Berit Heir Bunkan er sprudlende opplagt og demonstrerer gjerne øvelser som skal åpne opp mellom kropp og sinn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Berit Heir Bunkan er sprudlende opplagt og demonstrerer gjerne øvelser som skal åpne opp mellom kropp og sinn. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Karrieren tok av etter fylte 80

Den internasjonale karrieren til psykomotorisk fysioterapeut Berit Heir Bunkan tok virkelig av først etter at hun fylte 80 år.

Publisert   Sist oppdatert

(Denne artikkelen ble først publisert 3. februar 2016. Vi publiserer den på nytt, sammen med flere andre favoritter fra arkivet.)

Berit Heir Bunkan (85) sprudler av energi der hun sitter på kontoret på Seniorsenteret ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

— Jeg er blitt sprek i skapet, sier hun.

Skapet hun snakker om er psykoanalytikeren Wilhelm Reichs omstridte orgonskap - et behandlingsskap som består av metall og organisk materiale, og som skal gi livsenergi. Hver dag i høst syklet Berit Heir Bunkan dit skapet står og satt der for å få mye krefter og bekjempe sykdom.

— Jeg håpet at det skulle hjelpe, og jeg ble virkelig full av arbeidslyst, sier hun.

Ut i verden

Nå har hun vært pensjonist i 15 år, men har arbeidet som aldri før etter at hun ble pensjonist, og de siste årene stadig mer internasjonalt. Invitasjonene fra utlandet står i kø, hun har blant annet holdt kurs ved en rekke verdenskongresser i psykomotorisk fysioterapi/kroppspsykoterapi de siste årene, sist i Lisboa ifjor.

Gjensyn i Khrono

Khrono fyller fem år 22. april 2018. Denne julen starter vi en serie med gjensyn av Khrono-artikler fra starten i 2013. Gjensynene vil bli trukket fram med jevne mellomrom.

Nå står Nederland for tur, og senere en ny verdenskongress i Athen. Hun har dessuten publisert seks vitenskapelige artikler de siste årene, der hun er medforfatter på fem, og regner med å ha den sjuende ferdig neste år.

— Internasjonalt har karrieren min først tatt av etter at jeg ble 80 år. Tidligere var jeg for opptatt, men nå har jeg fått tid til å skrive mer og delta på konferanser internasjonalt, sier hun.

Lanserer bok

Mandag 9. februar lanserer hun en bok om fagområdets historie på Litteraturhuset. Der skal flere fagfolk innen feltet legge fram ulike kapitler av boken, som har tittelen «Fra Wilhelm Reich til Trygve Braatøy og Aadel Bülow-Hansen-tradisjonen i Norge».

Fagområdet hennes kalles gjerne norsk psykomotorisk fysioterapi, men Berit Heir Bunkan foretrekker betegnelsen «Braatøy og Bülow Hansen-tradisjonen».

— Begrepet psykomotorisk fysioterapi er blitt utvannet og betyr forskjellige ting. Derfor foretrekker jeg den mer presise betegnelsen, sier hun.

Kropp og sinn

Uansett navn er fagområdet utviklet i Norge, men bygger i utgangspunktet på den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reichs tenkning om kroppsterapi. Psykoanalytiker Trygve Braatøy og fysioterapeut Aadel Bülow Hansen utviklet fagområdet videre i samarbeid inntil Braatøy døde i 1953. Forståelse av sammenhengen mellom kropp og sinn var sentralt.

Senere fikk Berit Heir Bunkan selv en viktig rolle i utviklingen av fagområdet, som hun beskriver som en helhetlig undersøkelses- og behandlingsmetode som ivaretar hele mennesket, og som legger vekt på pust, bevegelse, kroppsholdning, muskulatur, og ikke minst kroppsbildet.

— Opprinnelig var tanken at fysioterapi skulle gjøre pasientene mer mottakelige for psykoanalyse, for mye av motstanden mot psykoterapien sitter i kroppspanseret, sier hun.

— Kroppen er bærer av følelser, og husker hva mennesket har møtt og møter av belastninger og opplevelser. Derfor er et så viktig å se kropp og sinn i sammenheng, sier hun, før hun demonstrerer pusteøvelser.

— Det er viktig at pusten skal kunne gå fra nederst i magen og helt opp i brystet alt etter behovet for luft. Kontakten med den nederste delen av magen er viktig for seksuallivet. Fysioterapeuter er redde for å snakke om seksualitet, men det er ikke jeg. Seksualiteten er en veldig viktig del av livet og noe som man må forholde seg til som terapeut også, sier hun.

Setter tall på kroppen

Da hun tok doktorgraden i 2003, 74 år gammel, var det på sin egenutviklede, kvantitative undersøkelsesmetode «The Comprehensive Body Examination», som er blitt en viktig del av fagområdet.

— Det er omstridt i fysioterapien å skalere. Da må man vite hva normalitet er, og det er noe man må bli enige om, sier Bunkan.

Hun forklarer at den kvantitative kroppsundersøkelsen i første rekke skal fortelle hvilke pasienter som har tilstrekkelige kroppsressurser til å dra nytte av psykomotorisk fysioterapi. Arbeidet ga henne internasjonal anerkjennelse, og året etter ble hun utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs orden for sin innsats for utviklingen av fagområdet.

Norsk psykomotorisk fysioterapi er en særegen norsk utdanning som bare tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der det har vært et tilbud siden 1993, samt de senere årene ved Universitetet i Tromsø. Flere land er interessert, og finske kolleger ved Tampere University of Applied Sciences i Finland er i ferd med å bygge opp kompetanse på feltet og skal tilby undervisning i den norske metoden.

Les også: Etterspurt i Finland

Det har tatt Berit Heir Bunkan seks år å bli ferdig med den omfattende boken om fagområdet som hun brenner for. I 21 kapitler og 450 sider skriver hun om historien i detalj.

— Det er en ganske smal bok om et lite fagområde, men jeg synes det er viktig at historien blir fortalt, sier hun.

For å være sikker på at boken blir spredt, har hun selv kjøpt opp et anseelig antall eksemplarer som hun vil sende rundt til personer i fagmiljøet.

Har skrevet 23 bøker

Det er ikke den første boken hun skriver. Da hun fylte 85 år ifjor, ble produksjonen talt opp, og resultatet var at hun har skrevet hele 23 bøker. Flere av disse er utgitt etter at hun ble pensjonist i 1999.

— Jeg er veldig glad for at jeg har kontorplass her på Seniorsenteret. Uten den hadde verken doktorgradsarbeid eller post doc-forskning vært mulig, sier hun.

Som 85-åring fortsetter hun både og forske og å veilede studenter. Vanligvis utfører hun en til to behandlinger per uke, noen av disse er egenbehandlinger som studentene må ta for å bli godkjent som spesialist og kunne ta spesialisttakst når de har private pasienter.

— Det er veldig viktig å gå i terapi selv for å komme i kontakt med sine egne fortrengte sider og unngå å overføre egne problemer på pasientene. Selv har jeg hatt veldig stort utbytte av terapi. Jeg har ingen kroppslige smerter og sykler hver dag fra Majorstua fram og tilbake til høgskolen, forteller hun.

Denne dagen tripper hun rundt på issvullene i pen drakt og med St.Olavs-medaljen i en eske. På fingeren har hun en ring med Universitetet i Oslos symbol, Apollos lyre, som hun fikk av psykiater og nåværende statssekretær Astrid Nøkleby Heiberg da hun disputerte.

Hun i gang med enda en bok, denne gang en manual og praktisk veiledning i psykomotorisk behandling, og har ingen planer om å pensjonere seg på ordentlig.

— Jeg har det veldig morsomt - jeg produserer og publiserer og har fått tid til å gjøre mye av det jeg ikke rakk før jeg ble pensjonist, forteller hun.

Andre gjensyn i Khrono: Rørende gjensyn med 60 års levde kvinneliv