Hvem tar initiativet til et nasjonalt samarbeid?

I Februar 2018 kom et etterlengtet og viktig signal fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) om samordning og utvikling av veiledningskompetanse for praksisveiledere. Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene er et resultat av en lengre prosess i UHR, blant annet gjennom Praksisprosjektet som ble tildelt av Kunnskapsdepartementet.

Krav til veiledningskompetanse i praksisstudier ble i 2017 også forsterket i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. En påbegynt prosess med utvikling av nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS) vil ytterligere definere forventninger og krav til veiledningskompetanse for veiledning av studenter i praksisstudier. De første forslagene er allerede ute på høring med høringsfrist 1.august 2018. Kravene til veiledningskompetanse varierer i dag mellom de ulike studieretningene. Sykepleierutdanningen foreslår for eksempel at praksisveiledere med hovedansvar for veiledning og vurdering av studenter som et minimum skal ha veilederutdanning tilsvarende 10 studiepoeng på masternivå.

Uavhengig av hvor absolutte kravene til veiledningskompetanse blir i de nye retningslinjene, hersker det ingen tvil om at vi står overfor et stort kompetanseløft i alle helse- og sosialfaglige institusjoner som utgjør viktige læringsarenaer for våre studenter. Kultur for kvalitet kommer ikke av seg selv - det bør utvikles gjennom samarbeid. De veiledende retningslinjene for utdanning og kompetansevurdering av praksisveiledere og utvikling av nye retningslinjene for Helse- og sosialfagutdanningene er et utmerket utgangspunkt for nasjonalt samarbeid både med hensyn til innhold, vurderingsformer og evaluering av eksisterende og nye utdanningstilbud i veiledningskompetanse. Men hvem tar initiativet til et nasjonalt samarbeid og hva skal til for å lykkes?

UiT Norges arktiske universitet og OsloMet — storbyuniversitetet har god og lang erfaring med samarbeid om veilederkompetanse. For UiT var engasjementet av professor- II en avgjørende faktor for å videreutvikle fagområdet. Felles interesse for- og satsing på veiledningskompetanse med utprøving av ulike modeller for læring førte til utvikling av et nettbasert emne i veiledningskompetanse på masternivå (10 studiepoeng). Målgruppen for emnet er alle som befatter seg med veiledning av studenter i praksisstudier og vi tar opp studenter fra helse- og sosialtjeneste og Universitet/Høgskole på tvers av profesjoner.

Et felles forskningsprosjekt om Kvalitet i veiledning bidro til ytterligere samarbeid og nettverksbygging mellom i alt 21 vitenskapelig ansatte fra sør og nord. Resultatene ble nylig publisert: Veiledning i høyere utdanning- en vitenskapelig antologi, Fagbokforlaget 2018. Når vi ser tilbake på hva vårt samarbeid har ført til, er vi ikke i tvil om at fagmiljøene må by på seg selv og gripe mulighetene som kommer, det blir det både kvalitet og kultur av!

Fokus på veiledningskompetanse i praksisstudier i helse- og sosialfag er ikke nytt. Men mange fagmiljø er fragmenterte og sårbare og flere bør kunne dra nytte av et større samarbeid, for eksempel om læringsressurser. Veiledningskompetanse er «ferskvare» og krever kontinuerlig utvikling. Modeller for videreutvikling av veiledningskompetansen bør derfor også få oppmerksomhet og utvikles i felleskap.

Vi kjenner til at det allerede eksisterer gode faglige nettverk med fokus på veiledning i sør, øst og vest og kanskje flere steder? Nå tror vi det er viktig å komme sammen, bygge på det vi har og blåse nytt liv i nasjonalt samarbeid. Kanskje kan invitasjonen til den Nasjonale konferansen i Tromsø 9.november 2018 med tema: Veiledning i praksisstudier – Nasjonal kvalitet i helse – og sosialfaglige utdanninger være en arena for nytt liv og nytt samarbeid?