Flere utenlandske forskere til Norge med EU-stipend

Norske forskere lykkes bedre enn før i jakt på stipender gjennom ordningen Marie Skłodowska-Curie Actions (MSCA). Det viser ferske tall fra Norges Forskningsråd.

På fem år — fra 2014 til 2019 — har antallet innvilgede norske søkere økt fra 10 til 40.

Ordningen er en del av EUs rammeprogram Horisont 2020, nærmere bestemt den delen, eller pilaren, som handler om fremragende forskning.

Tallene fra Forskningsrådet kommer rett etter at de fikk seg en kalddusj da Det europeiske forskningsrådet (ERC) offentliggjorde tildelingen av 450 millioner euro i såkalte ERC Advanced Grants. De prestisjetunge stipendene gikk til 185 forskere ved institusjoner i 20 land. Ingen til Norge.

I jakten på MSCA-stipender har altså de norske aktørene langt større suksess. I den siste runden ble det delt ut stipender på til sammen 295 millioner euro, samlet budsjett for de norske prosjektene var på 8,37 millioner euro. Med andre ord gikk 2,8 prosent av totalen til de norske prosjektene.

Flest forskere til NTNU

Ti av prosjektene gikk til NTNU, som Universitetsavisa skrev i forbindelse med offentliggjøringen i februar, mens ni gikk til Universitetet i Oslo og åtte til UiT Norges arktiske universitet. Seks gikk til Universitetet i Bergen, blant annet til forskning på spredning av religion gjennom sosiale nettverk i antikken.

I et av de andre prosjektene er den amerikanske pandemiforskeren Jessica Dimka gjesteforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, der hun samarbeider med den norske pandemiforskeren Svenn-Erik Mamelund.

I likhet med ERC-midlene er det knyttet prestisje til MSCA-stipendene.

— MSCA Individual Fellowships er en ordning der norske miljøer kan tiltrekke seg veldig dyktige forskere på postdoktor-nivå og få hele deres opphold dekket av rammeprogrammet. Det i seg selv er gunstig. Disse forskerne bringer med seg kunnskap og forbindelser fra utenlandske institusjoner, og utvikler seg til å bli viktige samarbeidspartnere for norske forskere også etter at oppholdet i Norge er over, sier områdedirektør Kristin Danielsen til Khrono.

Ifølge Danielsen velger noen av forskerne å bli i Norge i ettertid.

— De er rett og slett en ressurs for norsk forskning, sier hun og legger til at det også gjør «at norske institusjoner fremstår som attraktive internasjonalt».

Inngående mobilitet

Ifølge Forskningsrådet gjør norske forskningsmiljøer det spesielt godt når det gjelder «inngående mobilitet», altså at utenlandske forskere kommer til norske institusjoner i en toårsperiode gjennom ordningen.

Alle tallene over handler om nettopp stipendiater med norsk vertsinstitusjon.

Khrono har også bedt om tall på hvor mange norske forskere som reiser til andre land gjennom ordningen. Dette har de ikke oversikt over, på oversikten er det vertsinstitusjonen som er oppgitt.

Danielsen sier at de skulle ønsket at flere unge norske forskere reiste på utenlandsopphold med stipend gjennom MSCA.

— Dessverre er det vanskeligere å få til utgående mobilitet. Da er vi likevel fornøyde med at norske institusjoner er så flinke til å søke og få midler for forskere som kommer hit til berget, sier hun.

«Underskogen for ERC»

Som sagt gikk 2,8 prosent av totalen ved siste tildeling til Norge. Returandelen er langt høyere enn for ERC-midlene, som også er en del av pilaren for fremragende forskning.

— Hvorfor lykkes man bedre her enn for ERC-stipender?

— Det blir litt å sammenligne epler og pærer, sier Danielsen og fortsetter:

— ERC er selvstendige forskningsprosjekter for de aller beste «Principal Investigators» og deres team, med fokus på grensesprengende idéer. MSCA IF er karriereutviklingsstipend for yngre forskere gjennom et mobilitetsopphold i et annet land og har et helt annet fokus. Dermed kan du si at de er steget før man eventuelt søker til ERC Starting Grant.

MSCA IF er «dyrking av underskogen for ERC», og samtidig bredere siden det åpner for trening av forskere som kanskje skal gå ut av akademia, til industrien, næringsliv og andre sektorer, sier hun.

Hun legger samtidig til at det trolige årsaken at Norge gjør det stadig bedre i MSCA er det jobbes mer strukturert.

Hjertesukk fra UiO-rektor

Etter offentliggjøringen av ERC-midlene etterlyste rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO) tydeligere satsing på fremragende forskning. I et intervju med Khrono viste han til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

— Der ble fremragende forskning fjernet som prioritering, når man ser Forskningsrådets strategi er det heller ikke i fokus, for å si det sånn, sa Stølen.

— Hvordan ser dere på hjertesukket fra Svein Stølen? Han ber om at fremragende forskning må prioriteres tydeligere, og peker blant annet på strategien fra Forskningsrådet?

— Vi er allerede i ferd med å styrke grunnleggende forskning i vårt strategidokument. Stølens hjertesukk i forhold til ERC-resultatet overensstemmer med UiOs innspill til forslag til strategi for Forskningsrådet. UiO er en viktig aktør å høre i så måte og vil selvfølgelig tas i betraktning i den samlede gjennomgangen av innspill, sier Danielsen.