Rektorene er litt urolige, og håper «Nesna-vedtak» skal høre til sjeldenhetene

Onsdag annonserte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i Stortinget at han har besluttet at løsningen for Nesna er at Nord universitet skal gjenåpne et fysisk studiested i kommunen. Der skal de legge til rette for både lærerutdanning og barnehagelærerutdanning.

— Ingen er tjent med å se bakover dersom vi skal greie å få til en varig og bærekraftig løsning, sa styreleder ved Nord universitet, Øyvind Fylling-Jensen, i sin første kommentar til Khrono.

— Vi er skuffet over å ikke få en selvstendig institusjon, men ønsker høyere utdanning på Helgeland igjen velkommen, sa Nesna-ordfører Hanne Davidsen (Ap).

Nesna-beslutning

Borten Moe: — Nesna får ikke egen høgskole

UHR-leder Whittaker: — Vi er litt urolige

Rektorkolleger rundt om syns ikke nødvendigvis det er uproblematisk at styret ved Nord universitet har blitt instruert av politikerne.

— Vi er litt urolige, sier leder av Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, etter det ble kjent at Nord universitet må gjenopprette et campus på Nesna.

— Det er ikke på denne måten styringsdialogen pleier å foregå. Det skjer stort sett gjennom tildelingsbrev og etatstyringsmøter, sier Whittaker, som også er rektor ved Universitetet i Agder.

Hun viser til Universitets- og høyskoleloven § 9.2 hvor det står hva styrets oppgaver er.

— Styret har et reelt ansvar for kvalitet i forskning og utdanning og at dette blir organisert på en effektiv og god måte. Når den nye regjeringen implisitt overprøver vurderinger som ble gjort av styret ved Nord universitet i sin tid, lurer man jo på hva slags type styringsdialog det vil være framover, sier Whittaker.

— Teknisk sett kan de vel gjøre det slik de vil?

— Ja, men Universitets- og høyskoleloven står fast. Det har blitt slått fast av denne regjeringen at de skal vurdere å endre det lovfestede ansvaret styret har her. Jeg trodde det skulle foregå en prosess, og vi håpet å få komme med våre innspill. Nå ser det ut som om man har foregrepet den prosessen, sier hun.

— Frykter du for framtiden og styringsretten?

— Ja, vi er spent på om dette er et enkelttilfelle eller om man tenker at det er sånn man skal styre framover. Politikerne har privilegiet til å gjøre mye slik de ønsker, men dette harmonerer veldig dårlig med styringsmeldingen, og det å styre i det store heller enn i det små.

Whittaker sier at Universitets- og høgskolerådet også er opptatt av profesjonsutdanninger som har stor regional betydning.

— Men vi har nok litt ulike måter vi tenker at dette skal løses på. Jeg hadde gjerne sett at man hadde en diskusjon om hvordan man kunne gjort dette på en god måte, tilpasset den enkelte region.

Gunnar Bovim: Legitimt at en statsråd omgjør

Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, ble i 202o bedt om å spille inn strategiske synspunkter til styringspolitikken, og han talte mange av de andre rektorer midt imot på flere områder, deriblant i saken om Nord universitet og Nesna.

I innspillet til Kunnskapsdepartementet skrev han:

«Jeg mener at det var riktig av styret ved Nord Universitet å legge ned studiesteder, men jeg mener at det ville være helt legitimt av en statsråd å omgjøre beslutningen».

— Står du for disse uttalelsene i dag Bovim?

— Ja, det gjør jeg. Jeg mener at det er en undervurdering av studiestedenes betydning hvis man mener at man ut i fra et rent høgskole- eller universitetsperspektiv alene kan flytte virksomhet, eller legge ned studiesteder. Da undervurderer man betydningen for lokalsamfunnet, sier Bovim til Khrono,

Han legger til at han fortsatt mener at det var en riktig beslutning av Nord universitet å legge ned tilbudet på Nesna, men han mener det burde vært en anbefaling til eierne, ikke et endelig vedtak.

— La oss si at Universitet i Oslo finner ut at de får billigere husleie i Drammen framfor Oslo, og på det grunnlag bestemmer seg for å flytte til Drammen. Vil vi også betrakte dette som en del av universitetets selvstyre, og skulle en slik flytting av landets eldste universitet ut av hovedstaden være bare opp til UiO, spør Bovim.

Han legger til at han hele tiden har ment at det bør kobles ressurser på og inn i utviklingsavtalene mellom universiteter og høgskoler og departementet, og at disse kan brukes aktivt i slike situasjoner.

— Sånn nå med Nesna. Jeg mener det var en forsvarlig beslutning av Nord universitet å anbefale nedlegging av Nesna, men hvis man politisk likevel ønsker å opprettholde, så kan man gjennom styringsdialog og en utviklingsavtale koble ressurser til pålegget om å opprettholde studiestedet, eksemplifiserer Bovim.

UiT: — Forventer at dette ikke blir normen

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, sier at dette ikke var helt uventet.

— Statsråden måtte finne en løsning. Det var vel relativt tidlig klart at han ikke vurderte å opprette en egen institusjon, slik det var ønsket lokalt. Da hadde han et par alternativer. Enten å be Nord universitet om å gjenoppta aktiviteten der, eller å be en annen institusjon om å gjøre det. Den klart raskeste måten å få opp lærerutdanning der var å be Nord universitet om å gjøre det, sier Olsen til Khrono.

Olsen har markert seg som en rektor som er svært opptatt av autonomi — både for enkeltforskere og institusjoner.

— Vi har vært innom autonomidebatten før. Jeg kjenner ikke til dialogen mellom departementet og styret. Vi er jo alle politisk eid og styrt av demokratiet vår, så en statsråd har fullt ut anledning til å vedta slikt. Styret ved Nord universitet må jo også være politisk lydhøre. Samtidig er vi rektorer opptatt av armlengdes avstand, sier han.

— Frykter du for framtiden og styringsretten med dette?

— Det er klart — en sånn beslutning har vi ikke sett før. Det er klart at det vestlige universitetsidealet er tuftet på den Humboldske ideen om institusjonell autonomi. Hvis dette er den måten det skal gjøres på framover vil det være krevende. Men så er dette ett kulepunkt i en regjeringsplattform — som det måtte leveres på, og det raskt. Jeg forventer uansett at dette ikke blir normen, sier Olsen.

UiO-rektor, Svein Stølen: — Bør være sjeldent

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, understreker onsdag kveld at han ikke har fått satt seg inn i beslutningen som ble offentliggjort onsdag formiddag.

— Jeg har ikke satt meg inn i dagens beslutning, men politisk ledelse må kunne sette rammer for institusjonene. Den institusjonelle autonomien har sine begrensninger, sier Stølen til Khrono.

Han legger til:

— Jeg mener det bør styres i det store — ikke i det små. Beslutninger av denne typen bør være svært sjeldne.

UiB-rektoren: Ønsker at det styres i det store

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, trekker fram at Nesna-saken er kompleks og unik.

— Det er opp til regjeringen å sette rammer. Men vi ønsker en politisk ledelse som styrer i det store og ikke i det små. Jeg representerer et sterkt breddeuniversitet, sier hun og legger til:

— Når det gjelder styringsretten er jeg bekymret for detaljstyringen, blant annet i studieplasser som vi erfarer årlig i tildelingsbrevene.

HVL-rektor, Yttri: Håper de lykkes

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Gunnar Yttri, er ikke så bekymret for det som har skjedd i Nesna-saken som flere av sine kolleger er.

— Politisk styring av et universitets- eller høgskolestyre bør ikke finne sted. Samtidig må det som nå skjer sees med bakgrunn av et tidligere styrevedtak ved Nord universitet. Kort tid etter at Høgskolen i Nesna ble innfusjonert med løfter om satsing og styrking, vedtok universitetsstyret å legge ned studiestedet. «Instrueringa» som nå skjer forsøker å rette opp igjen både et regionalt relevant utdanningstilbud og den tilliten fra samfunnet rundt som offentlig høyere utdanning er avhengig av. Måtte det lykkes, skriver Yttri til Khrono.

— Frykter du for framtida og styringsretten?

— Nei, ikke på bakgrunn av denne saken. Norske offentlige universiteter og høgskoler har i hovedsak stødige og forutsigbare rammer å jobbe innenfor. Det gir rom for både institusjonell autonomi og akademisk frihet og er et stort gode for Norge, skriver Yttri og avslutter:

— Dette har institusjonene selv og i fellesskap et stort ansvar for å utvikle og hegne om. Viktige bidrag vil for det første ivareta samfunnsmandatet på beste vis. For det andre vil det holde en kontinuerlig kritisk konstruktiv dialog med eier.

USN-rektor: — Bør styre gjennom tildelingsbrev

Petter Aasen er rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er skeptisk til instrueringen som har skjedd.

— Jeg kjenner ikke Nesna-saken i detalj. Prinsipielt mener jeg imidlertid at det er helt avgjørende at regjering og statsråd ikke styrer universiteter og høgskoler gjennom å instruere styret i enkeltsaker eller gjennom å overprøve styrevedtak. Styring bør skje gjennom nasjonal politikk for høyere utdanning og gjennom tildelingsbrev, styringsdialog og fortløpende dialog når det er påkrevd. Det gjelder også spørsmål knyttet til institusjonell struktur, skriver Aasen i en epost til Khrono.

— Stiller krav til nærvær

Aasen trekker fram at regjeringen i Hurdalsplattforma understreker at den vil stille tydeligere nasjonale krav til universitet og høyskoler om geografisk nærvær for å møte regionale kunnskaps- og kompetansebehov.

— Regionalt nærvær gjennom en flercampusorganisering er imidlertid kostnadsdrivende sammenlignet med konsentrasjon av forskning og utdanning i sentraliserte forsknings- og utdannelsesinstitusjoner. Det er derfor positivt at regjeringen vil gjennomgå finansieringssystemet for universitet og høyskoler blant annet med sikte på å kompensere merkostnader for flercampusinstitusjoner, mener Aasen.

Han legger til:

— Uten en slik kompensasjon vil den nasjonale desentraliserte strukturen over tid antakelig forvitre, og vi vil stå igjen med sentralisert institusjoner med regional tilstedeværelse gjennom studiesirkellignende aktiviteter lagt til studiesenter rundt om i landet der både studenter og undervisere reiser til og fra.

Sp-Strand: —Bestemmes av regjeringen

Marit Knutsdatter strand er utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet. Til Universitetsavisa onsdag understreker hun at beslutningen om at det er Nord universitet som får ansvaret for gjenåpningen av Nesna er riktig.

Samtidig poengterer hun at beslutningen er tatt av Kongen i statsråd, og hun mener dermed at det igjen ikke skal være styret ved Nord universitet, men eventuelt regjering og Storting som kan omgjøre en slik beslutning.

På spørsmål om autonomi og styringsrett over læresteder svarer Strand at alle institusjoner bør foreta grundige vurderinger innen de går inn for å legge ned campuser.

Hun sier også at denne regjeringen har vært tydelig på at de på en helt annen måte enn den gamle regjeringen vil kunne blande seg hvis det er aktuelt å legge ned andre fysiske læresteder.