budsjettkrangel
Campusstrid: — USN har i all hovedsak fått det de har bedt om
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel reagerer på at Universitetet i Sørøst-Norge ikke er fornøyd med Hallingdal-penger.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel mener Universitetet i Sørøst-Norge (USN) bør være fornøyd med ekstrabevilgningen de har fått til å etablere en campus i Hallingdal. Han reagerer på at styret ved universitetet mener bevilgningen ikke er stor nok.
Det var sist fredag campus Hallingdal ble diskutert i USN sitt styre, som varslet at de pengene som nå ligger på bordet etter deres syn ikke er nok til å realisere regjeringens løfter til regionen.
— USN har søkt om 27 millioner over tre år. Det de har fått nå, er åtte millioner i økt basis. Over tre år er dette 24 millioner, over 10 år 80 millioner, peker Hoel på.
Han legger til at de har lagt søknadene til USN til grunn, og de reagerer på at universitetet på sin side sier at dette ikke er nok til å få campus Hallingdal med 60 studieplasser på plass.
— USN har fått 6 millioner kroner til 60 studentårsverk, i tillegg ligger det 2 millioner der til drift og investering, sier Hoel.
Mener de ba om mer
Rektor Petter Aasen forteller at de i sitt forslag til satsing utenfor rammen i 2024 søkte om å få tildelt midler til etablering av en campus i Hallingdal lokalisert på Gol.
— USN søkte om en varig utvidelse av basisbevilgningen for å finansiere 60 studieplasser studieåret 2024-25, med opptrapping de to påfølgende år til 180 studieplasser studieåret 2026—27. I tillegg søkte universitetet om en engangsbevilgning til å dekke investeringskostnader (stipulert til 10 millioner kroner). Innvilgning av søknaden ville innebære en styrket, varig basisbevilgning for studieåret 2026—27 på 17,1 millioner kroner, basert på satsene i gjeldende nasjonale finansieringssystem, forklarer han.
USN-rektoren poengterer at opprettelse av en fast campus i Hallingdal som sikrer tilgang til et bredt utdanningstilbud og et attraktivt lærings- og studentmiljø, som imøtekommer nasjonale kvalitetskrav til høyere utdanning og som gir Hallingdalsamfunnet tilgang til kompetanse og kunnskap som legger til rette for forskningsbasert innovasjon og verdiskapning gjennom lokale samarbeidsprosjekter, forutsetter en viss størrelse og forutsigbar finansiering.
— Kan ha 60 studenter på Gol
Rektor Petter Aasen er glad for at USN har fått 8 millioner mer i 2024-budsjettet, men understreker at denne økningen er gitt uten forpliktende opptrapping i kommende budsjett.
— Styret ved universitetet drøftet foreløpig tildeling over statsbudsjettet i sitt møte 27. oktober. Styret ble informert om at forslag til statsbudsjett ikke gir økonomisk grunnlag til å etablere det planlagte campuskonseptet. Samtidig innebærer forslaget at universitetet til enhver tid kan ha 60 studenter på Gol. Bevilgningen dekker kostnader til disse 60 studieplassene inkludert merkostnader knyttet til desentraliserte studier i distriktene, sier Petter Aasen.
USN sin plan for studieåret 2024—25 er å tilby 5-årig grunnskolelærerutdanning (20 studenter), en årsenhet i innovasjon og entreprenørskap (20 studenter) og årsenhet i IT og informasjonssystem (20 studenter) på Gol, med oppstart høsten 2024.
Aasen understreker at de to siste tilbudene kan inngå i 3-årig bachelorprogram. Sist fredag vedtok styret ved USN at de søker Kunnskapsdepartementet om midler til opptrapping til 120 studenter i 2025—26 og 180 studenter i 2026-27, basert på satsene i ny finansieringsmodell for sektoren som innføres i 2025. I tillegg søker styret på nytt om engangsbevilgningen til investeringskostnader.
Samtidig vedtok styret at de i sitt desembermøtet vil være tydelige på hva konsekvensen er hvis ikke budsjettet økes for 2024, eller det legges inn en forpliktende opptrappingsplan.
Undrer seg noe over utsagn fra USN
Statssekretær Hoel sier i en kommentar til reaksjonen fra USN-rektor Petter Aasen at de i departementet er glade for at USN legger stor vekt på arbeidet med etablering av en campus i Hallingdal lokalisert på Gol.
— Det er også forståelig at man ønsker mest mulig finansiering til dette tiltaket. Men det er også viktig at man er ryddige om hva man faktisk har spilt inn i budsjettprosessen. I satsingsforslaget sitt skrev USN at samlet budsjettforslag for perioden 2024—2026 var 27,1 millioner kroner, og at dette inkluderte midler til engangsinvesteringer og basisfinansiering av studieplasser. Det omsøkte beløpet i 2026 var 5,7 millioner kroner, sier Hoel.
Han legger til:
— Når regjeringens forslag innebærer en finansiering på 24 millioner kroner i perioden 2024—2026, og 80 millioner kroner over ti år, stiller vi oss noe undrende til utsagnet om at «forslag til statsbudsjett ikke gir økonomisk grunnlag til å etablere det planlagte campuskonseptet».
Hoel sier at Kunnskapsdepartementet har nettopp mottatt satsingsforslag for 2025 fra USN, og arbeider nå med å se på forslag fra alle universiteter og høgskoler i arbeidet med 2025-budsjettet.
— Innspillene fra universiteter og høyskoler er et viktig grunnlag for regjeringens budsjettprosess. Vår oppfordring er at disse innspillene er så grundige og nøyaktige som mulig, slik at tiltak som når fram i budsjettprosessen, der mange gode hensyn må veies opp mot hverandre, lar seg realisere i tråd med intensjonene når de skal settes ut i livet, sier Hoel.