Hver tiende student mobbes

Ni prosent av de over 3000 studentene som har svart på undersøkelsen sier at de er blitt mobbet på universitetet eller høgskolen.

Det er langt flere enn i grunnskolen, der siste tall fra Elevundersøkelsen 2016 viser at 6,3 prosent av elevene blir mobbet, 4,6 prosent av medelever, 1,8 prosent av voksne i skolen.

Det er også langt over tallene som rapporteres fra arbeidslivet. I Levekårsundersøkelsen fra 2013 oppga totalt sett 3 prosent, tilsvarende om lag 78.000 sysselsatte, at de hadde blitt mobbet på arbeidsplassen, og tallene har vært stabile i perioden 1989 -2013.

— Svært alvorlige tall

— Dette er svært alvorlige tall, og det er kjempeviktig at dette kommer fram i lyset og blir tatt på alvor, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs.

— Det er naivt å tro at mobbingen slutter når man går over i høyere utdanning. Det virker som man tenker at mobbing ikke er et relevant tema her, men de samme mekanismene som fører til mobbing er der fortsatt. Institusjonene må ta tak i dette og legge til rette for et bedre læringsmiljø, sier hun.

Andenæs mener at institusjonene blant annet må sørge for en studiestart som er inkluderende, tilbud som er åpne for alle, og undervisningssituasjoner som gjør at studentene får et sosialt nettverk.

Fem institusjoner er med 

Studenter ved tre universiteter og to høgskoler er med i undersøkelsen, som er utført av professor Ingrid Lund ved Pedagogisk Utviklingssenter (PULS) på Universitetet i Agder. Gjennom individuelle intervjuer, fokusgruppeintervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse kommer studentenes opplevelse av det psykososiale læringsmiljøet fram.

Universitetet i Stavanger og UiT Norges arktiske universitet er med i undersøkelsen, men det er ikke kjent hvilke de tre andre er.

Mobbetallene skal presenteres på en konferanse på Universitetet i Agder mandag.

Mobbes av studenter og forelesere

De fleste av dem som blir mobbet sier at det er medstudenter i felles grupper eller forelesninger, og lærere under forelesning, som står for mobbingen.

To tredjedeler av de som blir mobbet sier at dette skjer i form av psykisk mobbing, blant annet at de blir oversett, snudd ryggen til, synliggjort og utestengt fra grupper og aktiviteter. 

Mange andre har svart at de blir utsatt for verbal mobbing, blant annet at andre studenter sier stygge ting til dem, skjeller dem ut eller kommer med negative kommentarer, mens noen har  krysset av for både psykisk og verbal mobbing.

Svært få svarer derimot at de opplever fysisk eller digital mobbing, som er vanligere i yngre årsklasser.

I undersøkelsen er mobbedefinisjonen til Dan Olweus og Erling Roland brukt, og den sier at mobbing er gjentatte negative handlinger over tid og er karakterisert ved et ujevnt maktforhold.

Ble overrasket

Professor Ingrid Lund sier at hun ble svært overrasket over at hele 9 prosent svarer at de blir mobbet.

— Jeg synes det er et veldig høyt tall når nesten én av ti studenter sier at de blir mobbet.

Hun har lang erfaring med å forske på mobbing i barnehage og også i skole, og viser til at elevundersøkelsene de siste årene har vist at mellom 3,5 og 4,5 prosent i grunnskolen opplever mobbing fra medelever.

Lund sier at det som er felles for mobbing i høyere utdanning og barnehage/skole er utestengning. Forskjellen er at studenter blir mobbet i seminargrupper og forelesninger, mens i barnehagen skjer mobbingen i leken og på skolen i friminuttene.

Det går fram av undersøkelsen at svært få av de som blir mobbet vet hvor de skal gå for å få hjelp. 69 prosent svarer at de ikke vet hvor de skal henvende seg hvis de, eller noen rundt dem, opplever mobbing fra studenter eller ansatte.

— Dette var overraskende mange, og noe institusjonene må ta tak i, sier hun.

«Skal ikke ha det sånn»

Også direktør for SiO Helse (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus), Kari Jussie Lønning, synes at undersøkelsen viser et høyt mobbetall.

— Med forbehold om at det er enighet om definisjonen av mobbing, tenker jeg at ni prosent er et høyt tall og at dette er noe vi må ta på alvor, sier hun i en kommentar.

— Tallene fra denne undersøkelsen viser at over 300 av de studentene som har svart på undersøkelsen blir mobbet. Det er altfor mange og et slikt samfunn skal vi ikke ha, sier hun.

Hun synes det er en viktig melding studentene gir når de forteller at mye av mobbingen skjer i arbeidsgrupper.

— Dette er veldig viktig å få vite, for slike grupper eller kollokvier er jo en vei å gå for å motarbeide mobbing, sier hun.

Nulltoleranse for lærermobbing

Om svaret fra studentene som svarer at de blir mobbet av forelesere, sier hun:

— Dette er selvfølgelig fullstendig uakseptabelt og noe vi må ha nulltoleranse for. Det blir et arbeidsgiveroppdrag å sørge for at dette ikke skjer, sier hun.

— Samsvarer undersøkelsen med det dere i SiO Helse ser i kontakten med studentene?

— De fleste som kommer til oss er studenter som har opplevd vonde ting tidligere. De er blitt mobbet på skolen, og så opplever de at dette blir reaktivert når de kommer i høyere utdanning, sier hun.

Utdatert utvalg

Seniorrådgiver Kjersti Møller ved NTNU skal holde en innledning på konferansen på Universitetet i Agder mandag. Hennes tema er: Funker læringsmiljøutvalgene (LMU) for det psykososiale læringsmiljøet?

—Det er på høy tid at vi ser nærmere på læringsmiljøutvalgenes rolle. Mye tyder på at de er mest opptatt av det fysiske miljøet og lite opptatt av det psykososiale, sier hun.

I sitt innspill til kvalitetsmeldingen sier NTNU at dette lovpålagte utvalget ser ut til å ha utspilt sin rolle. Dette tok Kunnskapsdepartementet til seg, og i meldingen står det at utvalgenes mandat og rolle vil bli vurdert i forbindelse med neste gjennomgang og universitets- og høgskoleloven.

— At ni prosent blir mobbet er et bekymringsfullt høyt tall, og dette er noe vi må gjøre noe med, sier Kjersti Møller.

Hun viser også til SHoT-undersøkelsen om studenters psykiske helse, som viste at mange studenter er ensomme.

Les også: Hver sjette student føler seg ensom

—Vi må gjøre noe med studentenes faglige tilhørighet, få dem involvert i studieprogrammene og skape tilhørighet.  Det er også viktig å koble fysisk læringsmiljø med det psykososiale og skape gode undervisningslokaler, sier hun.