Debatt ●Aksel Haukom, Astrid Hilling, Jens Bartnes, Oline Sæther
Regjeringen opptrer som en omvendt Robin Hood
Innføring av skolepenger viser at regjeringspartiene og SV ikke synes prinsippet om like muligheter for alle til å ta utdanning er viktig, skriver 4 studentledere ved norske universiteter
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forrige uke ble det klart. Regjeringen og SV har blitt enige om statsbudsjettet for 2023. Riktignok velger de å øke studiestøtta for norske studenter, men de har også blitt enige om å innføre skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Som en slags omvendt Robin Hood ber de studenter fra ikke-europeiske land om å betale for at norske studenter skal få litt bedre råd.
Innføringen av skolepenger kommer til å gjøre at færre internasjonale studenter søker seg til utdanninger i Norge. Det har vi sett når våre naboland har innført tilsvarende ordninger tidligere, og mange internasjonale studenter i Norge har de siste ukene sagt at de ikke ville hatt råd til å studere her hvis de måtte betale skolepenger. Det er et stort tap for norsk høyere utdanning, og på sikt for norsk næringsliv og Norge.
Arbeidslivet blir stadig mer internasjonalisert, og erfaring med å jobbe med mennesker fra andre kulturer vil være viktig i framtidas arbeidsmarked. Det eksportrettede næringslivet er spesielt avhengig av dette, for å kunne jobbe med internasjonale kunder og leverandører. Innføringen av skolepenger vil derfor bidra til å svekke vår konkurranseevne på sikt.
Årets statsbudsjett markerer et steg bort fra det såkalte gratisprinsippet i norsk utdanningspolitikk. Det sier at utdanning i Norge skal være gratis, uansett hva bakgrunnen din er. Prinsippet er tuftet på den sosialdemokratiske tanken om at alle skal ha lik mulighet til å ta utdanning, uavhengig av hvor du kommer fra eller hvor mye penger foreldrene dine har, og det er derfor spesielt overraskende at det er SV, Ap og Sp som velger å gå bort fra dette prinsippet.
I budsjettet som de nå har lagt frem, viser regjeringspartiene og SV at de klarer å prioritere de sakene som de synes er viktige, til tross for en utfordrende økonomisk situasjon. Innføringen av skolepenger viser derfor at partiene ikke synes det er viktig at personer fra ikke-europeiske land har mulighet til å studere i Norge.
Vi synes det er bra at regjeringen og SV har blitt enig om å øke studiestøtta. Det trenger vi. Mange norske studenter går en utfordrende vinter i møte, med høye strømpriser, høy inflasjon, og økende rente. Økningen i studiestøtte vil gjøre livet litt lettere for mange av oss. Vi skulle bare ønske at det ikke var vår internasjonale klassekamerater som måtte betale for det.
Nyeste artikler
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake
Nordisk Østforum legger ned. Forskere vil ikke lenger skrive skandinavisk
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut