Har tredoblet sin publisering på ni år
De ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus har forbedret seg kraftig på området vitenskapelig publisering de siste ti årene. Mengden er tredoblet på ti år og det er en større økning enn snittet innen høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte Tilstandsrapporten 2013 tirsdag var et av hovedpoengene at vitenskapelig publisering per fagårsverk har økt med 60 prosent i universitets- og høgskolesektoren i løpet av disse ti årene.
Høgskolen i Oslo og Akershus kan vise til langt bedre tall. I samme periode har høgskolens ansatte tredoblet produksjonen og hatt en økning på over 200 prosent.
I 2004 hadde daværende Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus 0,12 publikasjonspoeng per fagårsverk. I 2012 hadde nåværende Høgskolen i Oslo og Akershus et snitt-tall på 0,38 publiseringspoeng.
Likevel publiserer fagansatte ved høgskolen betydelig mindre enn det som må til for at høgskoleledelsens universitetsambisjoner skal kunne nås.
Økt bevissthet
Tidligere høgskoledirektør Åsulv Frøysnes sier at det ble en økt bevissthet omkring vitenskapelig publisering etter 2004. Fra 2004 til 2005 fordoblet antall publiseringspoeng per fagårsverk seg ved HiOA.
— Dette har antagelig sammenheng med at det var en viss opphopning av poeng som skulle registreres. Etter hvert ble folk mer bevisste om at de må publisere og at dette må skje i publikasjoner som gir poeng, sier han.
Antall pulikasjonspoeng per fagårsverk nådde en foreløpig topp ved HiOA i 2009, og gikk så litt ned igjen. I fjor var det en økning på 6,39 prosent i forhold til året før.
Gode kår for forskning
Styreleder i NOKUT, Borghild Roald, sa under presentasjonen av tilstandsrapporten at forskningen generelt har hatt gode kår på bekostning av undervisningen.
— Vi har brukt gulrøtter for å få opp forskning og pisk for å bedre undervisningen. Nå er det viktig å sørge for å ha fokus på alle deler av undervisningskvaliteten, mente hun.
Også forsker ved NIFU, Per Olaf Aamodt, sa at kvalitetsreformen først og fremst har gitt målbare resultater for forskningen, og i mindre grad for utdanningen.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!