Reaksjoner på at Graver ønsker «erotisk anerkjennelse» på jobb

I et intervju i Khrono tidligere denne uka advarte jusprofessor og tidligere dekan ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, sitt eget fakultet mot å komme med for vidtrekkende tiltak i disse #metoo-tider.

— Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjennelse fra medmennesker, også på arbeidsplassen, og også som erotisk tiltrekning. Vi får et kaldere og mer overfladisk samfunn om vi utvikler tiltak som ikke gir rom for det. Vi vil fjerne sleske blikk, men vi må ikke slukke glimtet i øyet. Dette er ikke lett, sa Graver.

Reaksjoner fra juss

Stipendiat ved Det juridiske fakultet på UiO, Aled-Dilwyn Fisher, reagerer sterkt på Gravers uttalelser om behovet for «erotisk anerkjennelse» i jobbsammenheng:

— Jeg tror at de fleste vil reagere på begrepet «erotisk tiltrekning» i forbindelse med arbeidsplassen. Spesielt når den som bruker begrepet er en erfaren, respektert og innflytelsesrik akademiker som kommenterer en rapport om en ukultur ved fakultetet som denne personen selv har ledet, sier Fisher til Khrono.

Professor ved Det juridiske fakultet på UiO, Malcolm Langford, reagerer også. Han mener at Gravers uttalelser er både oppsiktsvekkende og uheldige.

— Jeg er enig med Graver i at tiltakene mot trakassering ikke burde krympe muligheten for en menneskelig og morsom arbeidsplass. Men å påstå at alle har behov for« erotisk anerkjennelse» på arbeidsplassen er å gå altfor langt. Man trenger ikke å se lenger enn til renessansens filosof Ficino for å forstå at platonisk anerkjennelse kan være mer enn nok, sier Langford.

Rapport om kjønnsbalanse og trakassering

Bakgrunnen for Gravers uttalelse var at Det juridiske fakultetet på UiO mandag denne uka offentliggjorde en ett år gammel rapport som hadde som mål å finne ut av manglende kjønnsbalanse og likestilling ved fakultetet, til tross for at det har vært et flertall av kvinner blant jusstudentene de siste 20 årene. Torsdag ble det holdt allmøte om saken på fakultetet.

Les også: Makt, mannsdominans og manglende kjønnsbalanse er tema på jus

I rapporten er det også informanter som påstår at unge, dyktige kvinner skal ha sluttet ved fakultetet på grunn av seksuell trakassering.

Det var Graver som i 2014 var leder for fakultetet da rapporten ble bestilt. Overfor Khrono bekreftet han også at det hadde vært behandlet flere saker med seksuell trakassering i de åtte årene han var øverste leder, fram til 1.januar 2016. Han husket ikke antallet, men husket at ingen av sakene fikk konsekvenser for den som hadde trakassert.​

Nåværende dekan, Dag Michalsen, opplyste til Khrono at det er meldt inn fire trakasseringssaker i løpet av 2017.

Fisher lei av gamle menns fokus

— Jeg er ekstremt lei av argumenter fra stort sett eldre menn om at fokuset på kjønnet og seksuell trakassering og maktmisbruk betyr at det kan bli slutt på romantikk, kjærlighet, «courtship», osv. Nå har til og med finansministeren sagt at vi ikke må bli redde for å klemme hverandre, sier Fisher, og fortsetter:

— At det går an å knytte kjønnet og seksuell trakassering og maktmisbruk med «courtship», eller en klem, beviser at den rådende maskuliniteten er utrolig problematisk, og at #metoo-bølgen virkelig trengs, mener han.

— Jeg kjenner flere, stort sett yngre og kvinnelige kolleger, spesielt stipendiater og vitenskapelige assistenter, som har opplevd maktmisbruk og trakassering, sier han og viser til at maktstrukturene i akademia generelt er veldig skeive.

Spesielt problematisk på fakultetet

— Rapporten om Det juridiske fakultet og opplevelsene til flere som har studert og jobbet på jussen bekrefter at det er spesielt problematisk på fakultetet, sier han og legger til at han har tolket arbeidet rundt den nylige framlagte rapporten som en del av tiltakene som settes i gang for å endre dette, sier Fisher.

— Det er derfor veldig skuffende når jeg leser uheldige kommentarer om rapporten, spesielt fra den som ledet fakultetet da rapporten ble bestilt. Dette bare bekrefter at forslaget om en maktutredning er et presserende behov, og bare starten på innsatsen som må til, sier han og legger til:

— Det er dette arbeidet som skal stå i fokus nå, ikke «What Aboutery» om hva #metoo-bølgen betyr for et gammeldags og meget uheldig syn på «courtship».

• Les også: Flere skal ha sluttet etter trakassering på jus i Oslo

Vil ha maktutredning

Jusprofessor Malcolm Langford er den som har foreslått en maktutredning i akademia.

Hans Petter Graver var øverste leder av fakultetet i åtte år, fram til dagens dekan Dag Michalsen tok over 1.januar 2016. Graver sa også til Khrono at det hadde vært flere tilfeller av seksuell trakassering også under hans tid som leder av fakultetet.

Da Khrono snakket med Graver på søndag understrekte han at han ikke hadde lest rapporten.

Langford var på forskningsopphold i USA da trakassering i akademia var en stor debatt der i fjor, og ideen om en maktutredning kom ifølge han fra diskusjoner med kvinnelige kolleger etter at forskjellige saker kom frem i norske media, inkludert på fakultetet.

— Det ble forsterket etter jeg begynt til å snakke med mange om deres erfaringer med forskjellige former for trakassering, sier Langford, og legger til:

— Man må også respektere dem som ikke har noe behov for erotisk anerkjennelse. I tillegg må man være veldig forsiktig med dette når det gjelder studentene. For igjen, det handler om makt og bevissthet om makt, mener han.

— Hvorfor mener du det er nødvendig med en maktutredning i akademia i lys av #metoo-kampanjen?

— Det er nødvendig siden maktasymmetri ligger bak alle former for trakassering, samt manglende reaksjoner. Maktforskjellene betyr særlig at mange ikke klager fordi de frykter konsekvenser. Selv om #metoo har ført til en økning i tallet på klager til universitetets klagesystem har jeg snakket med mange som fortsatt frykter konsekvenser, sier Langford.

Kierulf enig med Graver

I Khrono tirsdag støttet også jurist og tidligere postdoc ved fakultetet, Anine Kierulf, Gravers uttalelser.

Anine Kierulf sa til Khrono at hun var enig med Graver i dette og sa videre:

— God balanse mellom ønskelige øyeglimt og sleske blikk forutsetter imidlertid et visst monn av sosiale antenner, og at man tolker hverandre i beste mening – både på avsender og mottagersiden, sa hun.

Graver sa også til Khrono mandag at man ikke burde slå alle i hartkorn:

— Generelt vil jeg gjerne si at jeg mener det er viktig å holde forskjellige ting fra hverandre. #metoo-kampanjen har avdekket et bredt spekter av forhold, alt fra grove straffbare overgrep, utnyttelse av avhengighetsforhold, til altfor mange menns manglende respekt for kvinner som medmennesker og det vi før ville omtalt som mangel på alminnelig folkeskikk og dårlig oppdragelse. Det er viktig at vi ikke slår alt i hartkorn, sa Graver.

• Les også: Jeg har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk

Verken Hans Petter Graver eller Anine Kierulf mener det er nødvendig med en maktutredning og at man allerede kjenner de asymmetriske maktstrukturene i akademia godt.

— Hva tenker du om deres innvendinger?

— Det er bra at Khrono har satt i gang en debatt om dette. Det er delvis en misforståelse eller forskjellige bruk av konseptet av en maktutredning. Mange av de tiltakene som Kierulf etterspør har jeg foreslått i forbindelse med en maktutredning, sier Langford.

— Men vi er også uenige, sier han.

— Både Graver og Kierulf mener at både maktstrukturer og løsninger er åpenbare. Selv om det er veldig mye man kan gjøre med en gang , viser min erfaring fra intervjuer med mer enn 20 ansatte at situasjonen er kompleks og ofte overraskende, sier Langford og legger til:

— Makt og maktmisbruk har mange ansikter. Jeg tror at universitetet har et behov til å høre fra ansatte og studenter om deres erfaring med makt, og vurdere forskning om temaet. Vi må også lære hvilke strukturer på universitetet som er mest problematiske og hvilke tiltak som har fungert.

Øke bevisstheten og se utenlands

— Og kanskje det viktigste: at en bra prosess for en maktutredning kan sette i gang diskusjoner om maktstrukturer lokalt og øke bevisstheten rundt dette, sier han.

Langford mener også at universitetet bør se utenlands og lære fra universiteter som Harvard i USA eller Witswatersrand i Sør Afrika som har jobbet med temaet i mange år og eksperimentert med forskjellige tilnærminger.

— For eksempel er jeg særlig begeistret for Harvards avgjørelse i år til å ansette tre aktive advokater som skal undersøke saker, avslutter Langford.