Helt legitimt at statsråden overprøver styrevedtak, mener eks-rektor Bovim

Tidligere rektor gjennom seks år ved NTNU, Gunnar Bovim, kaster brannfakler inn i sine tidligere rektorkollegers kamp mot staten for mer selvstyre og autonomi.

Etter å ha kvittet seg med rektorkappen til fordel for ny kjæreste og en friere stilling som «rådgiver» ved landets største universitet, er han mer frittalende og høyttenkende enn vi noen gang tidligere har hørt ham.

I et 17 sider lange notat han har skrevet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, er den tidligere rektoren ved landets største universitet, ifølge innledningen,«bevisst spissformulert» for å skape debatt om hvordan landets universiteter og høgskoler bør styres.

Lanserer ny utdanningsmodell

Og det er ikke bare statens rolle og rett til overstyring av universitetenes styrevedtak Bovim er opptatt av: Han mener blant annet at:

• Norge har for mange universiteter
• Han ønsker større forskjeller og bedre finansiering av eliteuniversiteter
• Han lanserer en helt ny høyere utdanningsmodell
• Han foreslår at gratisprinsippet innføres ved private høgskoler
• Han ber staten kutte ut opptakskrav og rammeplaner og vurdere autorisasjonsordning for lærere.

Og ikke minst: Han ber noen finne ut hva alle etater, direktorater og tilsynsorganer i kunnskapssektoren faktisk driver med.

Og når det gjelder Aune-utvalgets nylige foreslåtte «hybridmodell» for ledelse med valgt rektor og ekstern styreleder?

— Bare tull, sier Bovim til Khrono.

Satte ned foten mot kritikk av Nybø

Bovim, som også fortsatt er styreleder i Innovasjon Norge og ved Oslo Universitetssykehus, ble invitert av avgåtte statsråd Iselin Nybø til å komme med innspill til den nye stortingsmeldingen om styring av universiteter og høgskoler. Svarfristen på «hjemmeoppgaven», som han og fire andre fikk tildelt, var 15.februar.

Og i notatet kommer det klart fram at han er på kollisjonskurs med de fleste av sine tidligere rektorkolleger når det gjelder synet på selvstyre og autonomi for universitetene og høgskolene. Bovim mener nemlig at statsråden er i sin fulle rett til å omgjøre styrevedtak ved landets universiteter, dersom hun eller han er uenig i et vedtak. Så lenge det ikke gjelder det faglige innholdet, vel å merke.

Overfor Khrono bekrefter han også at uenighet «på kammerset» blant landets 31 rektorer var grunnen til at det tok nesten to uker i fjor vår før rektorene klarte å bli enige om formuleringene i en felles kritikk av daværende statsråd Iselin Nybøs inngripen overfor Nord universitet og debatten om studiestedstruktur i Nord og nedlegging av studiested Nesna.

— At offentliggjøringen av en felles uttalelse trakk ut i tid, handlet om dine synspunkter på dette?

— Ja, det kan jeg bekrefte, sier Gunnar Bovim til Khrono i dag.

• Les også: Rektorer kritiske til politikeres overstyring av Nord universitet

Omgjøring av styredvedtak

I innspillet til Kunnskapsdepartementet underbygger han ståstedet sitt:

«Jeg mener at det var riktig av styret ved Nord Universitet å legge ned studiesteder, men jeg mener at det ville være helt legitimt av en statsråd å omgjøre beslutningen».

Han skriver videre at «det kan være svekkende for institusjonenes legitimitet om institusjonene insisterer på å unndra seg demokratisk styrt instruks i saker som i liten grad er knyttet til faglig innhold».

Bovim understreker også at universitetene og høgskolenes virksomhet må være gjenstand for offentlig debatt og kritikk. Så lenge statsråden er øverste ansvarlig for institusjonenes virksomhet, må også disse forholde seg til at statsråden gjør andre vurderinger enn institusjonenes styrer, mener han.

«Statsråden bør i all hovedsak unngå å overprøve institusjonenes styrer, men det kan i enkelte tilfeller være nødvendig», skriver han, og videre:

«Fortløpende uformell dialog kan forebygge behovet for instruks på tvers av institusjonsstyrets vilje, og bør tilstrebes for alle parter. Her har sektoren og departementet stort forbedringsrom», mener Bovim.

Hans kollega ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er en av dem som har tatt til orde for det motsatte og manet til mindre samrøre og en «armlengdes avstand» mellom toppene i akademia og styringsivrige politikere.

— Jeg mener forståelsen må være slik at dersom et styre tar en beslutning og statsråden ikke omgjør den, så er statsråden i prinsippet enig med styret og stiller seg bak beslutningen. Statsråden kan og bør stilles politisk til ansvar for denne type beslutninger og kan ikke bare vise til styrets behandling, mener Gunnar Bovim.

Undertegnet autonomibrev til slutt

I juni i fjor undertegnet Bovim til slutt et opprop sammen med 31 rektorer, med en mer avdempet kritikk av innblandingen i Nord universitets styrearbeid enn det som opprinnelig var foreslått.

Og oppropet avsluttes med:

«Nord universitet er inne i en krevende omstilling. Norske universitets- og høyskolerektorer ber derfor om respekt for den oppgaven og det ansvar som universitetsstyret er satt til å forvalte i denne prosessen, og at institusjonenes øverste organ vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, regionen og institusjonen.»

— Hvordan kunne du undertegne dette oppropet i juni 2019, samtidig som du mener at statsråden kunne ha overprøvd Nord universitet?

— Hvis du leser nøye vil du se at ordet studiested ikke er nevnt noe sted i dette oppropet. Reaksjonene den gang handlet om alle innspillene som kom underveis fra statsråden i Nord-saken. Vi ba statsråden gi Nord universitet arbeidsro. Men når beslutningen var fattet mener jeg altså at statsråden den gang, Iselin Nybø, kunne og burde hvis hun var uenig i vedtaket, ha overprøvd styret ved Nord universitet, sier Bovim.

Initiativet til oppropet den gangen kom fra daværende leder i Universitets- og høgskolerådet, NMBU-rektor Mari Sundli Tveit. Hun hadde lagt fram forslag til uttalelse på et lukket rektormøte i forkant av representantskapsmøtet i UHR som ble holdt i Fredrikstad 29.mai i fjor, mens debatten om autonomi og studiestedsstruktur ved Nord universitet hadde pågått i mediene og i det politiske miljøet i lang tid.

Bovim var ikke selv tilstede på det hemmelige rektormøtet, men nektet å skrive under i etterkant, Det tok nesten to uker før oppropet var ferdig formulert og offentlig.

Den gang var flere av hans rektorkolleger tydelig kritiske til statsrådens inngripen overfor Nord universitet. Både rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, OsloMet-rektor Curt Rice og rektor Petter Aasen ved universitetet i Sørøst-Norge.

Mer ulikhet i finansiering

Det er ikke bare på autonomi, selvstyre og Kunnskapsdepartementets rolle at Bovim har spissformulerte forslag i sitt notat.

Også når det gjelder finansiering har han innspill, og Bovim ønsker enda mer forskjellsbehandling:

«Man må tåle forskjellsbehandling, og – man må kunne stille tydelige forventninger til institusjonene i tråd med de ressursene institusjonene er tildelt», skriver han og han mener at det må knyttes finansiering til de enkelte institusjoners utviklingsavtaler.

Han mener at dagens system bare vil bidra til å gjøre landets universiteter og høgskoler likere.

— Finansieringen er allerede ulik mellom yngre og eldre universiteter - men du vil ha enda større forskjeller - og mer til de eldste breddeuniversitetene?

— Dersom det er et politisk ønske og forventninger om å ha breddeuniversiteter i øverste divisjon må man satse deretter, mener Bovim.

Han presiserer at han mener at dagens satsing på Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for fremragende innovasjon (SFI) og FME er svært gode ordninger.

— Det er likevel et problem at de er avgrenset til 10 år. Det gjør det ikke mulig med fast karriereforutsigbarhet for ambisiøse folk tidlig i karrieren, sier han og mener det bør legges til rette for mer langsiktige forskningssatsinger for å dekke samfunnsoppdraget og han mener det bør handle om faste stillinger og satsinger som kan bygges opp over flere år.

— Den motsatte ytterligheten er det vi nå ser ved Nord universitet for eksempel, en desentralisert satsing med litt over alt. Norge har i dag for mange universiteter i forhold til folketallet, og vi må velge om vi vil ha elite- eller desentraliserte satsinger, sier han.

Mindre detaljstyring

«Institusjonene med ansatt rektor og ekstern styreleder bør få mindre detaljstyring fra staten», skriver Bovim.

Les også:

Rektorer er kritiske til politikeres overstyring ved Nord universitet

— Hvordan ser du for deg dette?

— Generelt mener jeg at det er for mye detaljstyring allerede. Ved valgt ledelse er det begrenset hva man kan gjøre med ledelsen dersom den ikke fungerer, man har ikke muligheten å bare sende dem på dør. Ansatt ledelse er mer demokratisk, bygd på storsamfunnets demokrati og alliansen med samfunnet rundt oss er viktig, mener Bovim, som selv var ansatt rektor med ekstern styreleder, men han har også vært valgt dekan ved NTNU.

— Og hybridmodellen til Aune-utvalget? Er det et tulleforslag?

— Ja, hybridmodellen mener jeg er bare tull. Man må kunne ha anledning til å avsette ledelsen. Med en valgt rektor og ekstern styreleder - hvem skal avsette, spør han - og svarer selv:

— Et styreflertall kan skrive ut nyvalg, men man risikerer at vedkommende faktisk blir valgt på nytt.

Allianse med storsamfunnet viktig

Bovim mener at universiteter og høgskolers allianse med storsamfunnet er viktig. Derfor ble han også svært overrasket over at Nokut fikk så sterk kritikk fra «alle» etter at de i sitt Utdanningskvalitetsbarometer hadde spurt «folk flest» om hvilket inntrykk de hadde av landets høyere utdanningsinstitusjoner.

— Jeg kan være enig i at det ikke nødvendigvis er kvalitetsorganet Nokuts oppgave å lage slike rangeringer, men jeg mener at landets universiteter og høgskoler bør være opptatt av hva slags standing de har ute i folket og at det er kjempeviktig at noen spør folk flest om det. Vi skal ikke ta for lett på folks oppfatninger av oss, sier Bovim og legger til:

— Det er akkurat det samme Times Higher Education gjør når de lager sine rangeringer: De foretar en opinionsmåling, selv om populasjonen er en annen - de spør faglige ansatte. Jeg har selv svart på mange av de målingene, og det er ikke akkurat rakettforskning som ligger bak, sier han.

Bovim understreker at han er svært opptatt av faglig autonomi og selvstyre og akademisk frihet.

— Universitetene kan godt sammenlignes med andre uavhengige, sterke og viktige institusjoner som medier og kunstneriske virksomheter. Ingen skal legge seg opp i den redaksjonelle eller kunstneriske friheten, men musikerne skal ikke velge dirigenten blant medlemmene i orkesteret, mener han.

Vil bli kvitt direktorater

«Det er et for høyt antall statlige etater, organer, direktorater og tilsyn for universitets- og høyskolesektoren som bidrar til å forverre situasjonen med uklare, kryssende og for mange mål», skriver Bovim videre.

— Hvilke direktorater eller tilsyn vil du helst bli kvitt?

— Det kan jeg nok ikke svare på. Men det er jo påfallende at ikke jeg en gang har fullstendig oversikt over hva alle etater, organer og direktorater som skal kontrollere og ha tilsyn med sektoren faktisk holder på med, sier eks-rektoren.

Han viser også til at regjeringen har satt egne måltall for gevinstrealisering for de institusjonene som fusjonerte som resultat av strukturreformen.

«Reformen har ikke fått tilsvarende konsekvenser for de som har som hovedoppgave å passe på og kontrollere sektoren. (Som vel burde ha mindre å gjøre etter reformen?) », skriver han i innspillet sitt.

— Hva er løsningen? Ett stort felles utdanningsdirektorat?

— Kan hende der er lurt med ett stort direktorat. Men først og fremst bør noen evaluere og se på hva som har kommet ut av de direktorater og etater vi nå har hatt i noen år og se på hva de faktisk har gjort, sier han.

Lanserer ny utdanningsmodell

Gunnar Bovim påpeker i sitt innspill at Norge om kort tid vil ha minst ett selveid privat universitet.

«Dette bør føre til diskusjoner. Bør finansiering av høyere utdanning være knyttet til om institusjonen er selveid eller offentlig – hvorfor skal ikke gratisprinsippet gjelde ved private institusjoner?» spør han.

Han tar til orde for en ny utdanningsmodell, der alle som har fullført videregående opplæring/har studiekompetanse får tildelt et antall studiepoeng, for eksempel 200, til fri disposisjon. Det ville sikre grunnutdanning opp til mastergrad. Ved oppnådde grader kan man få ekstra poeng for livslang læring. Når poengene er brukt opp så må arbeidsgiver, eller hver enkel,t selv betale for videre utdanning.

— Disse studiepoengene kan folk så ta med seg til hvilke utdanningsinstitusjoner de ønsker, offentlige eller private. Da slipper man å surre med at man ikke kan tilby samme kurs i ordinær utdanning som i etter- og videreutdanning, og da kunne unge og eldre utdannet og videre-utdannet seg sammen, sier Bovim.

Les også:

De fem «vise» har levert sin dom over dagens styringspolitikk: Overstyring og direktoratisering

Bort med rammeplaner

Og til slutt: Bovim tar til orde for at myndighetene prinsipielt bør overlate det faglige innholdet i utdanningene til utdanningsinstitusjonene. Systemet med rammeplaner og detaljerte nasjonale retningslinjer i form av forskrifter bør avvikles. Det samme bør nasjonale karakterkrav for opptak til utdanninger, mener han

— Så firer-kravet i matte for å komme inn på lærerutdanningen bør bort?

— Ikke nødvendigvis. Institusjonene kan stille krav, men ikke staten, sier Bovim og lanserer også et forslag om en ordning med autorisasjon for barnehagelærere og lærere dersom behovet for å kontrollere profesjonsutøvernes kompetanse er stort. En ordning på linje med autorisasjon for helsepersonell.

— Det er sannsynligvis bedre å kontrollere kandidatenes kompetanse etter at de har gått gjennom utdanningen, enn å sette krav ved opptak, mener han.

Bovim er også opptatt av at innholdskrav er konserverende:

— Budskapet om for eksempel sykepleierutdanningen, er at når det settes krav til innholdet, vil det ofte være konserverende. For eksempel kan formaliserte perioder for arbeid på sengeposter, fortrenge plass til poliklinisk praksis; selv om helsetjenesten utvikler seg i «poliklinisk retning». Prinsipielt vil alle innholdsbestemmelser henge etter fagfeltets utvikling og endring, mener han.

Oppgaven ut til alle

Fem personer har fått «hjemmeoppgaven» fra Kunnskapsdepartementet med å komme med innspill om styringspolitikken. Det var Gunnar Bovim ved NTNU, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut som fikk samme innspillsoppgave fra Kunnskapsdepartementet.

Nylig sendte statsråd Henrik Asheim og Kunnskapsdepartementet ut et høringsnotat til samtlige av landets høyere utdanningsinstitusjoner, og ber dem om å svare på den samme oppgaven. Fristen er 22. mai.

• Her kan du lese «hjemmeoppgaven»