STREIK
Regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd
Det blir tvungen lønnsnemnd i konflikten mellom staten og Unio, og streiken er avblåst.
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) varslet onsdag morgen at regjeringen griper inn med tvungen lønnsnemnd, og dermed er Unio-streiken i staten over.
Grunnlaget for regjeringens inngripen er at bemanningen i politiet ikke regnes som forsvarlig. Blant annet er helikopteroperatører i Oslo politidistrikt tatt ut i streik og fikk ikke dispensasjon. I tillegg ble grensekontrollen hardt rammet av streiken.
På en pressekonferanse klokka 8 onsdag morgen fortalte Brenna at departementet har fått rapporter om konsekvenser for liv, sikkerhet eller andre alvorlige samfunnskonsekvenser fra Justis- og beredskapsdepartementet. Konsekvensene var nå blitt såpass store at det var fare for liv og helse.
— Det er partenes ansvar å finne en løsning på konflikten. Det har de ikke klart og de samfunnsmessige konsekvensene er så store at jeg ikke har noe annet valg enn å bryte inn, sier hun.
Brenna sa videre at når helikoptrene ikke kan fly, så vil nasjonale bistandsressurser få lengre responstid utenfor det sentrale Østlandet. Dermed kan ikke politiet oppfylle sitt samfunnsoppdrag. I tillegg har manglende grensekontroll konsekvenser for sikkerheten.
Ber streikende gå på jobb
Unio stat ber alle streikende i staten gå tilbake på jobb.
— Unio tar bruk av tvungen lønnsnemnd til etterretning, og vi ber våre streikende komme tilbake på jobb og vi avslutter denne streiken, sa Unio stats forhandlingsleder Guro Lind på pressekonferansen.
— Vi konstaterer at regjeringen velger å bruke tvungen lønnsnemnd istedenfor å møte oss ved forhandlingsbordet. Vi har mange nøkkelpersoner og de i staten har en viktig kompetanse, og det har vi sett gjennom denne streiken. Kampen vår for å forlenge avtalen vi har fortsetter, så utdanning skal lønne seg også i staten, fortsatte Lind.
— Skuffet
Unio stats forhandlingsleder legger ikke skjul på at hun er skuffet.
— Vi er skuffet over at regjeringen ikke har vist noen vilje til å komme oss i møte. Hele prosessen fra vi begynte lønnsforhandlingene, gjennom streiken og til nå, har vært preget av at regjeringen ikke har ønsket noe annet enn å presse oss på plass, sier hun i en pressemelding.
— Ingen av våre initiativer i dette lønnsoppgjøret er fulgt opp verken av staten eller regjeringen. Vi møter ingen forståelse for at staten trenger å beholde og rekruttere de med høyere utdanning for å kunne løse oppgavene nå og i framtiden, sier hun.
Lind sier at hun ikke er overraskende over at det nå ble tvungen lønnsnemnd.
— Slik vi er blitt møtt av regjeringen og en statsråd som aldri var interessert i å komme oss i møte, var tvungen lønnsnemnd et utfall som ikke kom overraskende. En streik var ikke noe vi ønsket, men noe vi ble presset til fordi regjeringen vil ta fra oss tariffavtalen vår. Men streikeviljen har vært enorm, vi har fått fram budskapet vårt og fått stor støtte for vårt mål: at høyere utdanning må lønne seg, også i staten, sier Guro Lind.
Krevde egen tariffavtale
Akademikerne og Unio gikk sammen ut i streik 24. mai. Hovedkravet var å beholde en egen tariffavtale, mens staten ville ha en felles avtale med både Akademikerne, Unio og LO Stat.
Søndag kveld grep staten inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten med Akademikerne, mens Unio trappet opp streiken dagen etter.
Da ble blant annet 792 nye universitets- og høgskoleansatte tatt ut i streik, og totalt har 1660 ansatte ved de statlige universitetene og høgskolene være i streik de siste dagene. Det har blant annet rammet mange studenter, som har fått utsatt eksamen og sensur.
Uttaket mandag rammet også grensekontrollen på Gardermoen og Flesland, passkontorer i Bergen og Trøndelag, Meteorologisk institutt og Nasjonalbiblioteket.
Onsdag var det varslet at ytterligere 163 Unio-medlemmer ville bli tatt ut i streik, noe som ville rammet Sokkeldirektoratet, Meteorologisk institutt og politiet. Med det nye uttaket ville nesten 3500 Unio-medlemmer i staten vært i streik.