Regjeringen tvinger fram nye studiesteder. Nå står Kongsvinger for tur

En av de mest omtalte enkeltsakene da Senterpartiet og Arbeiderpartiet dannet regjering høsten 2021 var situasjonen for utdanningene i Nesna, og reetablering av Nesna som studiested og campus ved Nord universitetet. 

tilbakeblikk 2021

Høyere utdanning på Nesna: «Dette blir en veldig, veldig god historie»

I kjølvannet av dette også en lovregulering som gjør at universiteter og høgskoler ikke selv kan legge ned studiesteder. Slike saker skal til Kongen i statsråd. Loven trådte i kraft 1. august 2024.

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fikk sitt å stri med da regjeringen ville ha studiested på Gol. Der USN ønsket å kalle dette et studietilbud har regjeringen presset på for at dette skal være et studiested eller en campus. 

Det har også vært debatt om hvem som skal betale regningen for etablering av studieplasser på sikt. 

budsjettkrangel

Campusstrid: — USN har i all hovedsak fått det de har bedt om

Løftet som studiested og campus i statsbudsjettet

Nå står Universitetet i Innlandet og Kongsvinger for tur. 

I statsbudsjettet for 2025 skriver regjeringen: «I utviklingen av mer desentraliserte tilbud de siste åra har Kunnskapsdepartementet blant annet tildelt midler til både studietilbud og forskning for at Høgskolen i Innlandet kan utvikle Kongsvinger som en campus. Videre har Universitetet i Søraust-Noreg fått midler for å etablere en campus på Gol.»

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum tok ballen videre da han i begynnelsen av november var med å feire at Innlandet fikk ja fra Kongen i statsråd til å bli universitet.

— Vi har gjort noen tydelige prioriteringer. Vi har styrket flercampus og for oss er det viktig at vi kan tilby høyere utdanning i hele landet, sa Vedum og la til:

— Og så er jeg opptatt av at vi skal få til noe i Kongsvinger, slik at det også kan bli en campusby. I statsbudsjettet omtaler vi nå Kongsvinger som en campus, nettopp fordi at en by som Kongsvinger skal kunne kalle seg universitetsby, sa Vedum.

nytt universitet

Tre statsråder til Hamar for å markere Norges nye universitet

Svenkerud: — Vi har fått med oss føringene

Rektor ved Universitetet i Innlandet, som også skal fortsette fire nye år i rektorstolen fra 1. mai, Peer Jacob Svenkerud, er ikke helt med på at situasjonen rundt Kongsvinger kan sammenlignes, verken med Nesna eller Gol.

— Kongsvinger er en by, med sterk regional industri. Byen har sykehus og har en koalisjon med sju sterke industriaktører og andre aktører som jobber tett og godt sammen. Selv har vi og har hatt et svært godt samarbeid med Høgskolesenteret i Kongsvinger, der vi har tilbudt ulike utdanninger over mange år, sier Svenkerud til Khrono.

— Men når finansministeren presser på med formuleringer om et ønske om campus i Kongsvinger, hva tenker du da?

— Jeg vil ikke si at vi opplever et press, men at vi har fått med oss de overordnede politiske føringene. Samtidig forutsetter jeg at regjeringen ser de økonomiske utfordringene hele sektoren jobber under for tiden. Det å etablere et fullverdig campus med alle fasiliteter er ressurskrevende, og det har vi ikke finansiering til, sier Svenkerud.

Han trekker samtidig fram at Innlandet har hatt sykepleierutdanning i Kongsvinger i mange år som har gått veldig bra, og at oppstarten til den nye vernepleieutdanningen også ser veldig bra ut. 

— Vi har nytt godt av regjeringens tiltak for å finansiere opp flercampusinstitusjonene bedre. I dag har vi seks studiesteder og vi tilbyr desentral utdanning på tre steder til, deriblant Kongsvinger. Dette er studietilbud vi vil legge vekt på og utvikle også framover i 2025. Vi har et ansvar for alle våre regioner med tanke på å tilby utdanning nær der folk bor, og tilby utdanninger i området som henger sammen med behovet i regionen. I Kongsvinger er det flinke og sterke aktører lokalt og regionalt, og vi jobber godt sammen med både næringsliv og kommune, sier Svenkerud.

— Sykepleie og vernepleie går bra. Det samme gjelder ikke de økonomiske utdanningene dere har etablert?

— Det stemmer. Her har vi verken hatt tilstrekkelig søkertall, eller god nok gjennomstrømning. Derfor ble flere studietilbud satt på pause denne høsten. Når jeg og styret nå har valgt å ikke pause masteren i bærekraft og digitalisering fra neste høst, på tross av anbefalinger fra fakultetets ledelse, så forstår vi at dette kan skape debatt, sier Svenkerud.

Han legger til:

— Når vi opprettholder studietilbudet fra neste høst ligger det klare betingelser rundt at man skal se an søkertallene til våren, og vi opprettholder selv om det innebærer en økonomisk risiko.

Svenkerud legger til at Innlandet gjennom flere år har fått studieplasser og andre tilskudd som er øremerket satsing i Kongsvinger, og at dette forplikter.

— I Kongsvinger har man klart å utvikle et unikt samarbeid mellom akademia og samfunnet rundt. Lokalt og regionalt har de vist stor vilje til å være med å finansiere satsinger. De er rett slett flinke i denne regionen, sier Svenkerud.

Debatt i styret ved Innlandet

Denne høsten har Universitetet i Innlandet som de fleste andre universiteter og høgskoler diskutert sin studieportefølje.

Det har vært mange diskusjoner rundt pausing eller ikke pausing av ulike tilbud knyttet til økonomiutdanninger i Kongsvinger. Tallene viser dårlig søkning og gjennomføring.

Rektor skriver i sitt saksframlegg at vurderingen av hvilke utdanninger som skal pauses på Kongsvinger er krevende. 

— Det har vært gitt betydelige bidrag til opprettelsen av flere av tilbudene, og det er også tildelt studieplasser til flere av utdanningene. Universitetet i Innlandet har et ansvar for å bidra til utviklingen av hele Innlandet, og Kongsvinger-regionen har fortsatt et stort behov for innbyggere med høyere utdanning. Samtidig er Universitetet i Innlandets økonomi under press, og det må derfor gjøres grundige analyser av våre utdanningers økonomiske bærekraft, skriver Svenkerud.

Rektor støtter at det planlegges med at Master i økonomi og ledelse — hovedprofil digital ledelse og forretningsutvikling ved Høgskolesenteret i Kongsvinger startes opp igjen fra høst 2025, og at det vurderes om studietilbudet kan få en enda mer praksisorientert og anvendt profil. 

— Samtidig er det en klar forutsetning at det er tilstrekkelig med søkere som melder seg slik at tilbudet er økonomisk bærekraftig på sikt. Rektor er enig i forslagene om pausing av HHSs øvrige tilbud på Kongsvinger slik de er begrunnet med dårlig studentrekruttering og manglende økonomisk bærekraft, heter det is sakspapirene til styremøtet i desember.

Disse rådene fulgte også styret.

Vil utrede flere tilbud i Kongsvinger i 2025

Universitetet i Innlandet ønsker i løpet av 2025 å utrede andre konsepter og utdanningstilbud som kan tilbys ved Høgskolesenteret i Kongsvinger. 

Det ene konseptet vil være forankret ved Handelshøgskolen, og vil trekke på bredere faglig profil enn økonomiske og administrative fag som tilbys ved Institutt for økonomifag. 

utdanningssenter

Setter Kongsvinger på kunnskapskartet

I styrepapirene trekkes det fra at Handelshøgskolen at det kan være mulig å utrede studietilbud som speiler en større faglig bredde og også rekrutteringsgrunnlag. 

Dette utredningsarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2025, og det trekkes fram at her vil det utredes ulike alternativer, inkludert mikroemner, videreutdanninger og gradsutdanninger. 

— Det andre konseptet som universitetet vil kunne vurderes nærmere er studietilbud som kan baseres på et tverrfakultært samarbeid. Universitetet har en bred og mangfoldig fagportefølje, og det vil være verdt å utrede om det kan utvikles studietilbud med en mer tverrfaglig profil. Her vil flere fakulteter kunne bidra inn i utredningsarbeidet, der et hovedmål vil være å utrede studietilbud som er relevante og attraktive for Kongsvinger-regionen. Dette konseptet er ikke diskutert bredt ved universitetet og organisering av arbeidet bør drøftes nærmere, skriver rektor i styrepapirene.