystad, kritiker

Førstnevnte mener at Mohn uttaler seg i egenskap av å være rektor ved Universitetet i Stavanger, og at budskapet hans således oppfattes som universitetets offisielle holdning. Mange synes det er synd at UiS fremstår slik, mener Minge.

Nystad, som ved flere anledninger har gitt full tilslutning til oljeindustriens ønsker om midlertidige skattejusteringer, sier blant annet følgende til Stavanger Aftenblad:

— Mohn ser konspirasjon på høylys dag. Dette må være sterk kost for tusenvis av ansatte og deres familier som mister jobbene framover dersom vi ikke gjør en slik justering.

Klaus Mohn har også fått kritikk for ikke å ha vært åpen om at han har styreverv i de to såkalte omstillingsvennlige selskapene; T.D. Veen og det statlig eide Nysnø.

Mohn får 150.000 kroner i honorar for hver av disse vervene, men understreker overfor Khrono at han utover dette ikke har noen økonomiske interesser i noen av selskapene.

Kritikken kommer blant annet fra advokat Sigurd Knudtzon, som mener at Mohn burde opplyst om styrevervene sine i forbindelse med kommentaren som startet hele debatten.

Har også fått støtte

Det skal også nevnes at rektor Mohn ikke bare har fått kritikk for kommentaren sin i Aftenbladet. Tre styremedlemmer ved Universitetet i Stavanger, Tom Hetland, Cathrine Sønvisen og Svein Erik Tuastad, er blant dem som støtter Mohn.

De reagerer blant annet på Stavanger Aftenblads dekning av saken, og poengterer dessuten at Mohn lojalt har fulgt opp innspill fra både styret og organisasjon når han griper fatt i temaer som har med grønn omstilling å gjøre, også i den offentlige debatten.

Også Høyre-mann John Peter Hernes, som er gruppeleder for Stavanger Høyre, reagerer på det han mener er «oppkonstruert kjeft» mot Mohn.

— Det er uheldig at Aftenbladet mistenkeliggjør en samfunnsaktør som Klaus Mohn fordi han har noen roller i det virkelige liv, skriver Hernes i et debattinnlegg, som presiserer at han ikke deler Mohns syn når det gjelder endring av skatteregimet til oljenæringen.

Professor i debatt med næringslivsforening

Professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen støtter også Mohn. Nicolaysen er professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved UiS. Han er også preses i Vitenskapsakademiet i Stavanger, og stiller ifølge Aftenbladet seg bak Hernes´ innlegg. Nicolaysen reagerer på at Næringsforeningen i Stavanger har vært kritisk til Mohn, og mener foreningen legger lokk på debatt og prøver å styre hva som skal være akseptable meninger. Harald Minge i Næringsforeningen reagerte da Mohn advarte mot å lytte til oljeindustriens redningsplan om oljeskatt.

– Kunnskapsdepartementet vil nok passe på at deres universitetsrektorer ikke går over noen strek. Rektor Mohn er en høyt respektert fagperson og leder og en markert og tydelig debattant. Vi har en lovpålagt plikt om å bidra i formidling og offentlig opplysning. Det gjør Mohn i betydelig grad. Han har alt satt seg i respekt nasjonalt mellom akademikere, og han legitimerer derfor at vi alle kan delta i offentlig ordskifte, sier Nicolaysen til Aftenbladet.

Han sier at det vesentlige er at verken Næringsforeningen eller noen andre skal være et meningspoliti for UiS.

– Nicolaysens logikk er at når næringsforeningen deltar i debatten, så legger vi lokk på den, er meningspoliti og tvinger folk til å mene det samme som oss, hvordan enn dette måtte utøves, svarer Minge til Aftenbladet.

Han viser til at foreningen står bak svært mange arrangement i løpet av et år, og at de har 26 ulike komiteer som blant annet kommer med innspill til styret og diskuterer næringspolitikk.

— Alt dette er basert på takhøyde og mangfold

— Hver gang Næringsforeningen skal delta i debatt, så oppfatter de det slik at de skal sjikanere og mistenkeliggjøre meningsmotstanderne. Det oppfatter ikke jeg som «takhøyde og mangfold», skriver Nicolaysen i en melding til Khrono.

Da daværende UiS-rektor Marit Boyesen gikk inn i styret i Næringsforeningen i 2016, ytret Nicolaysen seg kritisk mot dette, nettopp på grunn av mulige bindinger som kunne oppstå og med tanke på hennes uavhengighet som rektor.

Oppgitt over støyen

Klaus Mohn sier til Khrono at han aldri vurderte å opplyse om vervene sine i T.D. Veen og Nysnø i forbindelse med artikkelen sin i Aftenbladet.

Jeg har også grepet meg selv i å fundere litt over hvilke reaksjoner som hadde kommet dersom jeg hadde landet på motsatt synspunkt i kommentaren min. Hadde kritikerne brukt like mye tid på dette da?

Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger

— Disse vervene er noe som er allmenn kjent, og som har vært omtalt både her og der, blant annet i Stavanger Aftenblad, flere ganger tidligere. Det står i cv-en min og i andre offentlige dokumenter, sier Mohn.

Han legger ikke skjul på at han er noe oppgitt over all støyen kommentaren hans har ført til i ettertid, og det at selve saken har fått mindre fokus. Den største misforståelsen, mener han, er at han har misbrukt sin rolle som rektor og at han har frontet Universitetet i Stavangers syn på saken.

— UiS har ingen offisielle holdninger til dette. Jeg er rektor og faglig leder for et stort og variert felleskap med bredt mangfold. Da burde det være opplagt at jeg kan gå ut og mene noe om for eksempel dette temaet uten at det skulle skape så mye rabalder, sier Mohn.

— Hva hvis jeg hadde ment motsatt?

Han påpeker at dersom han for eksempel hadde uttalt seg i kraft av å være styremedlem i en privateid bedrift, og for eksempel hatt som formål å påvirke politikken i kraft av det, hadde saken stilt seg annerledes.

— Jeg har også grepet meg selv i å fundere litt over hvilke reaksjoner som hadde kommet dersom jeg hadde landet på motsatt synspunkt i kommentaren min. Hadde kritikerne brukt like mye tid på dette da, spør rektoren retorisk.

— Meningene mine om at skatteregimet i oljenæringen ikke bør endres, kommer jeg med i kraft av min kompetanse om norsk økonomi og hvordan ulike næringer bør reguleres. Jeg er jo heller ikke alene om å ha disse meningene, langt ifra, understreker Mohn.

Når det gjelder styrevervene sine i T.D. Veen og Nysnø, er rektoren klar på at disse overhodet ikke rokker ved kredibiliteten hans som rektor for Universitetet i Stavanger.

— Vi, og da snakker jeg om UiS som organisasjon, liker å tro at vi skal ha tett kontakt med næringslivet og samfunnet rundt oss. Gjennom disse styrevervene ligger det dessuten et engasjement og et ønske om å utgjøre en forskjell, ved å tilby min erfaring og kompetanse fra akademia til noen som faktisk etterspør den. Samtidig, hvis man snur på det, så tar jeg selvsagt med meg impulser og erfaringer som jeg kan utnytte i jobben min som rektor og faglig leder, sier Mohn til Khrono.