De ansatte på Norges idrettshøgskole er flinke til å forske og få forskningen publisert i anerkjente tidsskrifter, mener rektor Kari Bøe. Foto: Andreas B. Johansen
De ansatte på Norges idrettshøgskole er flinke til å forske og få forskningen publisert i anerkjente tidsskrifter, mener rektor Kari Bøe. Foto: Andreas B. Johansen

Idrettshøgskolen er best på publisering per faglige ansatt

Universitetet i Oslo produserer flest publiseringspoeng totalt, men må se seg slått av Norges idrettshøgskole når poengene deles på antall faglige ansatte.

Publisert   Sist oppdatert

På Norges idrettshøgskole oppnådde de faglige ansatte i snitt 2,15 publikasjonspoeng, på Universitetet i Oslo var tallet 1,73, mens Universitet i Bergen var tredjebest med et snitt på 1,51, for året 2015 viser nye tall fra CRIStin, publisert hos Norsk Senter for forskningsdata (NSD/DBH).

Av de statlige høgskolene ligger tidligere Høgskolen i Gjøvik (nå en del av NTNU) på topp med 1,01 publiseringspoeng per faglig ansatt. Nærmest Gjøvik følger Samisk høgskole, Høgskolen i Buskerud/Vestfold (nå en del av Høgskolen i Sørøst-Norge)  og Høgskolen i Oslo og Akershus. Sistnevnte med 0,61 poeng per faglig ansatt.

I bunnsjiktet blant de statlige høgskolene, alle med 0,33 poeng eller lavere finner vi Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå en del av NTNU) og Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Nord-Trøndelag (nå en del av Nord universitet) og Høgskolen i Harstad (nå en del av UiT Norges arktiske universitet). 

120 faglige på idrettshøgskolen

Idrettshøgskolen har bare drøyt 120 faglige ansatte, så i totalpoeng har de ikke mulighet til å hamle opp med de største universitetene når man ser på totalt antall publikasjonspoeng.

Jeg føler at vi i dag høster av et svært grundig og langsiktig arbeid med forskning over mange år.

Kari Bø
Rektor, Norges idrettshøyskole

Vi har akseptert at noen miljøer på den tidligere HiG løp foran andre, og fikk ressurser og  muligheter som ikke alle de andre fikk.

Jørn Wroldsen
Tidligere rektor Høgskolen i Gjøvik, nå prorektor NTNU Gjøvik

Det er Universitetet i Oslo som produserer absolutt mest i 2015 med sine over 5800 poeng. NTNU hadde 4380 poeng, mens Universitetet i Bergen sto for 3058 poeng. Disse tre er jo samtidig de tre institusjonene med absolutt flest faglige ansatte.

Fra og med tall for publisering i 2015 er nye beregningsmodeller lagt til grunn, etter forslag og vedtak i statsbudsjettet for 2016, og som en oppfølging av Finansieringsutvalget og Stortingsmelding om struktur «Konsentrasjon for kvalitet».

Årets tall er derfor ikke sammenlignbare med tidligere tall. Khrono får opplyst hos CRIStin (organisasjonen som forvalter registering av publiseringene) at de foreløpig ikke har vurdert utslagene av årets tall med tanke på hvem som har vunnet og tapt på ny modell.

Fornøyd rektor

På Norges idrettshøgskole (NIH) er rektor Kari Bø veldig glad for at hennes forskere fortsetter å prestere helt i norgestoppen.

(Foto: Andreas B. Johansen)

— Vi har hatt gående doktorgradsprogram siden 1985, og har uteksaminert rundt 150 kandidater, mange av dem har fått sin faste arbeidsplass på NIH, trekker Bø fram og legger til:

— Jeg føler altså at vi i dag høster av et svært grundig og langsiktig arbeid på dette over mange år.

Bø legger til at de på idrettshøgskolen har et veldig tverrfaglig og spennende forskermiljø, der alt fra sosiologer til cellebiologer jobber sammen.

— Jeg føler at våre ansatte har en meget god drive på å ville forske, og at vi gjennom årene har opparbeidet oss en høy internasjonal standard, noe som også gjør at vi får publisert i gode tidsskrifter som gir bra uttelling, sier Bø.

Lettere med liten stab

Bø legger til at NIH jo ikke kan hamle opp med de store institusjonene i totalproduksjon av poeng, og at hun også ser noen smådriftsfordeler.

— Det er kanskje lettere å motivere å gire opp de ansatte når det er drøyt 100 det er snakk om. det er et oversiktlig antall, og jeg kan følge med på hvordan produksjonen går. Det er langt vanskeligere for de som har 1000 eller flere faglige ansatte som skal koordineres og motiveres, mener Bø.

— Når det er sagt, jeg er veldig stolt av staben vår og glad for de gode resultater vi oppnår, legger NIH-rektoren til.

Legger vekt på kvalitet

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo er glad for å få bekreftet at UiO publiserer mest i sektoren, og han trekke fram at samtidig må Idrettshøgskolen få en stjerne i margen for at  de har høyest publiseringsaktivitet per vitenskapelig ansatt.

— Men man må ikke se seg blind på volumet av publikasjoner: Det er kvaliteten som teller. Og kvaliteten har vi ikke noe perfekt mål for, selv om antall siteringer kan si noe om hvor godt artiklene blir lagt merke til av fagfeller i inn- og utland, sier Ottersen, og han trekker fram:

— Forskningsresultatene må publiseres for å bli noe verdt, så det er klart at vi må ha et øye på publiseringsaktiviteten. Samtidig er det et økonomisk element i dette, siden vi får betalt for hvert publikasjonspoeng. Men som nevnt er vi alle klar over at antallet publikasjonspoeng ikke sier noe om kvaliteten på forskningen.

— Riktig balanse

— Derfor må vi finne en riktig balanse, sier Ottersen og trekker fram:

— Vi stimulerer til publiseringsaktivitet, men «trykket» på å publisere må ikke gå utover kvaliteten. Derfor er det intet mål at antallet publikasjonspoeng per ansatt skal vokse inn i himmelen. Kvantitet kan aldri kompensere for kvalitet. Og kommer man over et visst publikasjonsvolum, blir kvaliteten fort  en salderingspost.

Og UiO-rektoren legger til:

— Det er fakultetene som i samråd med enhetene og universitetsledelsen setter ambisjonsnivået for publiseringsaktivitet og poengproduksjon. Når ambisjonsnivået er satt, blir oppfølgingen av dette et tema på dialogmøtene.  Vi prøver å øke publiseringsomfanget der det opplagt er for lite, og vi prøver å øke kvaliteten der volumet er tilfredsstillende. Generelt må vi vokte oss vel for å bli et universitet som «drives» av insentiver. Universitetet har mange samfunnsoppdrag som alle er viktige og som må balanseres på en god måte, gjennom faglige vurderinger gjort av fagmiljøene og den enkelte forsker.

Noen miljøer løper foran

Den statlige høgskolen som gjør det best målt per faglige ansatte med de nye beregningsreglene er Høgskolen i Gjøvik (HiG), som nå er en del av NTNU.

Tidligere rektor på HiG og nå viserektor for NTNU i Gjøvik, Jørn Wroldsen, sier det alltid er vanskelig å finne gode forklaringer på hvorfor noen lykkes bedre enn andre.

— Vi har tenkt og handlet på vår måte. Andre som sier de har tenkt på samme måte, og har hatt lignende strategier, kan likevel få andre resultater. Men, med dette forbehold:

— Vi som har jobbet i ledelsen og styret ved tidligere HiG har satset målrettet på noen få områder, blant annet da vi skulle bygge opp master- og doktorgrads-tilbud i prosess mot Innlandsuniversitet. Doktorgradsprogram i informasjonssikkerhet ble tidlig utpekt som vårt første doktorgrads-område.

Wroldsen (t.v. bildet over sammen med UiB-rektor Dag rune Olsen) trekker i tillegg fram:

  • Vi har satset sterkt på å rekruttere fagpersoner med internasjonalt nettverk og med  internasjonale forskningsprosjekter.
  • Vi har hatt sterk fokus på betydningen av å søke EU og Forskningsrådet, for å bygge opp en stor base av phd-stipendiater 
  • Vi har akseptert at noen miljøer på den tidligere HiG løp foran andre, og fikk ressurser og  muligheter som ikke alle de andre fikk.
  • Vi har hatt tillit til,  og delegert mye makt til, nærmeste leder (dekan). Dekaner som tar initiativ, fronter disse, og drar de videre tror jeg er nøkkelen til suksess. Og som skjønner at den viktigste jobben er å legge til rette for at gode fagpersoner kan nå sine mål.

— Hvordan blir dette framover når Gjøvik er en del av NTNU?

— Vi satser selvsagt på at den nye situasjonen som del av NTNU bare vil forsterke dette, sier Wroldsen og legger til:

— Jeg ser ingen grunn til at vår faglige aktivitet skal hindres i videre utvikling som del av et stort  og sterkt universitetet. Og, når NTNU har klare strategier for faglig utvikling og internasjonalisering på alle sine campus, ser jeg framover med stor optimisme.