Slagstad og Messel lanserte 800 sider med profesjonshistorier

Professor Rune Slagstad var tirsdag tilbake på gamle tomter på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Der lanserte han sammen med sin tidligere kollega ved Senter for profesjonsstudier (SPS), Jan Messel, et stykke norgeshistorie fortalt gjennom historien til 21 ulike profesjoner.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Morgenbladets samfunnsredaktør, Lena Lindgren, var invitert til å kommentere det vel 800 sider store verket.

Kafè Fyrhuset i Campus Pilestredet var fylt til randen i begge etasjer og det var en anseelig akademisk tyngde og teoretisk kunnskap som var samlet til frokost og boklansering i regi av Pax forlag.

De fikk høre redaktørene slå et slag for mindre akademisering og mer praksisnærhet i høyere utdanning.

Forsvar for fagligheten

Professor Slagstad sa i sitt innledningsforedrag at Profesjonshistorier var et forsvar for fagligheten. Han viste tilbake til daværende statsråd (i 1990-95) Gudmund Hernes som ifølge Slagstad var kunnskapsminister i gavnet, men ikke i navnet.

— Hernes bidro til akademiseringsfellen - vi vet i dag hvilke uheldige følger dette fikk for yrkesfagene og en mangelfull utvikling av praksistradisjonene, sa han.

— Det er for få som verdsetter en kort og praksisnær utdanning, sa professoren og viste til at verken Hernes eller Clemet i sin tid som kunnskapsministre kom med incentiver i den retningen.

Profesjonsuniversitet på Blindern

Slagstad foreslo allerede i 2007 at Oslo burde ha to unviersiteter: Deler av Universitetet i Oslo (UiO) som et eliteuniversitet på Bislett, der HiOA ligger i dag, og et nytt profesjonsuniversitet på Blindern. Han gjentok dette under tirsdagens boklansering, og minnet om at UiO i sin tid startet som et profesjonsuniversitet med medisin, jus og teologi:

— Tematikken er fortsatt relevant, sa han og la til:

— La pedagogene bli en del av lærerutdanningen, medieviterne en del av journalistutdanningen og omorganiser Blindern til et profesjonsuniversitet, sa Slagstad og minnet igjen om at ex.phil måtte vurderes på nytt:

— Fílosofenes tid er ute. Vi trenger en ny variant ex.phil som må ha tyngdepunkt i den moderne vitenskapskulturen og her ville selvfølgelig jeg grepet til profesjonene, sa han før han ga ordet videre til statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Spenninger offentlig vs privat

Kunnskapsministeren, som står midt oppe i en storstilt omorganisering av høyere utdanning og arbeider med en ny strukturmelding som skal legges fram til våren, tok ikke opp tråden fra Slagstad om et profesjonsuniversitet på Blindern.

Isaksen sa han kjente på de spenningene som også kommer til uttrykk i Profesjonshistorier, for eksempel mellom det offentlige og det private.

— Profesjonsutdanninger er tradisjonelt sett tett knyttet til offentlig sektor, men vi ser at man klarer å opprettholde en minst like høy profesjonsstandard i det private, sa Isaksen.

Han mente også at begge redaktørene av historieverket, både Slagstad og Messel, hadde en litt for lemfeldig omgang med begrepet New Public Management (NPM). NPM innebærer kort fortalt et mål om å effektivisere staten og offentlig sektor ved hjelp av metoder fra privat sektor, gjennom bl.a. konkurranseutsetting. Kritikerne mener at metoden har ført til mer byråkrati og kontroll.

NPM som det store syndefallet

— Hvis en hører på det dere sier kan det virke som om alt har gått utforbakke siden 1989 og at New Public Management (NPM) er det store syndefallet. Norsk offentlig sektor var den gang overmoden for en reform, alt fungerte ikke godt før 1989 heller, sa statsråden.

— New Public Management har sine svakheter og må gjennomføres med måte. Oppfølgingsregimene kan være rigide og registreringer og rapporteringer store tidstyver, sa han.

— Kortversjon av spenningene i denne boken som lanseres i dag fant jeg i et leserinnlegg i Bergens Tidende:

En lege hadde skrevet om utviklingen av legeprofesjonen kontra lærerprofesjonen. Legene har fortsatt høy status, men ikke lærerne - selv om 80 prosent av befolkningen mener at lærerne gjør en god jobb. Det som er interessant er om det kan skyldes en forskjellig vektlegging av profesjon og profesjonsorganisasjon - og fagforeningskamp, sa kunnskapsminsteren.

Han la vekt på at vaksinen mot overdreven New Public Management nettopp var sterke profesjonsfellesskap.

Den tause kunnskapen

Isaksen mente at det også måtte legges mer vekt på «den tause kunnskapen» (tacid knowledge).

— For å bli en god sykepleier - må du drive med nettopp sykepleie i praksis. Flere av de klassiske universitetene burde se til dette. Det er mulig å kombinere forskning og nærhet til praksis, det gjøres for eksempel i stor grad ved HiOA, sa han, og mente at det også er en fare for at det teoretiske kan bli livsfjernt og fjernt fra praksisfeltet hvis man «putter flere ned i en teorigryte».

— Vi vil få en test på dette i 2017 da vi skal innføre masterutdanning av alle lærere. Hvis det ender opp med lærerne med masterutdanning blir sittende og skrive oppgaver om pedagogikkens utvikling har vi bommet, men hvis lærerne går ut i skolen med forskning på undervisningsmetoder for eksempel, har man lagt grunnlaget for et løft, sa Røe Isaksen.

Profesjonenes samfunnsoppdrag?

Samfunnsredaktør Lena Lindgren i Morgenbladet tok i sin kommentar til Profesjonshistorier utgangspunktet i slutten av Slagstads innledningskapittel i boka der han spør hva som er profesjonenes samfunnsoppdrag?

— Det distinkte med profesjonene er at de utgjør en praktisk utøvelse og at de er under et større samfunnspolitisk press. Det er på tide å ta faget tilbake, sa hun og undret seg over samfunnets forakt for manuelle yrker, og viste til at de såkalte ALI-yrkene (advokat, lege og ingeniør) fortsatt har høy status.

— Selv Aristoteles mente at den praktiske fornuft (fronesis) var den intellektuelle dyden som var mest verd. Den tause kunnskapen som man tilegner seg via praksis og livserfaring er viktig, sa hun.

— I dag kan ikke folk under 40 år mekke bil, de kan ikke tenne et bål, for ikke å snakke om å pumpe sykkelen, det går vi til sportsbutikken for å få gjort, sa hun.

Akademiseringen henger ikke på greip

Lindgren mente også at fagligheten strupes av moderne styringsmodeller og kvantitative målinger.

— Akademiseringen av profesjonsfagene kan også leses inn i dette. Verdige profesjoner skal pyntes med akademiske titler og «alle» høgskoler skal bli universitet, sa hun, og mente at om bare 15 år fram i tid ville ikke dette «henge på greip»:

— Man trenger èn million hver av folk med yrkesfag og utdannelse i profesjonsfagene, men vi trenger ikke mer enn rundt 300 000 akademikere. Vi har for mange smarte hoder og få sterke hender, sa hun.

— Og profesjonenens samfunnsoppdrag? Det er et samfunnsoppdrag i seg selv å insistere på et mer samfunnsnært praksisbegrep, sa hun.

Slagstadjubileum i 2015

Både Jan Messel (bildet under) og Rune Slagstad rettet en spesiell takk til Pax forlags sjefredaktør Astrid de Vibe som ifølge de to hadde hatt en formidabel jobb med å sy hele boka sammen.

Slagstad sa også at Profesjonshistorier var hans siste kollektive verk, og han var særs fornøyd med at boka kommer ut på Pax, der også hans aller første kollektive verk, Pax leksikon ble til og utkom fra 1978-1982.

Slagstad fyller 70 år neste år, og ifølge forlagssjef Bjørn Smith Simonsen, vil Pax gi ut flere Slagstad-klassikere i jubileumsutgaver.

Les også: Intervju med Jan Messel om profesjonshistorien