Debatt ● Stig S. Frøland
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Lekkasje av farlige mikrober som følge av laboratorieuhell er langt hyppigere enn mange er klar over, skriver sakprosaforfatter og professor.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den pågående debatten om covid-19-virusets opprinnelse — zoonose eller laboratorielekkasje — reiser en viktig problemstilling utover spørsmålet om pandemiens bakgrunn: trusselen fra risikofylt forskning med virus og andre mikrober.
Lekkasje av farlige mikrober som følge av laboratorieuhell er langt hyppigere enn mange er klar over. Slike uhell som ikke sjelden fører til infeksjoner, vil trolig spille en stadig viktigere rolle i tiden fremover. Statistikken fra de senere år er skremmende.
I USA ble det for perioden 2009—2015 rapportert 749 laboratorieuhell i arbeidet med farlige mikrober. I perioden 2020—2021 er det rapportert 94 laboratorieuhell i verden hvor 309 personer ble rammet av infeksjoner med i alt 51 ulike mikrober. Åtte tilfeller endte dødelig. Flertallet av disse laboratorieuhellene — omkring 80 prosent — skyldtes menneskelig svikt. Teknologisk svikt, for eksempel i ventilasjonssystemer og andre sikkerhetsmekanismer kan også være årsaken.
Flertallet av disse laboratorieuhellene — omkring 80 prosent — skyldtes menneskelig svikt.
Stig S. Frøland
Risikoen for laboratorieuhell og infeksjonsfare har ført til at en rekke sikkerhetstiltak er blitt innført i laboratorier som arbeider med mikrober. Hvor strenge tiltakene bør være, avhenger av hvor farlig mikroben er. Laboratorier rangeres i fire sikkerhetsnivåer («biosafety levels» eller BSL); på det høyeste nivå (BSL-4) arbeides med farlige mikrober som Marburg-virus og andre eksotiske virus som man verken har vaksiner eller medikamenter mot.
Men disse sikkerhetsbestemmelsene har altså ikke hindret et økende antall laboratorieuhell med til dels alvorlige følger. Uhellene skjer på alle BSL-nivåer, også de høyeste. En vesentlig årsak er at flertallet, som nevnt, skyldes menneskelig svikt. Det er anstrengende å arbeide i høysikkerhetslaboratorier, som er kostbare i drift og krever stadig vedlikehold.
Dette betyr at også høysikkerhetslaboratorier der det arbeides med farlige mikrober, representerer en betydelig risiko for samfunnssikkerheten. Verden har allerede sett skremmende eksempler på dette. I 1979 lekket store mengder sporer av anthrax (miltbrann) ut fra et laboratorium i Sverdlovsk i Sovjetunionen på grunn av en svikt i vedlikeholdet av ventilasjonssystemet. Resultatet var et stort antall tilfeller av smitte i befolkningen med antall dødsfall mellom 100 og 600.
Laboratorielekkasje av farlige mikrober vil trolig bli en økende trussel i tiden fremover, med alvorlige infeksjonsproblemer, epidemier og i verste fall pandemier som følge. En av årsakene til dette er at det er blitt bygget flere og flere høysikkerhetslaboratorier rundt i verden. I 2021 kjente man allerede til 59 BSL-4-laboratorier. Antallet BSL-3 laboratorier er ukjent, men utvilsomt langt høyere.
En annen viktig årsak til at lekkasje av farlige mikrober kan få alvorligere følger enn tidligere, er at visse former for risikofylt forskning er blitt stadig vanligere i de senere år, særlig innen virologi. Det dreier seg om såkalt gain-of-function-research (GOFR), det vil si forskning hvor man søker å øke en mikrobes virulens (sykdomsfremkallende evne) og/eller dens smittsomhet.
Hensikten med GOFR er angivelig å muliggjøre utvikling av vaksiner og medikamenter mot for eksempel virus som man frykter kan forårsake alvorlige epidemier i fremtiden. Men resultatet av slike eksperimenter vil være at man skaper nye og farligere mikrober som øker problemet med laboratorielekkasjer. GOFR er derfor svært kontroversiell inne forskningsverdenen.
Mange forskere mener at denne typen forskning bør unngås og i hvert fall må underkastes streng kontroll. Tilhengerne av GOFR mener at slik kontroll vil være en alvorlig hindring for forskning som er nødvendig for å kunne møte nye pandemitrusler.
GOFR-debatten startet i 2012 da to forskergrupper rapporterte at de hadde økt smittsomheten av et fugleinfluensavirus slik at det nå ved luftsmitte lett kunne infisere ildere. Siden dette innebar at også andre pattedyr som mennesket lett kunne infiseres med dette viruset som har en dødelighet på 60 prosent, skapte disse rapportene sterk bekymring i forskerverdenen. Man fryktet at ondsinnede aktører som terrorister kunne utnytte det endrede viruset som biovåpen, eller at det kunne lekke ut fra laboratorier og utløse omfattende epidemier.
Etter en treårsperiode i 2014—2017 med forbud i USA mot slik forskning, innførte man et regelverk for kontroll av GOFR. Dette er imidlertid alt for snevert og har vært lite effektivt.
Risikoen ved GOFR er stadig økende på grunn av de enorme fremskrittene i bioteknologi og det som kalles syntetisk biologi, hvor man har utviklet metoder for omfattende manipulering av arvestoffet hos blant annet virus og slik radikalt kan endre egenskapene. Syntetisk biologi gjør det til og med mulig å syntetisere helt nye mikrober, som kan ha langt farligere egenskaper enn naturlig forekommende. Den dystre realiteten er at en virusforsker som driver GOFR i dag kan bli en moderne utgave av Viktor Frankenstein, forskeren som i Mary Shelleys klassiker fra 1818 skapte et uhyggelig monster i laboratoriet.
Den dystre realiteten er at en virusforsker som driver GOFR i dag kan bli en moderne utgave av Viktor Frankenstein, forskeren som i Mary Shelleys klassiker fra 1818 skapte et uhyggelig monster i laboratoriet.
Stig S. Frøland
Mens de aller fleste forskere som driver GOFR, utvilsomt har respektable motiver, er det også en realitet at slik forskning kan utnyttes til fremstilling av biologiske våpen til både militære og terroristiske formål. Det er grunn til å anta at dette allerede foregår.
Den økende trusselen fra laboratorielekkasje av farlige mikrober gjør det uomgjengelig nødvendig å få på plass en langt mer effektiv kontroll av virksomhet og sikkerhet i laboratorier som arbeider med farlige mikrober. Men dette er en enorm utfordring, både i vestlige demokratiske land og særlig i andre deler av verden, hvor høysikkerhetslaboratorier bygges i land med ustabile eller udemokratiske regimer.
Det er også helt nødvendig å få etablert effektive tiltak for kontroll og overvåking av risikofylt GOFR. Men selv i USA hvor GOFR-debatten først og fremst pågår, er dette en betydelig utfordring, siden motkreftene mot økt kontroll er sterke. Et lovforslag som snart vil bli behandlet i Kongressen, gir imidlertid et visst håp om at et nytt og mer effektivt kontrollsystem for GOFR vil komme på plass. Dette vil forhåpentlig være en inspirasjon også for andre stater.
