Horisont europa

Evalueringen av Horisont Europa: En euro gir fem tilbake til samfunnet

Ekspertgruppe foreslår ny struktur for Horisont Europa med to nye europeiske råd: et for industri og teknologi og et for samfunnsproblemer, samt en ny eksperimentell enhet for innovasjon.

Manuel Heitor står på podiet og gestikulerer.
— Det er nå arbeidet begynner, sa professor Manuel Heitor da han presenterte midtveis-evalueringsrapporten for Horisont Europa. Professoren har ledet ekspertgruppen som har skrevet rapporten.
Publisert Sist oppdatert

Brussel (Khrono.no): Hvordan står det til med forskningen og innovasjonen i Europa som er finansiert gjennom rammeprogrammet Horisont Europa og hvordan bør programmet se ut i fremtiden? 

FAKTA

Horisont Europa

  • Horisont Europa er det niende i rekken av EUs forsknings og innovasjonsprogrammer og er en etterfølger av Horisont 2020
  • Horisont Europa består av flere søyler der den første går til fremragende grunnforskning gjennom blant annet Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Curie-fondet. 
  • Den andre søylen går til forskning , innovasjon og samfunnsoppdrag, som bidrar til et konkurransedyktig næringsliv og globale utfordringer. Det er delt inn i ulike områder som helse, kultur, samfunnssikkerhet, osv. 
  • Den tredje søylen handler om et innovativt Europa, og støtter forskning og teknologiutvikling med stort innovasjonspotensial. Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) støtter markedsskapende innovasjon og SMB-vekst gjennom direkte støtte, garantier og risikokapital.
  • Horisont Europa har et totalbudsjett på 95,5 milliarder euro (1120 milliarder NOK). 
  • Det er totalt kommet inn 69 302 søknader i Horisont Europa, hvor av 11 990 er innstilte for finansiering så langt i Horisont Europa. Av disse har 4 955 søknader og 1 185 innstilte prosjekter norsk deltakelse. 

Kilde: Forskningsrådet

Det var oppdraget som ble gitt til ekspertgruppen som har gjort en midtveisevaluering av Horisont Europa.

Manuel Heitor, som til vanlig er professor ved institutt for teknikk ved Universitetet i Lisboa, har ledet arbeidet. Sammen med 14 andre eksperter har han nå levert sitt svar.

Onsdag 16. oktober lanserte gruppen rapporten Align, Act, Accelerate: Research, Technology and Innovation to boost European Competitiveness med sine funn og anbefalinger.

— Hver euro gir fem tilbake

— Vi er opptatt at å investere riktig der det gir mest effekt for forskning og innovasjon, sa EUs kommissær for forskning og utdanning Iliana Ivanova i sin åpningstale da rapporten ble presentert. 

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon har ført til store gjennombrudd for forskning og innovasjon, understreket hun.

— Hver euro investert i horisontprogrammet fører til fem euro tilbake til samfunnet, blant annet i nye jobber og forskningsinnovasjon, sa Ivanova og la til: 

— Jeg er sikker på at denne rapporten vil inspirere en meningsfull debatt blant alle som deler vår visjon om et sterkt Europa som støtter modige, briljante ideer og leverer merverdi til sine innbyggere.

Ekspertgruppens leder Manuel Heitor la vekt på at selv om EU skal være stolte av alt de har fått til innen forskning og innovasjon de siste 40 årene, så trengs det endring.

— Derfor foreslår vi blant annet å opprette to nye råd og en eksperimentell enhet, sa han i sin presentasjon.

— Det er nå arbeidet begynner med å forme hvordan vi ønsker at Horisont Europa skal være fremover både i de neste årene av dette rammeprogrammet og i neste program, sa han.

Han understreket at rammeprogrammet fortsatt trenger å være sterkt i fremtiden. 

Portrett av EU-kommissæren for forsknings og utdanning
EUs kommissær for forskning, innovasjon, utdanning, kultur og ungdom Iliana Ivanova får overrakt midtveisevalueringen av Horisont Europa den 16. oktober.

To nye råd og eksperimentell enhet

Rapporten gir 12 hovedanbefalinger, som er basert på mer enn 120 posisjonsnotater. 

FAKTA

Ekspertgruppen som har evaluert Horisont Europa

    • Manuel Heitor – Professor ved Instituto Superior Técnico, Universitetet i Lisboa, Portugal
    • Anders Bjarklev – Rektor ved Danmarks tekniske universitet 
    • Annelien Bredenoord – Rektor ved Erasmus Universitetet i Rotterdam, Nederland
    • Maria Chiara Carrozza – President for Italias nasjonale forskningsråd
    • Dessislava Dimitrova – Administrerende direktør for bulgarske Bio Stopanstvo Lopyanko, som driver med bærekraftig silkeproduksjon.
    • Heinz Fassmann – President for Østerrikes vitenskapsakademi 
    • Mark Ferguson – Styreleder i norske SoilSteam AS som driver med bærekraftig jordforvaltnig ved dampteknologi. Og styreleder i Det europeiske innovasjonsrådet.
    • Agrita Kiopa – Viserektor for forskning ved Riga Stradinš Universitetet
    • Kaia Palm – Administrerende direktør for det estiske bioteknologiske selskapet Protobios
    • Adam Piotrowski – Styreleder i det polske selskapet Vigo Photonics
    • Isabelle Ryl – Direktør for Forskningsinstituttet for kunstig intelligens i Paris 
    • Georg Schütte – Generalsekretær i Volkswagen Foundation
    • Sylvia Schwaag Serger – Styremedlem i det vitenskaplige rådet for det svenske forskningsrådet for bærekraftig utvikling 
    • Antti Vasara – President og administrerende direktør for det tekniske forskningssenteret i Finland 
  • Å bedre EUs konkurransekraft ved å styrke rammeprogrammet for forskning, innovasjon og gründervirksomhet
  • EUs forsknings- og innovasjonsprogram og EUs konkurranseprogram skal tilpasses hverandre. 
  • Rammeprogrammet bør inneholde en portefølje for konkurransedyktig fremragende forskning, konkurransedyktig industri, sosiale endringer og sterke økosystemer for forskning og innovasjon. 
  • Etablere en eksperimentell enhet som skal bidra til banebrytende innovasjonsprogrammer.
  • Utvide finansieringen av ERC (Det europeiske forskningsrådet), EIC (Det europeiske innovasjonsrådet) og Marie Skłodowska-Curie-programmet for toptalentene.
  • Etablere et europeisk råd for industriell konkurranse og teknologi for å forbedre investeringen i industriell forskning og innovasjon. 
  • Etablere et europeisk råd for samfunnsutfordringer, som skal tilpasses EUs strategiske prioriteringer og samarbeide med sivilt samfunn og filantropi.
  • Bygge et inkluderende og attraktivt økosystem for forskning og innovasjon i EU ved å sikre langsiktige investeringer, samarbeide med universitetsalliansene og oppmuntre medlemsstatenes investeringer.
  • Forenkle rammeprogrammet og redusere administrasjon ved å lage mer strømlinjeformede søknadsprosesser og agil finansiering. 
  • Utvikle et innovasjonsinnkjøpsprogram for å stimulere industriell skalering gjennom etterspørselsdrevne løsninger.
  • Ha en nyansert strategi for internasjonalt samarbeid med skreddersydde partnerskap og globale geopolitiske vurderinger.

  • Optimalisere flerbruksteknologi og innovasjon ved å håndtere sivile og militære program innen forskning og innovasjon hver for seg, slik at vi både får fordeler for nasjonal sikkerhet og for sivile behov.

Her er hele rapporten

En sal full av folk. Manuel Heitor og Illiana Ivanova sitter på første rad og ser ut som de følger nøye med på hva som blir sagt
EUs kommissær for forskning, innovasjon og utdanning Iliana Ivanova sitter sammen med ekspertgruppens leder professor Manuel Heitor (til venstre) under presentasjonen av evalueringen av Horisont Europa.

Balanse mellom revolusjon og evolusjon

Universitetsalliansen LERU mener rapporten gir en god balanse mellom å videreutvikle dagens rammeprogram og å skape en revolusjon, men er redd for at de nye endringene kan føre til unødvendig overlappinger mellom de ulike rådene og økt kompleksitet.

— Det revolusjonerende handler om de nye foreslåtte strukturene og finansieringsstrømmene. Men foreløpig er det ikke detaljert nok til å vite hva som er merverdien og resultatene som følge av endringene, skriver alliansen i en pressemelding.

Organisasjonen liker ideen bak forslaget om å etablere to nye EU-råd, men er også skeptisk.

— Disse rådene kan også føre til økt kompleksitet og overlapp mellom programmer og finansieringsstrømmer.

Bred sammensetning av ekspertgruppen

Ekspertene som har skrevet rapporten, ble valgt ut fra totalt 359 søknader, skrev EU i en pressemelding da gruppen ble dannet rett før årsskiftet.

Blant de utvalgte finner man flere universitetsrektorer, lederen for Italias forskningsråd, presidenten for Finlands forskningssenter, lederen for Østerrikes vitenskapsakademi, samt flere administrerende direktører og styremedlemmer i ulike innovative bedrifter. 

Norge er representert i ekspertgruppen ved styreleder for SoilSteam, Mark Ferguson. Selskapet driver med bærekraftig jordforvaltning ved dampteknologi. Ferguson er også styreleder for Det europeiske innovasjonsrådet (EIC).

Ekspertgruppen har hatt månedlige møter siden januar 2024. Den har også tatt stilling til mer enn 100 posisjonsnotater i arbeidet med rapporten.

Powered by Labrador CMS