Anine Kierulf mener det må en kulturendring til på deler av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Her fra den debatt med UiOs rektor Svein Stølen . Arkivfoto: Ketil Blom Haugstulen
Anine Kierulf mener det må en kulturendring til på deler av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Her fra den debatt med UiOs rektor Svein Stølen . Arkivfoto: Ketil Blom Haugstulen

Anine Kierulf: Jeg har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk

Makt. Tidligere postdoc, Anine Kierulf, sier hun har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk ved Det juridiske fakultet på UiO. Hun mener det må en kulturendring til på deler av fakultetet og etterlyser mer raushet, mindre trynefaktor og mer kritikk.

Publisert   Sist oppdatert
Fakta

Rapport om likestilling på jus i Oslo

I 2016 lagde historiker Trine Rogg Korsvik og Guro Bøe Linnet på oppdrag fra fakultetet en rapport om kvinnesituasjonen på Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Les også: Rogg Korsvik skriver om rapporten i Tidskriftet for kjønnsforskning i januar 2017.

Utgangspunktet var at selv etter at kvinnene har vært i flertall blant studentene på fakultetet i 20 år er det fortsatt relativt få kvinner i vitenskapelige faste stillinger.

Rogg Korsvik dybdeintervjuet 48 jurister i faste vitenskapelige stillinger ved dette fakultetet i 2016, like mange kvinner som menn.

I undersøkelsen ble det avdekket likestillingsproblemer som kaller på videre forskning, deriblant spørsmålet om uønsket seksuell oppmerksomhet.

Fakultet fikk overlevert rapporten i november 2016.

Først ett år etter, i desember 2017, blir rapporten offentlig, etter et nødvendig arbeid med anonymisering har fakultetes ledelse poengtert.

Rapporten skal diskuteres på et allmøte på jus 19. desember, men dette møtet er lukket for pressen.

Kilde: Historiker Trine Rogg Korsvik og artikkelen Kvinnelige jurister i akademiaP: ikke lenger «inntrengere i en mannskultur»? publisert i Tidsskriftet for kjønnsforskning, januar 2017

I går, mandag 18. desember, offentliggjorde omsider Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo rapporten om kjønnsbalanse, manglende likestilling, påstander om seksuell trakassering, sterk mannsdominans og uformelle maktstrukturer ved fakultetet. Blant mye annet. De har brukt ett år på å anonymisere informanter og situasjoner.

I dag, tirsdag, skal rapporten diskuteres på et allmøte som skal foregå bak lukkede dører på fakultetet.

Tidligere postdoc og stipendiat ved Det juridiske fakultet i Oslo, Anine Kierulf (43), sier til Khrono at hun delvis kjenner seg igjen i rapporten, men forstår ikke hvorfor den har vært upublisert i et år.

— Her er det jo virkelig ikke noe sprengstoff, mener hun.

Jeg har opplevd en rekke eksempler på makt-
misbruk, blant annet når det gjelder faglig uenighet og faglig retning.
Anine Kierulf
Jurist og fagdirektør

Khrono skrev om rapporten for første gang i juli i år i da det i rapporten også kommer fram at flere midlertidig ansatte kvinner skal ha sluttet på fakultetet som følge av seksuell trakassering.

— Har du vært utsatt for ubehagelige opplevelser på din tid som stipendiat og postdoc på Det juridiske fakultet i Oslo?

— Jeg har hatt en rekke ubehagelige opplevelser i akademia, men de har ikke vært knyttet til kjønn. Jeg mener dette handler mer om kultur og maktstrukturer enn om kjønn, sier Kierulf.

Enig med Graver om «erotisk anerkjennelse»

I Khrono mandag, advarte tidligere jusdekan og professor ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver dagens ledelse mot å sette i verk for vidtrekkende tiltak i lys av den pågående #metoo-kampanjen:

— Jeg tror at alle har behov for både å gi og få anerkjennelse fra medmennesker, også på arbeidsplassen, og også som erotisk tiltrekning. Vi får et kaldere og mer overfladisk samfunn om vi utvikler tiltak som ikke gir rom for det. Vi vil fjerne sleske blikk, men vi må ikke slukke glimtet i øyet. Dette er ikke lett, sa Hans Petter Graver, som da Khrono snakket med han søndag ennå ikke hadde lest rapporten, men som var øverste leder på fakultetet da den ble bestilt i 2014.

Og her sier Anine Kierulf at hun er enig med Graver:

— God balanse mellom ønskelige øyeglimt og sleske blikk forutsetter imidlertid et visst monn av sosiale antenner, og at man tolker hverandre i beste mening – både på avsender og mottagersiden, sier hun.

Har opplevd maktmisbruk

— Det snakkes om asymmetrisk makt og uformelle maktstrukturer ved Det juridiske fakultet. Hva tenker du om det?

— Jeg har opplevd en rekke eksempler på maktmisbruk, blant annet når det gjelder faglig uenighet og faglig retning.

— Har du noen eksempler?

— Den groveste opplevelsen har jeg ikke behov for å rippe opp i. Her har vedkommende sagt unnskyld og ryddet opp. Men man bør være ganske så hardhudet for å klare seg i akademia, sier hun og forklarer:

Man bør være ganske så hardhudet for å klare seg i akademia.
Anine Kierulf
Jurist og fagdirektør

— For mange akademikere har en urimelig høy faglig selvtillit som kan gå på bekostning av oss som er yngre, uavhengig av kjønn, mener Kierulf.

Vil har mer raushet og mindre trynefaktor

Kierulf tror likevel ikke motsetningene eller dårlig arbeidsmiljø på Det juridiske fakultet ved UiO handler om generasjonsforskjeller, men mener det trengs en grunnleggende kulturendring i deler av fakultetet.

— Jeg tror aldri jeg har opplevd en så total mangel på raushet og rimelighet som jeg har gjort i akademia - og en stor grad av trynefaktor, sier hun.

Hun forteller at det bestandig har vært slik at yngre stipendiater, som av ulike grunner har vunnet innpass, har hatt etablerte som har kjempet for dem internt, slik at noen lettere har blitt sett og anbefalt videre.

— Dette er jo selvfølgelig både på godt og vondt, det er ingenting suspekt med å ta vare på gode kandidater, og det skjer uavhengig av kjønn. Det kan fremme karrieren, men det kan også skape et usunt avhengighetsforhold mellom midlertidig ansatte og etablerte, sier hun.

Hårsåre akademikere

— Så for din del så handler det ikke om eldre menn som oppfører seg ubehagelig overfor yngre kvinner?

Jeg tror aldri jeg har opplevd en så total mangel på raushet og rimelighet som jeg har gjort i akademia.
Anine Kierulf
Jurist og fagdirektør

— Nei, jeg har oppholdt meg i mannsdominerte miljøer i mange sammenhenger i mange år uten at det har vært problematisk, sier hun og legger til:

— Men jeg har aldri møtt så mange mennesker som er så hårsåre som akademikere. Med advokater, for eksempel, kan man krangle så busta fyker og være sterkt uenige i sak, men så gå ut og drikke øl etterpå. Det kan man ikke i samme grad med akademikere, mener hun.

Bør undersøke vitenskapelige innstillinger

— Professor Malcom Langford har foreslått en maktutredning om akademia, kan det være en ide?

— Nei, jeg tror maktstrukturene er ganske åpenbare. Men det er en del prosesser og hendelser man gjerne kunne sett nærmere på. For eksempel hva som skjer når vitenskapelige innstillinger endres underveis og hvorfor. Det kan selvfølgelig være til det gode – det er ikke gitt at man er godt egnet for vitenskapelige stillinger selv om man oppfyller vitenskapelige krav, men det kunne uansett vært interessant med en mer systematisk ettergang av begrunnelsene i ulike ledd, mener hun.

Rapporten Juss og kjønn ble bestilt i 2014 under daværende dekan for Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, for å finne ut hvorfor det fortsatt er få kvinner i ledelse ved fakultetet selv om det i 20 år har vært et flertall av kvinnelige jusstudenter.

Den nesten 250 sider lange rapporten, som er utført via dybdeintervju med 24 kvinnelige og 24 mannlig fast vitenskapelig ansatte ved fakultetet.

Penger, status og makt

De som ifølge rapporten mener det finnes likestillingsproblemer på fakultetet, peker på at dekanatet (den faglige ledelsen ved fakultetet red.mrk) kun består av menn, at kvinneandelen blant professorene er for lav, at forelesninger og pensum på de obligatoriske fagene er dominert av menn, og at miljøet er mannsdominert med fokus på penger, status og makt, heter det i en av oppsummeringene.

Flere etterlyser flere kvinner både i vitenskapelige stillinger, som hovedforelesere og som pensumforfattere.

Etterlyser at kritikk tas positivt

Anine Kierulf (43) har selv en doktorgrad fra jus i Oslo og har vært postdoktor ved Institutt for menneskerettigheter ved UiO og har flere år bak seg som ung kvinnelig forsker på fakultetet. Hun har også tidligere jobbet i advokatfirmaet Schjødt og vært dommerfullmektig. I mai i år tiltrådte hun i en ny stilling utenfor akademia, som fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, NIM.

— Du burde jo være midt i blinken av hva Det juridiske fakultet har bruk for hvis vi ser på manglende kjønnsbalanse og alder i denne rapporten fra Det juridiske fakultet?

— Ja. Men min hovedgrunn for å takke ja til et tilbud vil ikke være at arbeidsmiljøet er så entusiasmeskapende, sier hun.

— Men hva må til hvis du en dag eventuelt skulle komme tilbake til Det juridiske fakultet?

— Det er til dels det dekan Dag Michalsen faktisk holder på med nå: At alle varsler om ubehageligheter og et dårlig arbeidsmiljø tas på alvor. En annen viktig ting er at han og øvrige ledere tydelig må signalisere at institusjonell kritikk er positivt, at den er avgjørende for at man skal kunne bli bedre, sier hun.

Hun er heller ikke bare opptatt av den institusjonelle kritikken, men også den vitenskapelige:

— Dersom man i tillegg klarte å skape en kultur der den vitenskapelige kritikken som utøves, fremsettes for å hjelpe den kritiserte tekst eller ansatte til å bli bedre, ville det vært veldig positivt, sier Kierulf.

Surkeprofessorene må bort

— Man må ikke la surkeprofessorene få herje fritt. Den akademiske frihet – for både unge og etablerte – trives best ved noenlunde saklig meningsutveksling, sier ytringsfrihetsekspert og jurist Anine Kierulf, og avslutter:

— Utvekslingen kan med fordel være skarpt uenig, men den akademiske frihet tåler godt at ledelsen er tydelig på hva den selv mener tilfredsstiller slike saklighetskrav – og ikke.