HiOA kan bli Norges første «Watson-universitet»

Onsdag signerte det amerikanske teknologiselskapet IBM og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) en samarbeidsavtale om IBM Bluemix. Det gjorde HiOA til Norges første Watson-university.

— Dette dreier seg ikke om Fakultet for teknologi, kunst og design, eller om IKT - dette dreier seg om høgskolens profil som fremoverlent, arbeidslivsorientert universitet i en verden i enormt rask utvikling, sier prorektor for forskning og utvikling, Morten Irgens, og legger til:

— Dersom man ser på yrkene HiOA utdanner til så kommer de til å bli snudd opp ned av teknologi de neste årene. Vi utdanner 20.000 studenter og vi vet ikke hvor viktig dette kommer til å bli.

Watson er en kunstig intelligens, eller en kognitiv intelligens, som kan oppfatte og tenke. Det vil si at den er en programvare som kan lære seg ting uten å måtte programmeres på tradisjonelt vis. Man kan fortelle den ting, og den vil forstå og lære. Man kan gi den store mengder usorterte data, og den vil lage system av det.

Kan lese forskning hele natta

— Watson vil se på sannsynlige løsninger, heller enn løsninger den er programmert til. Man kan snakke med systemet uten at det trenger tabeller og koder. Og Watson kan lese journaler på egenhånd, forteller salgsdirektør i IBM, Lars Hovind, og eksemplifiserer:

— Dersom man trener systemet til å diagnostisere, slik at det kan hjelpe leger i arbeidet, vil den da kunne kommer fram til at det er 92 prosent sannsynlighet for at det er brystkreft, på grunn av det og det.

Han forteller at IBM er på HiOA fordi man nå kan benytte elementer av denne teknologien i nye løsninger, og at man har en særegen mulighet i Norge på grunn av stor grad av digitalisering.

— En lege vil aldri kunne være helt oppdatert på all ny forskning - da kan dette systemet lese forskningen som kom i går, og være beslutningsstøtte for legen i dag, sier Hovind.

Desperat behov

— Var det kun HiOA dere forsøkte å få til et samarbeid med?

— Vi opplever at HiOA er mye mer fremoverlent enn de andre læringsinstitusjonene i Norge, sier administrerende direktør i IBM Norge, Arne Norheim, og fortsetter:

— Her skjer det noe, og her blir ting gjort. Man har et mer avslappet forhold til samarbeid med private institusjoner, noe som er mer vanlig i andre land. Og HiOA er den største IT-utdanneren i regionen.

Direktøren sier at de «desperat trenger denne kompetansen»:

— Veksten i næringen er bremset av mangelen på kompetent arbeidskraft.

Ser den fjerde industrielle revolusjon

— Vi står nå foran den fjerde industrielle revolusjonen, den digitale revolusjonen, sier Norheim.

Han mener realiteten er at vi ser en samling av teknologiskifter som i fellesskap har skapt revolusjonen, men det vi også ser er at dette egentlig bare er fundamentet for den kognitive revolusjonen.

— Digitaliseringen skaper bare fundamentet, sier han og fortsetter:

— Som en av dem som leder denne disrupsjonen i samfunnet, ser vi et stort problem: Kompetanse. Dersom vi skal kunne bruke denne teknologien så trenger vi kompetanse. Vi kan lene oss tilbake og kjøpe tjenester fra USA, men da vil nok Oljefondet gå tomt ganske fort.

Teknologien ikke det viktigste lenger

IBM-sjef Norheim forteller videre historien om Jill Watson, en lærerassistent ved Georgia Tech i USA. Ingen av de 300 masterstudentene på nettkurset forsto i løpet av et helt semester at de hadde chattet med en kunstig intelligens.

— Vi har kommet til det punktet hvor teknologien ikke er det viktigste, det er ideen og anvendelsen som er det interessante nå. Det vi ønsker med dette samarbeidet er å skape kompetanse for det norske samfunnet, sier han.

Han forteller at IBM vil bidra med ressurser, gjesteforelesere, konkrete prosjekter hvor studentene kan være med på virkelige oppgaver i samfunnet for industrien og offentlige kunder.

— Vi vil også, i den grad vi får lov, være med å utforme utdanningsprogrammer. Jeg tror dette vil bli utrolig spennende.

Handler om hvordan å lykkes raskere

Dekan Egil Trømborg på HiOAs Fakultet for teknologi, kunst og design, trekker fram «samspillet mellom menneske, verktøy og system» fra høringssvaret til HiOAs Visjon 2024.

— Hvordan kan vi lykkes raskere? Jo, gjennom samarbeid med andre kunnskapsorienterte organisasjoner, som nettopp IBM.

Trømborg forteller at kognitiv intelligens for det første er i stand til å prosessere ustrukturert data til en strukturert form, som mennesker også gjør. Det kan lære videre med nye datapunkter og resonnere rundt dataene, lage hypoteser, og utvikle ideer. I tillegg til å interagere med mennesker på en forståelig måte.

— Det vi signerer her i dag er et Collaborative Innovation Center. IBM Bluemix er et system for å utvikle kunnskap og ferdigheter man er ute etter, drive fokusert forskning og promotere entreprenørskap og benytte kunnskap, sier han.

Allerede i gang

Laurence Habib, leder for Institutt for informasjonsteknologi, var en av de tjue som hadde møtt opp til arrangementet hvor avtalen ble signert. Det er hennes institutt som skal ha ansvaret for avtalen.

— Dette er midt i blinken. Vi har jobbet med og ventet på dette i mange år. Det å få en så interessant og seriøs aktør, som også er interessert i det akademiske, er fantastisk, sier hun til Khrono, og avslører at de allerede er i gang og har hatt caser for studentene på denne plattformen.

I sin innledning sparker Morten Irgens til NTNU:

— Det er 90.000 teknologi-jobber i Oslo, mens det er 13.000 i Trondheim. Oslo er Norges teknologihovedstad, sier han, og fortsetter:

— Dette samarbeidet gleder mitt hjerte så til de grader. Jeg er informatiker og siden 1986 har mitt fagområde vært kunstig intelligens. Jeg har kjent til IBMs gjennombruddsarbeid hele veien. Jeg søkte jobb hos dem i Canada, var inne til intervju, men fikk tekstmelding etterpå om global stans i ansettelser på grunn av dotcom-boblen. Så jeg får min hevn her i dag, sa prorektor Morten Irgens.