Resultatet av den manglende satsningen vil kunne bli at norsk ungdom vil tape i konkurransen blant andre internasjonale jobbsøkere, grunnet manglende dataferdigheter, skriver Sindre Øvergård Næss. Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold
Resultatet av den manglende satsningen vil kunne bli at norsk ungdom vil tape i konkurransen blant andre internasjonale jobbsøkere, grunnet manglende dataferdigheter, skriver Sindre Øvergård Næss. Illustrasjonsfoto: Skjalg Bøhmer Vold

Programmering må inn i lærerutdanningen

Lærerutdanning. Det er viktig å forstå at programmeringsspråket er på vei til å bli verdens nye Lingua Franca, skriver Sindre Øvergård Næss.

Publisert

Teknologien er på fremmarsj, og samfunnet er nødt til å omstille seg. Dette gjelder også landets lærerutdanninger. I dag blir programmering implementert inn i matematikkfaget, men dette ikke er nok. Skal vi ha mulighet for å holde følge med de store teknokratiene er vi nødt til å forsterke vår teknologiske satsning.

Vi vil på det sterkeste oppfordre alle norske institusjoner for høyere utdanning til å følge NTNUs eksempel.
Sindre Øvergård Næss
Politisk nestleder, Høyres Studenter Agder

Lektor- og lærerutdanningene tilbyr sjeldent programmering som en egen årsenhet på lik linje som det blir tilbudt historie, norsk og engelsk. Det er imidlertid en forventning at matematikklærerne alene skal kunne dekke behovet innen programmeringsfaget, noe de ofte ikke kvalifiserer til. Resultatet av den manglende satsningen vil kunne bli at norsk ungdom vil tape i konkurransen blant andre internasjonale jobbsøkere, grunnet manglende dataferdigheter.

For å undervise fag som norsk, engelsk og matte er det krav om å ha minst 60 studiepoeng i faget. For å unngå at norsk ungdom mangler teknologisk kompetanse burde de samme kravene også gjelde for programmering.

En løsning vil kunne være å tilby årsenhet i IT ved alle lærerutdanningene ved Norges universiteter og høgskoler. På denne måten sikrer vi oss faglige kompetente lærere som kan gjøre elevene klare til en stadig mer teknologisk verden.

Her har lektorutdanningen ved NTNU vist vei, gjennom deres tilbud om informatikk ved lektorstudiet. Vi vil på det sterkeste oppfordre alle norske institusjoner for høyere utdanning til å følge NTNUs eksempel.

Qvartz-rapporten fra 2017 viser at hele 23 av 29 av de største offentlige og private bedriftene oppgir at digitalisering er deres viktigste eller svært viktige egenskap for nye jobbsøkere.

Både det offentlige og private markedet roper med andre ord etter mer digital kompetanse, så hvorfor skal ikke vi som samfunn også legge til rette for dette? Det er viktig å forstå at programmeringsspråket er på vei til å bli verdens nye Lingua Franca.

Programmering er nøkkelen til framtidens verdensproblemer. Faget vil hjelpe verden å bekjempe fattigdom, terror og ikke minst klimaproblemene.

Vi oppfordrer forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til å styrke fremtidige læreres programmeringsferdigheter ved å gjøre IT-faget mer tilgjengelig i lektor- og lærerutdanningen.