OsloMet - rektors favoritt

• OsloMet universitet (her jobbes det med flere norske alternativer)
• Aker universitet
• Universitetet Nova

Ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus har ikke klart å bli enige om ett navn. Derfor kommer rektor Curt Rice til å fremme disse tre ulike navneforslagene til dtøfting i styret i møtet i juni. Og i september inviteres styret til å bestemme hvilket navn høgskolen skal foreslå på seg selv som universitet, ifølge høgskolens interne hjemmeside.

Til sjuende og sist er det Kunnskapsdepartementet som endelig avgjør hva universitetet skal hete.

Favoritten til Rice

Curt Rice har ikke lagt skjul på at storbyprofilen og navnet OsloMet, som er en forkortelse for Oslo Metropolitan University,  er det han helst vil ha. Allerede i september 2015 skrev han i kommentarfeltet på Khrono at han var «a big fan of» navnet Oslo Metropolitan University.

Overfor Khrono bekrefter han at det fortsatt er favorittnavnet hans:

— Jeg skal legge fram og argumentere saklig for alle tre navneforslagene, men det er jeg som har foreslått OsloMet, ja, sier rektor Rice.

— Hva er det som har gjort denne navneprosessen så dyr og vanskelig?

— Det er ikke slik at vi har hyret inn konsulenter for å komme med forslag til navn. De har kjørt mange møter og interne prosesser, eksterne undersøkelser og kvalitetssikring. Prosessen er heller ikke så vanskelig, men det er mange meninger. Det er heller ikke konsensus i ledergruppa. Vi blir rett og slett ikke enige om navnet, sier Rice.

Rice er vara til styret i Språkrådet, men må tåle slakt av sitt favorittnavn fra direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Språkråd-slakt

Wetås er klinkende klar på at OsloMet er et helt uaktuelt navn på det nye universitetet.

— Alle norske statsorganer skal ha et norsk navn, ifølge loven er ikke «Metropolitan» noe norsk ord, og det er heller ikke forkortelsen Met, så dette går ikke, sier hun.

(Foto: Språkrådet/Moment studio)

Hun reagerer også på skrivemåten OsloMet, med stor «m» midt i.

— Det er ikke gangbart på norsk, sier hun.

Viser til loven

Wetås viser til lov av 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentlig tjeneste, som sier at alle statlige virksomheter skal ha navn både på nynorsk og bokmål.

Språkrådet har vært i dialog med HiOA om nytt navn, men da var ikke OsloMet et av alternativene. Derimot vurderte Språkrådet navnet Oslo storbyuniversitet, og vurderte det som akseptabelt.

Også Nova og Aker er greie navn, ifølge Språkrådet.

Ifølge informasjon som ble lagt ut på HiOAs hjemmeside sist uke kommer det fram at navnet skal være OsloMet både på bokmål og nynorsk.

De tre navneforslagene presenteres for styret 15. juni med versjoner på bokmål, nynorsk, engelsk, i tillegg til kortversjonen som blir naturlig å bruke i merkevarebygging av det nye universitetet:

Lang prosess

Prosessen med å finne et universitetsnavn til Høgskolen i Oslo og Akershus startet høsten 2015. I april er det gått ett år og vel 800.000 konsulentkroner siden en arbeidsgruppe som var ledet av konsulenter fra Burson-Marsteller og Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon konkluderte med at det sto tre potensielle universitetsnavn igjen på pallen.

Disse tre var Aker, Nova - universitetet for næring, oppvekst, velferd og arbeidsliv eller Profesjonsuniversitetet i Oslo og Akershus.

Les også: Tre navn på pallen for HiOA

Pallbytte

Siden den gang har navnet Profesjonsuniversitetet i Oslo og Akershus blitt dyttet ned fra pallen, mens OsloMet er kommet opp på topp tre. Aker er fortsatt med, og Nova også, men nå står ikke Nova for næring, oppvekst, velferd og arbeidsliv. I stedet står Nova nå bare for «ny», ifølge en redegjørelse som er lagt ut på HiOAs ansattesider.

Det latinske ordet nova betyr ny på norsk, men ifølge ordnett.no også «nyoppdaget stjerne som på kort tid vokser enormt i lysstyrke, som siden avtar igjen».

Sprikende testresultat

En liste på 10 navn ble i fjor testet blant studenter og befolkningen for øvrig. Testresultatene sprikte i alle retninger og viste at de ansatte er mest for Aker, studentene og eksterne samarbeidpartnere er mest for Profesjonsuniversitetet i Oslo og Akershus, mens studiesøkere og befolkningen ellers er mest for Nova.

Navnene som inneholdt storby ble luket ut, det samme ble engelske navn (Oslo Metropolitan), og også EDOS (Educate Oslo), som kom inn sent i prosessen sammen med Nova.

Ingen jublet samlet over noen av navnene - og siden har det vært stille om saken.

Les også: Tester ut flere universitetsnavn

Etter planen skulle navnet opprinnelige være klart for vedtak i høgskolestyret i mai eller juni i fjor, så ble det utsatt til universitetssøknaden skulle sendes i februar i år. Nå er en avgjørelse om navn utsatt til høsten 2017.

Redegjør for navnene

På ansattesiden er det lagt ut en liten redegjørelse om hvert av de tre navnealternativene.

Om Aker står det:

«Aker universitet er et kort og praktisk navn, med historisk tilknytning til området der vår største campus ligger. Vår testing viser imidlertid at kjennskapen blant målgruppene til Aker som stedsnavn er svak. I tillegg er det Aker-konsernet som «eier» navnet, både juridisk og i dagligtalen.»

Om Nova står det:

«Nova som universitetsnavn refererer til det latinske ordet «nova» som betyr «ny», og vil si noe om at universitetet er nytt og en ny type universitet i norsk sammenheng. Institusjonen vil derfor kunne bygge en egen historie rundt dette navnet.»

Om OsloMet:

«OsloMet er den norske kortformen av Oslo Metropolitan University. Dette er en mye brukt navnetradisjon internasjonalt i byer hvor det har kommet et «universitet nr. 2» Den beste norske versjonen av dette navnet er noe av det vi fremdeles jobber med.»

Internasjonalt

Det står videre at begrepet «metropolitan university» er mye brukt for nye universiteter i byer der det allerede eksisterer et etablert universitet, slik det også gjør i Oslo. Videre står det at dette begrepet gjerne brukes av universiteter med et tydelig samfunnsoppdrag.

«Et slikt navn ville føye oss inn i en mer internasjonal navnetradisjon, noe som kan stå i sammenheng med at vi opplever oss som en del av et internasjonalt, ikke bare nasjonalt, akademisk fellesskap», står det også.

Curt Rice sier at det er utfordringer ved alle navnene.

— Det handler om å fylle det navnet vi får med innhold. Når det gjelder Nova, er det allerede et universitet som heter det samme, og ikke bare forskningsinstituttet vårt. Søker man på nett på nova får man mange treff på ulike ting, og han fortsetter:

— Aker er en gammel geografisk tilnærming til det området vi har tilhørighet i, men det er ikke så mange som forbinder Aker med det. Mange tenker på Aker Solutions og Kjell Inge Røkke. Skal vi velge Aker må vi først tømme navnet for innhold før vi kan fylle det opp med vårt eget, sier Rice.

— Og OsloMet - hva er problemet der?

— Der har vi problemer med å finne en god norsk variant. Til styret kommer jeg derfor til å fremme flere alternativer til offisielt navn på OsloMet på bokmål og nynorsk. Vi har hatt møte med Språkrådet og Oslo storbyuniversitet, eller Storbyuniversitetet er ok for Språkrådet.

— …men Storbyuniversitetet på Lillestrøm…?

—  Ja, det er også viktig at navnet vi får skal være enkelt og identifisere seg med, også for alle våre ansatte og studenter som skal holde til på Campus Lillestrøm, sier han.

Flest stemmer

I en avstemning som Khrono inviterte leserne til i september 2015 var Oslo Metropolitan University det navnet om fikk flest stemmer av de seks man kunne velge mellom. Nova og Aker var  ikke kommet inn i bildet på dette tidspunktet.

Men selv om Oslo Metropolitan fikk flest stemmer den gangen, var det enda flere som foreslo «noe med profesjon» i navnet, fordi det også var mulig å komme med egne forslag under avstemningen.

— Hvor er det blitt av «profesjonsuniversitetet»?

— Jeg fikk ganske mange tilbakemeldinger fra kolleger i sektoren om at det nå, etter fusjoner, er mange som er blitt profesjonsuniversitet, så det har vi lagt til side, sier rektor Rice.

Les også: Nansen, Munch, Undset, Metropolitan, men mest av alt noe med profesjon

Stor-Oslo Universitet

Oslo Metropolitan University ble i Khrono foreslått av professorene Nils Pharo og Ragnar Audunson.

— Det er et navn som viser til at vi dekker et større område, og dessuten er Metropolitan et begrep som har en historie og lett blir forstått utenlands. Det finnes mange universiteter som har det i navnet sitt, sa Pharo da han presenterte forslaget.

De to professorene tenkte seg at den norske versjonen kunne være Stor-Oslo Universitet.

— Det lyder kanskje ikke like flott, så vi kanskje jobbe litt mer med å finne et godt norskklingende navn. Men det skal vi få til, sa de.

500.000 over budsjett

I februar 2016 uttalte daværende fung.kommunikasjonsdirektør Tore Hansen til Universitas at budsjettet på høgskolens navneprosess var 300.000. Og dette var mye mer enn hva andre institusjoner har brukt på tilsvarende prosesser.

Les også: Bruker mer penger enn fire andre på å finne nytt navn

Hansen (bildet over) har siden sist blitt organisasjons- og virksomhetsdirektør og har sendt Khrono skriftlige svar på epost om spørsmål om penge- og ressursbruk når det gjelder universitetsnavn og universitetsprosessen.

— Hvorfor har dere brukt så mye ressurser på dette?

— Det er riktig at det er brukt en god del ressurser i arbeidet med å bli akkreditert som universitet. Vi rykker stadig nærmere universitetsstatus, og fordi det har vært gjort en god jobb til nå, vil vi også være i stand til å finne et godt navn til det nye universitetet, som Kongen kan ta stilling til, skriver Hansen, og legger til at de ikke har noe samlet tall på hva prosessen har kostet med både interne og eksterne ressurser samlet.

— Det meste av jobben har vi gjort selv med egne ressurser. Mange har gjort en stor innsats. Vi har ingen tall på dette. Men det er også riktig at vi har hatt behov for bistand fra flinke folk og miljøer vi har avtaler med. Vi må ha et nytt navn. En slik beslutning må kvalitetssikres, og både prosess og navnet må forankres så godt som mulig. Vi har fått hjelp til å få frem et kunnskapsgrunnlag for navnsetting av universiteter i og utenfor Norge, og hva slags identitet dette gir universitetene. Vi har også fått hjelp til å få frem hvordan navn kan anvendes visuelt og i digitale flater, og for å avklare rettighetsspørsmål, skriver Hansen.

Mye lenger prosess

— I navnefinalen står det igjen tre navn. Har dere spurt Aker Solution/Røkke om å få bruke Aker-navnet, dersom det navnet skal benyttes?

— Vi har i løpet av prosessen hatt flere samtaler med miljøer og virksomheter i våre omgivelser. Hvis og når vi ser at det er nødvendig å gjennomføre flere samtaler, vil vi gjøre det, skriver Hansen.

Grunnen til at budsjettet er overskredet med 500.000 er at den har tatt mye lenger tid enn først antatt. 

— Prosessen har tatt lenger tid og har vært mer omfattende enn vi først la til grunn. Søknadsprosessen har nå pågått i litt over halvannet år, og det var noe lenger enn vi regnet med da vi startet. Vi hadde klar en sak om navn våren 2016, men det ble da bestemt at vi skulle vente med å legge fram en sak for styret og vi skulle undersøke mer. Rektor ga underveis en føring om at alle som hadde et forslag eller en mening skulle få sagt hva de mente. Vi har totalt vurdert over 200 navneforslag, sier Hansen og legger til:

— Navn er viktig for mange, og jeg tror i ettertid det vil være en fordel for alle at vi har kjørt en så grundig prosess.