Tror forskjeller øker med nye tellekanter

Frode Eika Sandnes er tidligere prorektor for forskning og internasjonalisering på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har engasjert seg i debatten om tellekantsystemet. Han er nå tilbake i stillingen som professor i informatikk ved høgskolen.

Om den nye beregningsmåten av publiseringspoeng sier han: 

— Universitetene ser ut til å være de store vinnerne med samlet økning på 47,9 prosent tatt i betraktning deres størrelse. De to «klassiske», universitetene i Oslo og i Bergen, tar mye av kaka med respektive økninger på 51 prosent og 56 prosent. Nord universitet har større økning, men er en mindre institusjon.

Hvordan melke nye tellekanter?

I et innlegg i Khrono desember 2015, under tittelen: «Hvordan melke tellekanter i 2016» skriver Sandnes at det nye tellekantsystemet vil gi flere poeng til alle, men også mindre penger til de fleste.

Han mener dette sannsynligvis medfører mer taktisk publisering i noen miljøer rundt i Norge, men hvordan? Og deretter lanserte han seks ulike strategier for å kapre flere poeng og mer penger til egen institusjon. Saken fikk 32 kommentarer under seg og er blant de mer debatterte sakene på Khrono siste år.

Les også: Hvordan melke nye tellekanter

Fra og med 2015 er nye beregningsmodeller lagt til grunn, etter forslag og vedtak i statsbudsjettet for 2016, og som en oppfølging av Finansieringsutvalget og Stortingsmelding om struktur «Konsentrasjon for kvalitet».

Årets tall er derfor ikke sammenlignbare med tidligere tall. Khrono får opplyst hos CRIStin (organisasjonen som forvalter registrering av publiseringene) at de foreløpig ikke har vurdert utslagene av årets tall med tanke på hvem som har vunnet og tapt på ny modell. 

— I kronikken min i desember påpekte jeg at alle ville få mer. Det ser ut til å være sant. Men forskjellene mellom institusjonstyper er store, sier Sandnes (bildet over).

Noen av toppresultatene for 2015

På Norges idrettshøgskole oppnådde de faglige ansatte i snitt 2,15 publikasjonspoeng, på Universitetet i Oslo var tallet 1,73, mens Universitet i Bergen var tredjebest med et snitt på 1,51.

Det er Universitetet i Oslo som produserer absolutt mest i 2015 med sine over 5800 poeng. NTNU hadde 4380 poeng, mens Universitetet i Bergen sto for 3058 poeng. Disse tre er samtidig de tre institusjonene med absolutt flest faglige ansatte.

Idrettshøgskolen har bare drøyt 120 faglige ansatte, så i totalpoeng har de ikke mulighet til å hamle opp med de største universitetene når man ser på totalt antall publikasjonspoeng.

Av de statlige høgskolene ligger tidligere Høgskolen i Gjøvik (nå en del av NTNU) på topp med 1,01 publiseringspoeng per faglig ansatt. Nærmest Gjøvik følger Samisk høgskole, Høgskolen i Buskerud/Vestfold (nå en del av Høgskolen i Sørøst-Norge) og Høgskolen i Oslo og Akershus. Sistnevnte med 0,61 poeng per faglig ansatt.

Øker forskjellene med ny modell?

Sandnes sier at for ham ser det etter et første blikk på tallene ut til at de statlige høgskolene er taperne med kun en økning på 28,6 prosent. Han trekker fram at Narvik og Østfold begge har negativ utvikling. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har en stabil 30 prosent økning, mens Gjøvik og Nesna greier seg godt med 87 og 136 prosent økning.

— Det kan også nevnes at de vitenskapelige høgskolene har en god økning på 68 prosent mens de private vitenskapelige høgskolene går ned 10 prosent. De private høgskolene øker mer enn de statlige med 53 prosent, trekker han fram, men presiserer:

— Man må ta disse tallene med en klype salt da disse institusjonene er små og små endringer kan gjøre store prosentvise utslag.

Utifra dette sier Sandnes at en første rask konklusjon kan bli: Tallene kan tyde på at den nye utregningsmetoden bidrar til å øke forskjellene og polariseringen i UH-Norge.

Et spesielt blikk på HiOA

Sandnes trekker fram:

— Om vi ser på HiOA så er bildet som følger: Fakultet for Teknologi, kunst og design (TKD) har den desidert største økningen på 160 prosent, etterfulgt av Fakultet for helsefag (HF) med en økning på 40 prosent. Det er litt vanskelig å si noe bastant om økningen da det er iverksatt mange tiltak ved HiOA for å øke publiseringen, trekker Sandnes fram.

Samtidig sier han at det er som forventet at spesielt TKD og HF vil tjene på det nye systemet på grunn av mye internasjonal sampublisering og publisering i team som ikke lenger blir straffet i så stor grad som før.

— Dette kan være et tegn på at den nye tellemåten er mer fagnøytral enn før, sier Sandnes.

Toppen på HiOA

Det er fremdeles Fakultet for samfunnsfag (SAM) og Senter for profesjonsstudier (SPS) som har flest poeng per faglig ansatt på HiOA. Fakultet som har størst vekst er TKD, men som Sandnes påpeker er det vanskelig å si hvor mye som skyldes de nye reglene, og hvor mye som skyldes fakultetets egen satsing for å løfte seg på dette området.

Blant instituttene er det fremdeles Institutt for journalistikk og mediefag som ruver høyt over de andre instituttene med sine 1,58 poeng per faglige ansatt.

Institutt for informasjonsteknologi har løftet seg over 1 poeng per faglig ansatt og kaprer en andre plass blant instituttene på høgskolen. På tredjeplass kommer Institutt for sosialfag som også viser en god vekst.

Ikke fordel for sentrene

Sandnes mener det er litt som forventet at begge de to sentrene, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) og Senter for profesjonsstudier (SPS) på HiOA, leverer stillstand eller nedgang. SVA har nedgang på 6,1 prosent, mens SPS står på stedet hvil.

— Det er litt som forventet at disse enhetene ikke nødvendigvis vil ha så mange fordeler med det nye systemet. Det samme forventet jeg  for deler av Fakultet for samfunnsfag hvor det er liknende publiseringstradisjoner, men der er det en gledelig økning på 19 prosent og en overraskende økning på Institutt for sosialfag med 50 prosent, konstaterer Sandnes, som legger til:.

— Det ble sagt at det nye systemet skulle oppmuntre til internasjonal sampublisering og ikke straffe forskere som publiserer i team. Det er ikke mulig å lese så mye om dette ut ifra tallene. Det skulle derfor vært meget interessant med litt flere detaljer om tallene-bak-tallene.

Konsekvenser av fusjoner?

Det er først neste år at effektene av årets fusjoner vil tre fram i tallene.

— Det hadde vært spennende å sett tallene i lys av det nye institusjonslandskapet, sier Sandnes.