ubrukte midler
Regner ikke med å betale tilbake en krone
Kravet om tilbakebetaling av ubrukte milliarder ved universiteter og høgskoler plager ikke UiT, som ikke regner med å betale tilbake noe som helst.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet hadde statsråd Henrik Asheims nye krav om at ubrukte milliarder i sektoren skal tilbake til statskassen på dagsorden på styremøtet torsdag.
— Vi skal styre mot at penger ikke må betales tilbake, sa rektor og styreleder Anne Husebekk.
Har nok å bruke pengene på
Ifølge de nye reglene vil ubrukte midler over 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet bli inndratt, med mindre midlene er avsatt til investeringer.
— Vi har nok å ta av, vi har campusutviklingsprogrammer på våre fire største studiesteder og også prosjekter på de mindre, sa Husebekk.
Hun viste til debatten som har gått i Khrono, med til dels kraftige protester mot de nye reglene.
— Dette gjelder nok mest institusjonene for de som leier sine bygg. For oss som eier bygg er det nok av investeringer å ta av, sa hun.
Snudd på hodet
For høye avsetninger av ubrukte midler har vært et gjennomgående tema på styremøtene ved UiT de siste årene. I 2018 vedtok universitetsstyret at ubrukte midler ved fakultetene på over 10 prosent av bevilgningen ville bli inndratt. Ved utgangen av 2020 skulle taket senkes til 7 prosent.
Les også: UiT har en halv milliard på bok. Vil inndra ubrukte midler fra fakultetene
Nå er situasjonen snudd på hodet ved UiT. Tiltak som ble satt i verk for å få fart på bruken av penger på bok har ført til at avsetningene ved utgangen av andre tertial var på 3,2 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.
— Retningslinjene som styret vedtok har hatt stor effekt, og nå har man sett at effekten er større enn tiltenkt, sa universitetsdirektør Jørgen Fossland.
Senket ikke taket
Som en følge av dette vedtok universitetsstyret enstemmig å gå bort fra taket på 7 prosent i ubrukte midler ved fakultetene. Styret vil dessuten få en ny sak på bordet i løpet av 2021 om hvordan de nye reglene fra Kunnskapsdepartementet skal håndteres.
— Samlet sett ligger vi an til å komme godt under Kunnskapsdepartementets krav ved årsskiftet 2021/22, konkluderte universitetsdirektør Fossland.