Styret usikre på «OsloMet»

Debatten om hva Høgskolen i Oslo og Akershus skal hete den dagen de blir universitet, har pågått lenge. Over 80 navn har blitt diskutert og høgskolen hadde i juni år betalt om lag en million kroner til Burson Marsteller for bistand i navneprosessen.

Allerede i april i år gikk rektor Curt Rice ut og fortalte at hans favoritt var OsloMet (Oslo Metropolitan University).

Les også: OsloMet er rektors favoritt

I juni i år diskuterte høgskolens styre tre finalenavn: Aker universitet, Universitetet Nova og OsloMet. Et flertall av styrets representanter sluttet seg til rektors favoritt, om enn ikke med stor begeistring.

Universitet i 2018

Les også: Styret positive til OsloMet

I går, torsdag, gikk rektor Curt Rice ut i et innlegg i Khrono og fortalte at han nå endelig kun vil fremme ett navneforslag til høgskolestyret i møtet i desember: «OsloMet - Storbyuniversitetet», dersom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sitt styre godkjenner høgskolens søknad om å bli universitet. En komite har allerede anbefalt NOKUT å godkjenne høgskolens søknad om å bli universitet og Rice satser på at han kan ønske studenter velkommen til OsloMet fra høsten 2018.

Les også: Fikk ja fra ekspertgruppe til å bli universitet

Khrono har snakket med høgskolens 11 styrerepresentanter om navnet og skepsisen er stor.

— Jeg er ikke for OsloMet, kan man si. Av de tre navneforslagene støttet jeg Aker, sier styremedlem og ansattrepresentant Tatjana Radanovic Felberg, og legger til:

— Det er noe med at vi lingvistisk skal bruke eget språk, og så oversette navnet i etterkant.

Vil foreslå å ikke vedta

Anton Havnes viser til at han etter hvert ga sin tilslutning til OsloMet under styrets drøfting av saken i juni i år, men er blitt mer skeptisk..

— Jeg var veldig i tvil, og er vel enda mer i tvil nå som jeg har sett reaksjonene. Jeg tror det er verdt å ta seg litt tid og tenke gjennom det en gang til, sier ansattrepresentant og professor Anton Havnes

Og han viser til fire grunner:

— Det er ikke et norsk navn. Av dem dere har snakket med er det ingen som aktivt har støttet navnevalget, mens det tvert imot er ganske mange som har ytret seg kritiske til det. Og det fjerde er at de kritiske røstene har vært ganske kraftfulle. Summen av det er slik jeg tolker det at det er uheldig å ta et slik navn uten å tenke over det en gang til, sier han, og legger til:

— Jeg kommer nok til å foreslå å ikke vedta OsloMet på styremøtet.

I mangel på noe bedre

Verken Gunnar Melgaard eller Torger Ødegaard, som begge er eksterne styrerepresentanter, er spesielt begeistret for OsloMet, men har heller ikke sett noen bedre forslag.

— Vi kunne godt tatt en runde til på det, men da hadde det måttet komme nye forslag på bordet, sier Melgaard.

— Jeg synes det klinger bedre internasjonalt enn lokalt, men jeg har ikke noe bedre forslag. Og det har vært en veldig omfattende prosess, mange har kunnet spille inn. Jeg synes ikke det har kommet andre forslag som utmerker seg, det synes jeg ikke, sier Ødegaard, og legger til:

— Det blir å ta det beste man kunne komme på.

• Les også: PR-eksperter uenige om OsloMet er et godt navn

Ingrid Ruud Knutsen heller mot det samme.

— Det jeg sa i juni, og som jeg står for, er at vi ikke har hatt noe alternativ som har vært godt. Da det i sin tid bli HiOA syntes jeg heller ikke at det var så godt, men man blir vant til mye, sier hun, og legger til at hun er enig i Rice' rasjonale om at «metropolitan» passer for HiOA etter hvilke type institusjoner andre metropolske universiteter er.

Foretrukket noe med profesjon

Styremedlem Shahzad Asghar Rana har ikke noen formening før styremøtet 15. desember, og var ikke til stede da styret stilte seg positive til OsloMet i juni.

Styreleder Trine Syvertsen understreker at det er greit at de andre styremedlemmene uttaler seg, men ønsker ikke selv å uttale seg den ene eller andre veien før styrebehandlingen.

— Problemet er at vi ikke er det eneste universitetet i Oslo. Men hvis kravet er at vi skal ha et navn som er godtagbart på norsk, så vil jeg heller at vi kan si at vi kan hete Storbyuniversitetet, men likevel bruke det engelske OsloMet-navnet til daglig, sa Syvertsen under møtets gjennomgang av navnesaken i juni i år.

Og da hun oppsummerte debatten den gang:

— Sånn som situasjonen er nå, så har ikke Nova noen stor støtte i styret. Det som har størst støtte er OsloMet - noen på Aker, sa hun.

Ansattrepresentant og dosent Bjørn Smestad synes ikke OsloMet er et spesielt godt navn, foreløpig.

— Jeg skal lese sakspapirene nøye. Vi har jo diskutert det tidligere, jeg ville jo foretrukket noe med profesjon, Oslo Profesjonsuniversitet har jo vært en del fremme tidligere. OsloMet klinger ikke så godt for meg, sier han.

Spent på Språkrådet

Envy Aleksander Frogset er studentrepresentant og vil i utgangspunktet ikke uttale seg, «men personlig er jeg ikke begeistret» sier han til Khrono.

— Har du noe bedre alternativ?

— Nei, det har jeg ikke.

Ingvild Straume sier nå som i juni at hun er positiv til OsloMet, men ser frem til styrebehandlingen. Studentrepresentant Sunniva Myrene Braaten mener at et navn er noe man venner seg til uansett, og at man uansett ikke kan tilfredsstille alle.

— Jeg er spent på å se hva Språkrådet mener nå. Det er viktig med et språklig godt navn, som kan godkjennes av Språkrådet, sier hun, og legger til:

— Utover det er det viktigst at man fyller det med godt innhold. Vi skaper innhold til navnet.

— Skal følge gjeldende skriveregler

Seksjonssjef Kristin Solbjør i Språkrådet sier til Khrono at OsloMet er et dårlig navn fordi det bryter med norske skriveregler og norsk navnelagingstradisjon.

— «Met» er ikke et norsk ord, og skrivemåten «OsloMet», med en stor M midt i ordet, bryter åpenbart med skrivereglene, sier hun, og fortsetter:

— Vi har spilt inn synspunktene våre på navnet i flere omganger, dessverre uten at institusjonen har tatt innover seg hvor problematisk navnet er.

• Les også: OsloMet - rektors favoritt

Solbjør forteller at navn på statlige institusjoner skal følge gjeldende skriveregler.

— Rutinene for navnelaging i staten slår derfor fast at Språkrådet skal konsulteres når navnet lages. Men hvis institusjonen ønsker å ha et navn som er språklig dårlig eller bryter med skrivereglene, har ikke Språkrådet vetorett eller sanksjonsmuligheter.

Vil av og til ikke uttale seg

Curt Rice har selv doktorgrad i lingvistikk fra University of Texas at Austin.

— Er du enig med Felberg i at man bør ta utgangspunkt i det lokale språket, og så oversette seg ut i verden?

— Jeg har ikke tenkt å føre noen diskusjon med styremedlemmer i Khrono, svarer Rice, to ganger.

På spørsmål om hva han mener om Braatens argument om at det viktigste er hva man fyller det nye navnet med, kommenterer Rice heller:

— Jeg har veldig mange fornuftige styremedlemmer, og jeg kan konstatere at du har snakket med ett av dem.

Han viser videre til at styret etter diskusjonssaken i junimøtet viste et flertall for å ta OsloMet videre, og at det er derfor han nå kun fremmer ett navneforslag.

— Den andre grunnen er at når jeg fremmer en sak for styret er det min jobb å lande saken og gi et helt konkret og tydelig forslag, sier han.

— Hva om styret vil ha et annet navn?

— Jeg vil ikke forskuttere styrets behandling av saken.

Rice har fulgt debatten noe på Twitter:

— Det er kjempefint med engasjement, det setter jeg pris på, og jeg er trygg på den gode debatten vi har hatt om navnet de to siste årene. Og det er den kandidaten som best tilfredsstiller kriteriene som ble satt i utgangspunktet, jeg nå har foreslått, sier han, og legger til:

— I min tid i diverse styrer i denne sektoren er det to saker som har skapt desidert størst engasjement: Navnevalg og parkeringsplasser. Det skaper engasjement på et nivå man ellers ikke opplever.

— Språkrådet er sterkt imot OsloMet, hva om de ikke godkjenner navnet?

— Språkrådets rolle er ikke å godkjenne, det er å gi råd. Jeg har vurdert deres råd, og råd fra andre, og har booket et møte med Språkrådets direktør førstkommende mandag. Mitt håp er at vi kan øke vår felles forståelse gjennom det møtet, sier han.

— Og hva vil hovedargumentet ditt være da?

— At forslaget er strålende.

«Jålete»

Magne Aasbrenn, leder i Noregs Mållag, kaller «metropolitan» for «et jålete uttrykk».

— Oslo er ikke en storby og i Norge følger vi lov og system, og prøver ikke å virke internasjonale og metropolitanske. Vi skal være stolte av egen kultur og eget språk, og finne et godt norsk navn.

Han tror at OsloMet vil forkortes til «å gå på mett», og at «mett» på norsk betyr å ikke være sulten.

— Nei, vi er i Norge, og her har vi en god regel som sier at alle norske statsorgan skal ha norske navn. Vi gjør oss bare mindre om vi vraker vårt eget språk når vi gir navn til våre egne skattepengefinansierte institusjonar.

— Jeg vil ikke være bastant på hva det norske navnet på universitetet bør være, men Aker universitet virker kort og fint.

Et universitet Oslo trenger

Aslak Tveito, administrerende direktør i Simula, ble veldig glad første gangen han hørte forslaget til navn på det nye universitetet.

— Det er et navn preget av de ambisjonene jeg vet det nye universitetet har: Det skal være et universitet på et meget godt internasjonalt nivå, det skal være tverrfaglig, det skal være flerkulturelt og det skal være moderne, sier han, og fortsetter:

— Det er nettopp et slikt universitet Oslo trenger, som studentene fortjener, som arbeidsgiverne etterspør og som de ansatte vil være stolte av å være en del av. Oslo har allerede et fremragende science universitet; nå får Oslo i tillegg et fremragende universitet rettet mot behovene i arbeidslivet. Og så er det opp til departementet å tillate det nye universitetet å gi uttrykk for sine ambisjoner og sin egenart gjennom sitt eget navn.

UiO-Stølen positiv

Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, advarte i sin tid mot at høgskolens unviersitetsnavn skulle ha med Oslo i navnet. Dagens rektor, Svein Stølen, er mer avslappet til HiOAs navnevalg:

— Navnet er først og fremst viktig for HiOA. Curt Rice sitt forslag helt fint, sier han i en kommentar til Khrono.

Les også: Ottersen advarer mot «Oslo» i navnet

Høgskolens styre skal gjøre vedtak i navnesaken i møte i desember. Deretter skal forslaget sendes til Kunnskapsdepartementet som så vil ha siste ord i saken via vedtak hos Kongen i statsråd.