arbeidsliv

Professorer jobber gjerne gratis for universitetene

Landet rundt jobber hundrevis professorer som «måtte gå av» da de var 70 i ulønnet arbeid. — Et privilegium å få trappe ned gradvis, sier Steinar Stjernø (76).

Professor emeritus Steinar Stjernø har ikke lagt ned sitt faglige virke og har nettopp revidert en pensumbok i sosialt arbeid sammen med professorkollega Knut Halvorsen.
Publisert

Ved NTNU har antallet professor emeriti nesten doblet seg på fire år. Nå er det 372 av dem, etter at de har måttet slutte i sitt vanlige virke som professor ved fylte 70 år og bli emeritus eller emerita.

Ved Universitetet i Oslo har antallet emeritus/emerita passert 900, og flere av disse har passert 90 år, skriver Klassekampen.

Mange forsker og publiserer, og er på denne måten ulønnet arbeidskraft for universitetene.

På kontoret hver dag

Ved UiT Norges arktiske universitet er forskerne Arvid Viken (73) og Nils Aarsæther (74) på kontoret stort sett hver dag. Viken er reiselivsforsker, og Aarsæther forsker på samfunnsplanlegging.

Begge understreker at deres kompetanse ikke har blitt mindre med årene, snarere tvert imot. Samtidig etterlyser de en strategi fra universitetet om hvordan deres ulønnede ressurs kan komme best mulig til nytte.

– Vårt universitet kunne være mer bevisst på at vi er en ressurs. I dag føler jeg vi er i passiv bruk, det kunne vært mer aktivt, sier Viken til Klassekampen.

Begge forteller at de ofte jobber uten betaling, men at de har kontorplass. I noen tilfeller kan de ta betalt og få «pensjonistlønn» på 224 kroner timen. På den annen side har de en god pensjon i bunn, etter en karriere i akademia.

Synes han er privilegert

Professor emeritus Steinar Stjernø (76) «gikk av» som professor ved Institutt for sosialfag ved OsloMet (daværende Høgskolen i Oslo og Akershus) i 2015, men det betød ikke at han la ned sitt faglige virke.

I fjor ga han ut boken «Økonomisk og sosial ulikhet i Norge» sammen med professor Knut Halvorsen (80) og nå har de nylig revidert pensumboken «Innføring i helse- og sosialpolitikk». Det var åttende revisjon av læreboken, som er i flittig bruk på bachelorutdanningene i sosialfag landet rundt.

— Men nå har vi sagt fra at dette er vår siste revisjon, men boken blir videreført av professor Einar Øverbye, forteller Stjernø til Khrono.

Stjernø har kontorplass på Fagsenter for seniorer på OsloMet, et tverrfaglig kontorfellesskap for faglig aktive pensjonister og emeriti.

— Jeg er der en gang i uken, og presenterte nylig boken om økonomisk og sosial ulikhet der, forteller han.

Klager ikke over ulønnet arbeid

Neste prosjekt er Stjernø litt hemmelighetsfull om, men forteller at han skriver på en tekst om sin revolusjonære periode på 70-tallet, da han satt i sentralstyret i SF (Sosialistisk folkeparti) og senere SV. I den forbindelse har det blitt mange timer med studier i Arbeiderbevegelsens arkiv og mange intervjuer andre 68-ere.

Det er et privilegium å få trappe ned sitt faglige virke gradvis. Jeg er ikke blant dem som klager over ulønnet arbeid. Pensjonen ruller jo og går, og i det hele tatt mener jeg at folk i min generasjon har liten grunn til å klage, kanskje bortsett fra helsa, sier han.

Viktig for universitetet

Ved UiT Norges arktiske universitet dreier seg om over 100 personer med emeritus-tilknytning til universitetet.

Camilla Brekke, prorektor for forskning ved UiT, sier at deres veteraner med emeritus-tilknytning absolutt er til nytte. Veteranene publiserer vitenskapelig, noe som gir UiT poeng, penger og anerkjennelse, sier hun.

– Dette seniormiljøet er viktig for yngre forskere. Vi kunne helt sikkert være dyktigere til å benytte denne veteran-ressursen bedre, sier Brekke til Klassekampen.

Powered by Labrador CMS