Dag Jenssen, dekan på Fakultet for samfunnsfag, kan smile godt for resultatene på publisering av forskning i 2014. Fire av hans fem institutter ligger i toppen på HiOA.
Dag Jenssen, dekan på Fakultet for samfunnsfag, kan smile godt for resultatene på publisering av forskning i 2014. Fire av hans fem institutter ligger i toppen på HiOA.

Jenssen serverer topptall på forskning

Leder på Fakultet for samfunnsfag, Dag Jenssen, leverer topptall innen publisering og forskning på landets største høgskole. Hans institutter er dominerende på publisering i 2014.

Publisert   Sist oppdatert

Institutt for journalistikk og mediefag har det svært imponerende snittet på over 1,9 publikasjonspoeng per faglig ansatt i 2014. Instituttet som hører til Fakultet for samfunnsfag og dekan Dag Jenssen sin portefølje ruver dermed alene på høgskolens ti på topp liste. 

I 2013 lå det samme instituttet også svært godt an med sine 1,08 publikasjonspoeng per faglig ansatt. Men i 2014 er altså tallet nesten doblet. Men det stopper ikke der for Jenssen sine institutter. Tre av de fem beste instituttene kommer fra samfunnsfag, og fire av fem institutter er på ti på topplista på HiOA.

Journalistikk og mediefag ruver også skyhøyt over prestasjonene til Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, og også instituttene der sett hver for seg. 

Dekan på samfunnsfag, Dag Jenssen, presiserer at disse tallene varierer litt fra år til år, men at han selvsagt er fornøyd med 2014-tallene.

— Jeg føler at vi alle jobber stadig bedre sammen om dette. Vi kan også være fornøyd med at hele 20 prosent av publiseringen dette året er på nivå 2, noe som er en høyere andel enn for eksempel universitetene i Tromsø, Stavanger, Nordland, Agder og NMBU i Ås, sier Jenssen.

Dette er en gledelig økning. Akkrediteringen for universitet er nå plutselig mye   nærmere.

Frode Eika Sandnes
Prorektor for forskning, HiOA

Målet var 0,5 poeng per faglig ansatt

For HiOA var målet for 2014 å oppnå 0,5 publikasjonspoeng per faglig ansatt. Resultatet ble 0,48. En viktig årsak til den gode veksten er de nye forskningsinstituttene, AFI og NOVA, som ble en del av høgskolen 1. januar 2014, og til sammen utgjør det som heter Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA).

Hvis man ikke regner med dette senteret er tallet for HiOA for 2014 0,44 poeng per faglig ansatt, en vekst på 0,03 fra 2013.

Forskningsdirektør Morten Irgens og prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes (bildet under) er begge godt fornøyd med resultatene for 2014.

— Målet var ambisiøst, og det er viktig at vi setter oss ambisiøse mål som trekker oss i retning av å innfri kravene til universitetsstatus, sier Irgens.

Frode Eika Sandnes er helt enig, og legger til:

— Dette er en gledelig økning. Akkrediteringen for universitet er nå plutselig mye nærmere. Økningen som følge av innlemmelsen av SVA er som planlagt, og det er gledelig at det skjer en positiv utvikling på fakultetene. Denne utviklingen er jevn og stabil. Vi har satt inn mange tiltak for å styrke FoU og gjort mye med organiseringen av FoU, blant annet opprettelsen av forskergrupper. Nå begynner vi å se effekten av disse tiltakene, mener Sandnes.

Trekker fram enkeltprestasjoner

Sandnes er opptatt av helheten ved HiOA, og understreker at det er veldig mange på HiOA som har gjort en kjempeinnsats.

—  Noen av instituttene skiller seg likevel ut. På Journalistikk og mediefag er det veldig stor produksjon og det er flere forskere som har svært høy produksjon, bla Arne Krumsvik, Elisabeth Eide og Rune Ottosen. På HF er det spesielt god utvikling på Institutt for atferdsvitenskap, HEL og Institutt for fysioterapi.

På helsefag trekker Sandnes blant andre fram Erik Arntzen, atferdsanalyse, Mirjam Lukasse, helse, ernæring og ledelse og fra fysioterapi Astrid Bergland. 

— Det er ikke minst svært imponerende å se utviklingen på Institutt for produktdesign på TKD som har økt jevnt fra nesten ingenting for noen år siden til 0,41 publikasjonspoeng per UF årsverk. Her er det bred deltagelse. Arild Berg er en av de det er vanskelig å ikke legge merke til, sier prorektoren.

Kommer ikke av seg selv

Dekan på Fakultet for samfunnsfag, Dag Jenssen (bildet under), er naturlig nok svært fornøyd med resultatene hans fakultet har oppnådd.

— Det er jo fantastiske resultater, hvordan har dere kommet dit i år?

— Resultatene kan alltid variere fra år til år, men jeg vil understreke at vitenskapelig publisering ikke kommer av seg selv. Det ligger svært mye hardt og givende arbeid til grunn fra de fagliges side, samt fra administrative og ledere, sier Jenssen.

Mye jobb hver dag

Jenssen forteller at institutt- og studieledere gjør en svært god jobb i den daglige oppfølging og når det gjelder å sette fokus på det faglige arbeidet.

— På fakultetet har vi de senere år jobbet på to fronter med tiltak. På den ene siden har vi skjerpet inn kravene og forventningen til FoU-publisering og formidling, med tettere oppfølging av de enkelte institutter og tilsatte. SAM bruker ca. 40 millioner kroner i året bare til FoU-tid og det er viktig at disse ressursene forvaltes på en god måte, sier dekanen.

Han forteller også at de på fakultetet har utviklet ulike tilbud som støtter opp om publisering, både lavterskel støtteordninger for språkvask og oversettelse, og en større satsing på kursing og individuell konsultasjon med en ekspert på internasjonal publisering.

Hjelper hverandre

— Det er viktig at vi har fokus mot sentrale internasjonale tidsskrifter og forlag om vi skal utvikle oss mot å bli ledende på våre felt. Vi har også bygget ut FoU-administrasjonen ved fakultetet. Generelt ønsker SAM å ha en FoU-aktivitet der mange er involvert, sier Jenssen.

Han mener også at de 16 forskergruppene på SAM som ble etablert for et par år siden, bevisst er lagt opp slik at de skal understøtte bredde, og at man ser at de danner rammen om felles prosjekter der erfarne fagpersoner skriver sammen med de mindre erfarne og dermed trekker flere inn i FoU-aktivitet.

— Å satse på å ha en slik bredde, der også personer med 25 prosent FoU-tid publiserer hyppig, er viktig hvis en skal sikre grunnlaget for forskningsbasert undervisning.

— En entusiastisk gjeng på journalistikk og mediefag

— Journalistikk og mediefag er jo litt spesielle, men ligger jo skyhøyt over forskningssentrene som «bare» forsker. Kommentar?

-- Dette instituttet har blant annet årlige forskningsseminarer med tettpakket program, der de tilsatte legger fram sine prosjekter. Samtidig er instituttet veldig aktive også på annen form for formidling. Samtidig er de gode på det hele – undervisning og internasjonalisering i tillegg til publisering og formidling. Kort sagt: Det er en entusiastisk gjeng av dyktige individualister som trekker sammen og evner å kombinere de ulike typene aktiviteter som akademia er, til inspirasjon for andre, understreker Jenssen.

— Kjøpte oss ikke til poeng

Morten Irgens er opptatt av å presisere at HiOA ikke innlemmet de nye forskningssentrene for å kjøpe seg status og poeng.

— Vi overtok ikke virksomhetene til AFI og NOVA for å kjøpe oss poeng. Det vi ønsket var å styrke vår samlede evne til å levere på våre samfunnsoppdrag. Det ser vi signaler på skjer. Når AFI og NOVA ble en del av HiOA, fikk de tilgang til innsikt og ekspertise de før bare kunne drømme om, sier Irgens.

— Hvordan vil SVA og eventuelt andre forskningsinstitutter ha smitteeffekt på kjerne-HiOA? 

— Innlemmelsen av SVA og andre gir oss i første rekke større faglig kompetanse på de respektive fagområdene, slik at HiOA totalt sett får slagkraftige og robuste fagmiljøer som kan konkurrere internasjonalt, svarer Irgens og legger til:

— Dette styrker instituttene i markedet og leverer ny forskning og ny innsikt til samfunnet. Samtidig lærer HiOA av instituttenes syn på, og evne til å etablere, forskningsprosjekter, både innen oppdrags- og bidragsforskning. Flere av HiOAs forskergrupper har nå medlemmer fra SVA

Rekruttering, rekruttering, rekruttering

Vi spør Sandnes og Irgens om hva de vil anbefale at forskningsledelsen på HiOA fokuserer på de nærmeste årene. Og Sandnes svarer:

— Rekruttering, rekruttering, rekruttering. Institusjonen er et produkt av de som jobber der. Fagpersonene er fibrene i profesjonsuniversitetet. Institusjonen blir ikke bedre en fagpersonene. HiOA må passe på å rekruttere riktig. De vi rekrutter må ha forskningskompetanse, både formell og reell. HiOA må rekruttere mer internasjonalt, og HiOA bør også rekruttere flere internasjonale «stjernespillere» og vi må kanskje tåle at de får ekstra gode vilkår og at vi må betale for å få de hit, understreker avtroppende prorektor for forskning.

Resultatene for 2014

Resultatene for alle instituttene i 2014, publikasjonspoeng per faglig ansatt. Målet for hele HiOA var i 2014 på 0,5.

Fakultet for helsefag

  • Institutt for fysioterapi 0,57
  • Institutt for atferdsvitenskap 0,501
  • Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag 0,424
  • Institutt for sykepleie 0,243
  • Institutt for helse, ernæring og ledelse 0,349
  • Institutt for naturvitenskapelige helsefag 0,162

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)

  • Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 0,492
  • Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 0,459
  • Institutt for barnehagelærerutdanning 0,266
  • Institutt for yrkesfaglærerutdanning 0,178

Fakultet for samfunnsfag

  • Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag 0,278
  • Institutt for journalistikk og mediefag 1,964
  • Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag 0,763
  • Institutt for sosialfag 0,688
  • Institutt for økonomi og administrasjon 0,521

Fakultet for teknologi, kunst og design

  • Institutt for bygg- og energiteknikk 0,221
  • Institutt for estetiske fag 0,181
  • Institutt for industriell utvikling 0,13
  • Institutt for informasjonsteknologi 0,549
  • Institutt for produktdesign 0,407

Sentrene

  • Senter for profesjonsstudier (SPS) 1,02
  • Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (AFI) 0,935
  • Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (NOVA) 0,939