Et alternativ til Plan S: Plan R
Open Access. Her følger et forslag som adresserer, ikke bare åpen tilgang, men flere av problemene med dagens system; et alternativ som er rimelig, raskt, åpent, enkelt og rettferdig, og med adekvat kvalitetssikring, skriver Steinar Risnes.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Vitenskapelig publisering har gått fra å være styrt av vitenskapen/forskerne til å bli styrt av en kommersiell forlagsindustri. Dette er problematisk, både økonomisk og faglig. Dagens system for publisering av forskningsrapporter er kostbart, langsomt, lukket, komplisert og urettferdig.
Behovet for og ønsket om forandring er stort, men systemet er så innarbeidet og inngripende at det kan synes vanskelig å endre. Vitenskapen er blitt gissel i en struktur den selv har skapt, og som det er vanskelig å slippe bort fra. Et hovedankepunkt mot dagens system er at forskningen som publiseres i de tradisjonelle vitenskapelige tidsskriftene ikke er åpent tilgjengelig, men befinner seg bak en betalingsmur. Enten må leserne betale, for enkeltartikler eller via institusjonsabonnement, eller så må forfatterne betale ved publisering.
Her er et forslag (...): Det innebærer etablering av egne publiseringsplattformer utenom de tradisjonelle tidsskriftene.
Steinar Risnes
EU, med støtte fra Norge, vil bruke tvang for å få publisering av forskningsrapporter over på et system med åpen tilgang, den såkalte Plan S. Dette skal oppnås ved å kreve at etter 1. januar 2020 kan forskning som er finansiert av dem bare publiseres i «open access»-tidsskrifter. Planen møter motstand både fra tidsskrifter og forskere. Alternativer har vært etterspurt. Her følger et forslag som adresserer, ikke bare åpen tilgang, men flere av problemene med dagens system; et alternativ som er rimelig, raskt, åpent, enkelt og rettferdig, og med adekvat kvalitetssikring. Det innebærer etablering av egne publiseringsplattformer utenom de tradisjonelle tidsskriftene.
● Det etableres web-servere, institusjonelle, nasjonale eller regionale, der forskningsrapporter kan lastes opp og publiseres. Web-servernes seriøsitet og kvalitet garanteres av ansvarlige enheter, f.eks. universitet eller nasjonalt forskningsråd.
● Rapporter kan være av ulik type, innretning og lengde. Regler for oppsett og formatering skal være generelle, liberale og fleksible. For å forenkle formateringen, kan tabeller og figurer komme til slutt, etter tekstdelen. Manuskripter lastes opp som PDF- eller Word-filer. Word-filer kodes til PDF av et iboende program. Datafiler kan lastes opp separat.
● Som kvalitetssikring skal et manuskript støttes av minst én navngitt forsker valgt av forfatteren/forfatterne selv. Støttende forskere skal innestå for at manuskriptet oppfyller kravene til publisering, hva gjelder innhold, presentasjon og reproduserbarhet. De kan vedlegge kommentarer som informasjon til redaktørene (se under), men disse skal ikke publiseres. Støttende forskere skal være uten bindinger til forfatteren/forfatterne, dvs. uten medforfatterskap og uten tilhørighet til samme avdeling eller forskningsgruppe. Manuskriptstøtten skal være basert på en grundig vurdering av manuskriptet og på en direkte dialog med forfatteren/forfatterne. Den bør ha en meritterende verdi og ev. gis en rimelig honorering.
● Forfatteren/forfatterne og støttende forsker(e) bør være registrert i et forskerregister, f.eks. Orcid, og må være tilknyttet institusjoner/foretak av adekvat internasjonal standard der faglig/vitenskapelig kompetanse blir vurdert ved ansettelse. For unge, ikke-meritterte forskere uten en slik registrering eller tilknytning, er det tilstrekkelig at støttende forsker(e) har det.
● Som en ytterligere sikring av kvalitet, og for å luke ut useriøse bidrag, skal manuskriptene
kontrolleres av noen få kompetente og betalte redaktører ansatt på åremål (1-3 år). Det er bare vitenskapelig standard som skal vurderes, ikke arbeidets viktighet. Redaktør-/redaksjonsnivået skal også kontrollere autentisiteten til forfatterne og støttende forsker(e), samt habiliteten til sistnevnte. Det må vurderes om helserelatert forskning skal underkastes ekstra kontroll.
● Forfattere må betale et rimelig publiseringsgebyr som bidrag til drift og vedlikehold av systemet, som skal være nonprofit, f.eks. i størrelsesorden kr. 1.000‒3.000 per akseptert artikkel. Restfinansiering skal ytes av ansvarlig myndighet.
● Alle artikler skal være fritt tilgjengelige og nedlastbare på Internett, med en internasjonal lisens, fortrinnsvis Creative Commons CC-BY.
● Etter publisering skal artikkelen kunne kommenteres av andre forskere under fullt navn. De bør være registrert i Orcid. Kommenterende forskere skal også kunne gi en vurdering av artikkelen på en skala, f.es. 1‒5, 1‒6 eller 1‒10. Dette vil kunne bidra til en differensiering av artiklene og lette synliggjøringen av de viktigere artiklene. På bakgrunn av andre forskeres kommentarer, kan forfatteren laste opp en revidert versjon av artikkelen. Det må tydelig fremgå at den er revidert. En revidert artikkel skal også kunne kommenteres.
● Artiklene må indekseres og være søkbare i sentrale systemer, som f.eks. Web of Science, Scopus og Google Scholar, og bør også kunne knyttes til informasjon om antall lesninger, nedlastninger, siteringer og ev. vurderinger.
● Artikler kan knyttes til internasjonale integreringsystemer for data og litteratur, f.eks. Scholix.
● Hver artikkel gis en digital identitet i et omforent internasjonalt system, f.eks. DOI («digital object identifier»), som er en slags strekkode for digitale dokumenter.
● Den enheten som drifter serveren, skal også sikre dublerende lagring av artiklene, både digitalt og på papir.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!