Nye institutter gir 30 prosent hopp i publiseringsgrad

Forskerne ved AFI og NOVA publiserer mer per fagårsverk enn de faglig ansatte ved HiOA. Hvis sammenslåingen eller virksomhetsoverdragelsen mellom AFI/NOVA og HiOA hadde vært gjennomført i 2012, ville høgskolens publikasjonspoeng økt fra 379,1 til 495,44. Dette går fram av tall i Database for høgre utdanning (DBH) og forskningsdatabasen Cristin.

I snitt ville antall publiseringspoeng per fagårsverk økt fra 0,38 til 0,45. 

Ifølge langtidsbudsjett for 2013-2015 er målet å komme opp i 0,5 poeng per fagårsverk i 2013 og 0,6 i 2014. Innen 2015 er målet 0,8.  Å øke vitenskapelig publisering er en viktig faktor for å få gjennomført HiOAs universitetsplaner, men tallene viser at det fortsatt er langt til målet.

For ensidig

Forskningsdirektør Christen Krogh ved HiOA advarer likevel  mot å se for ensidig på bare denne ene indikatoren på forskningsaktivitet.

–  Publikasjonspoengene er ikke noen beveggrunn i seg selv, men en av flere indikatorer som kan vise omfang og kvalitet på forskning. Dette er ikke noe vi gjør for å få tak i noen poeng, sier han.

– Men monner den økningen som AFI og NOVA vil gi?

– Ja, det er klart det monner med den økningen de vil bidra med, men dette er bare en liten del i en større sammenheng. Våre beveggrunner for denne overtagelsen er knyttet til HiOAs strategi om å videreutvikle sterke fag- og forskningsmiljøer, også i en europeisk sammenheng. Vår måsetning er å bli ledende innen velferds- og profesjonsrettet forskning, sier han.

Øker forskningen

Krogh viser at at HiOA på egenhånd hadde en økning på 6,5 prosent i antall publikasjonspoeng fra 2011 til 2012, mens flere sammenlignbare institusjoner gikk ned.

– Hva gjør HiOA for å nå målene om mer vitenskapelig publisering?

– Vi bruker mye ressurser på å etablere og utvikle robuste doktorgradsprogrammer, vi jobber med å øke kompetansen blant de ansatte og øke andelen med førstekompetanse, og vi etablerer forskergrupper på fakultetene, for å nevne noe. Vi har også antologiprosjekter som skal vise frem forskningen, sier han.

Ujevn forskning

Det er ganske store forskjeller mellom fakultetene og instituttene på hvor mye det forskes. Fakultet for samfunnsfag er på topp blant fakultetene, viser tall fra DBH.

– Forskningsevnen fordeler seg ujevnt og det er ulik akademisk modning på ulike institutter og fagområder.  Noen har en sterkt etablert forskningspraksis, som for eksempel Institutt for journalistikk og mediefag, mens andre fagområder ikke i samme grad har tradisjon for forskning, sier Krogh.