IBM vil journalføre læring

Arendal (Khrono): Nina Wilhelmsen, direktør i IBM Norge, ønsker å innføre en læringsjournal for den livslange læringsreisen.

— 80 prosent av dine læringspreferanser, hvordan du lærer, blir definert i barndommen. Denne journalen vil følge elevene akkurat som en pasientjournal, fra barnehagen og ut studietiden, sier hun.

Wilhelmsen mener dette vil være ekstremt nyttig til å sørge for at elever blir sett, blir tatt bedre vare på, og forstått bedre.

— Det er så mange som trenger å se elevene, og dette vil gi muligheter for individuell oppfølging på et helt annet nivå, og muliggjøre å oppnå sitt potensial i mye større grad, sier hun.

Wilhelmsen ønsker i tillegg at alle lærere skal få en digital assistent, som kan hente inn data, behandle data, og sørge for at elevenes læring foregår basert på det absolutt siste innen forskning.

Skulle se 13 år fram i tid

Arrangementet «#utdanning 4.0 - det digitale skiftet i utdanningssektoren», arrangert av IBM Norge på Arendalsuka tirsdag morgen, skulle se 13 år fremover i den digitale utviklingen.

Fra IKT-Norge stilte Torgeir Waterhouse. Han mener man kan se 13 år bakover for å få en god pekepinn på hvor vanskelig fremtiden er å forutse.

— Mange mener at vi ikke kan gjøre endringer bare fordi noen har funnet opp en ny dings. Ny teknologi vil kreve at vi endrer hvordan vi arbeider, selv om vi ikke har planlagt det, sa han, og fortsatte:

— Å ikke aktivt bruke kunstig intelligens i utdanningen er som om vi skulle la være å benytte papirbøker i sin tid.

Samarbeid om kunstig intelligens

I april signerte Høgskolen i Oslo og Akershus en samarbeidsavtale med IBM Norge om kunstig intelligens. På tirsdagens arrangement lå kunstig intelligens, eller kognitiv intelligens, som kan oppfatte og tenke, sentralt.

IBM sin utgave, Watson, er en programvare som kan lære seg ting uten å måtte programmeres på tradisjonelt vis. Man kan fortelle den ting, og den vil forstå og lære. Man kan gi den store mengder usorterte data, og den vil lage system av det.

Les også: HiOA kan bli Norges første «Watson-universitet»

Administrerende direktør Arne Norheim understreker i dag, som han også gjorde i april, at bakgrunnen for IBM sin satsning mot HiOA og andre utdanningsinstitusjoner er mangelen på kompetent arbeidskraft.

— Veksten i næringen bremses av mangelen på kompetent arbeidskraft, sa han, og han poengterte:

— Digitaliseringen går ikke så raskt her hjemme, men jeg tror politikerne ser dette, når flere nå vil bli digitaliseringsministre, fortsatte han.

Norheim mener data er den nye oljen, og at Norge med et høyt utdannet folk har gode forutsetninger her.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg, rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, og direktør i IKT Norge, Torgeir Waterhouse, innledet også.

Vil ha økt tempo på digitalisering på utdanningene

Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet og Norunn Tveiten Benestad fra Høyre fortalte i tillegg hvordan de legger til rette for økt tempo og kvalitet i digitaliseringen i utdanningssektoren.

— Det blir mer fres over dette dersom vi tar over, startet Aasen, og fortsatte:

— Tidstyvene i norsk skole kan drepes om vi for alvor tar digitale verktøy i bruk.

Hun viste videre til at 10 prosent av seksåringer som starter på skolen, flesteparten gutter, kommer til å ha det fælt de første årene.

— Det er ingen aktiviteter, de må sitte stille, og det er disse elevene som kan nyte godt av slike verktøy, sa hun og eksemplifiserte ved iPaden hun hadde foran seg.

— Kjerneoppgaver og teknologi må veves sammen

HiOA-rektor Curt Rice argumenterte for at digitalisering ikke primært handler om teknologi, men om hvordan kjerneoppgaver og teknologi veves sammen. Han fortalte om førsteamanuensis Kyrre Begnum ved høgskolen, som starter dagen med å sende studentene sine en epost.

— Gjerne med en artikkel, som da danner grunnlaget for fem timer med kontinuerlig forelesning den dagen, fokusert rundt å løse et problem knyttet til denne artikkelen.

Rice forteller videre om hvordan Begnum i 2011 ga studentene sine i oppgave å visualisere dataene for stråling etter Fukoshima-ulykken, og de laget et program for å visualisere disse dataene.

— Han sendte så programmet til en kompis i Statens Strålevern, som i sin tur var så imponert at han delte det videre. I løpet av ett døgn var programmet i bruk av tre nasjoner for å kartlegge stråling.

— Digitalisering endrer sektoren

Rykende ferske prorektor for utdanning ved NTNU, Anne Borg, innledet også tirsdag.

— Digitalisering er i ferd med å endre sektoren - digitalisering legitimerer endringer, sa hun, og beskrev det som en stor oppgave som påvirker alt overordnet arbeid ved NTNU.

— Og det er interessant hvordan det er stort sprik i laget. Det er kun noen få som nærmer seg utdanning 4.0, de alle fleste befinner seg fortsatt på 1.0, sa hun.

Christine Korme, direktør med ansvar for digitalisering og fornying i Abelia var konferansier tirsdag, og fortsatte Borgs linje:

— 9 av 10 forelesere presenterer fortsatt fagpensum i plenum. 79 prosent av lederne i sektoren mener digitalisering er opp til foreleserne selv å vurdere, sa hun, og viste til studentenes perspektivmelding som NHH-studentene utarbeidet til sitt symposium i 2017:

— Studentene hevder at utdanningen er pinglete, firkantet og lukket, sa hun, og utfordret Borg og Rice på utviklingen av utdanningene.

— Kan bruke presset fra studentene

Borg likte ikke karakteristikken og foreslo dialog med studentene om hvordan i fellesskap løse det.

Rice var på sin side mer slagkraftig:

— Jeg er glad for den tilbakemeldingen. Vi har nå noen ildsjeler, men vi må normalisere dette og sørge for at lærere som ikke er frelst ser mulighetene, sa han, og utdypet:

— Presset fra studentene kan jeg bruke til å påvirke lærerne i den retningen.