Vil gjøre professor-regler vanskeligere

Regjeringen vil også gi institusjonene mulighet til å heve kravene for opprykk. Høringsfristen for endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger gikk ut 29. april, skriver Uniforum.

I høringsbrevet blir det understreket at den viktigste forutsetningen for å øke kvaliteten innen høyere utdanning og forskning er at det faglige personalet har en høy kompetanse tilpasset institusjonens oppgaver, profil og ambisjon.

Lucy Smiths hus på Universitet i Oslo. Her sitter ledelsen plassert. Foto: Anders Lien

Høyt antall professorer

Departementet beskriver ordningene med opprykk i undervisnings- og forskerstillinger som et incitament for det faglige personalet til å kvalifisere seg for stilling på høyere nivå. Opprykk skjer på initiativ fra den enkelte faglige tilsatte og er basert på den enkeltes kvalifikasjoner. Universitets- og høgskolesektoren i Norge har derfor en større andel personer på høyeste stillingsnivå enn andre land det er rimelig å sammenlikne seg med.

En svakhet med ordningene er ifølge departementet at de svekker den enkelte institusjons mulighet for å planlegge faglig utvikling og ivareta ønsket akademisk standard for de enkelte stillingsnivåene. Dette har gitt til dels store forskjeller i kompetansekrav for tilsetting etter søknad på utlyst stilling og ved søknad om opprykk. Kompetansenivået for personer med samme tittel kan dermed variere betydelig mellom institusjoner og innad på en institusjon.

Ikke reelle søknader

I dag må en institusjon gi opprykk til egne ansatte som er blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner. Dette har ført til at mange søknader ikke er reelle. Samtidig har dette skapt spenninger og svekket moderinstitusjonens muligheter til å ivareta ønsket standard, blir det påpekt i høringsbrevet.

Departementet viser til at institusjonene har ulike behov og ambisjoner og dermed også ulike krav til stillinger. Kontroll over bedømmingsprosessen er en forutsetning for at institusjonen kan heve kravene for opprykk utover minimumsnivå og tilpasse kravene til institusjonens behov og de krav de stiller ved utlysning, heter det i høringsbrevet.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å endre forskriften slik at opprykk til høyere stillingsnivå bare kan gis når kompetansevurderingen er foretatt av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt eller godkjent.

Strengere krav

Regjeringen ønsker også å gi institusjonene mulighet til å heve stillingskravene utover de generelle minimumskravene. En slik endring vil bidra til å heve kvaliteten og til at institusjonens fagmiljø styrkes, heter det i høringsbrevet. Departementet forutsetter at dette gjelder krav som fastsettes generelt ved en institusjon eller et fakultet for de enkelte stillingstypene, og at kravene gjøres kjent for tilsatte.

Ved utlysning av ledig stilling på lavere nivåer skal det i dag opplyses om adgang til å søke opprykk til førsteamanuensis og førstelektor. Denne bestemmelsen ønsker regjeringen å oppheve, og vil i stedet kreve at amanuenser, høgskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis. Dette er det samme kravet som i dag stilles til førstelektorer og førsteamanuensiser ved opprykk til dosenter og professorer.

Ikke overgangsordninger mellom karriereveiene

Universitets- og høyskolesektoren har to karriereveier; professorløpet, basert på forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og dosentløpet, basert på pedagogisk og praktiskrettet forskning og utviklingsarbeid. Regelverket åpner i dag for overgang mellom de to karriereløpene. Denne overgangen ønsker regjeringen å oppheve.

Det er viktig at de to karriereveiene fremstår klarere og at regelverket understøtter dette, påpeker departementet. Overgang til det andre karriereløpet vil imidlertid fortsatt være mulig gjennom søknad på utlyst stilling.

For å styrke uhildethet i opprykksbehandlinger, foreslår regjeringen en regel om at lederen av bedømmingskomiteen ikke skal komme fra egen institusjon.

Ikke opprykk etter ekstern vurdering

Blant de norske universitetene har Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Agder svart på høringen. Universitetet i Bergen har bedt om utsettelse.

Universitetene som har svart, støtter i hovedsak regjeringens forslag. Universitetene er positive til forslaget om at en ansatt ikke skal kunne kreve opprykk på bakgrunn av ekstern kompetansevurdering.NTNU viser imidlertid til at kompetansevurderinger er ressurskrevende og foreslår at institusjonene bør få adgang til å vurdere eksterne kompetanseerklæringer.

Vil fastsette egne kvalifikasjonskrav

Regjeringens forslag om å gi institusjonene adgang til å fastsette kvalifikasjonskrav ut over minstekravene får også støtte fra universitetene. Universitetet i Oslo understreker i sitt høringssvar at det er viktig at institusjonene får mulighet til å sette egne krav for å kunne sikre at nasjonale og internasjonale krav til kompetanse opprettholdes ved opprykk.

UiO slutter seg også til forslaget om at overgangsordningene mellom de to karriereveiene til professor og dosent oppheves, slik at det ikke lenger vil være mulig å søke om overgang fra førstelektor til førsteamanuensis og vise versa.  NTNU støtter forslaget, men ber departementet vurdere om en overgang skal kunne skje i en situasjon der arbeidsgiver selv i tillegg til arbeidstakeren, ønsker en slik overgang.

På dette punktet er Universitetet i Agder uenig med de øvrige universitetene. Universitetet bemerker at det kan være uheldig å oppheve overgangsordningene, fordi det vil medføre at ansatte allerede tidlig i karrieren må ta stilling til hvilket løp som er ønskelig. Universitetet frykter også at endringen vil redusere førstelektorers motivasjon for å ta doktorgrad fordi godkjent disputas ikke lenger vil gi automatisk opprykk til førsteamanuensis.

Unntak for medisinske miljøer

Universitetene slutter seg til kravet om at amanuenser, høgskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling for å kunne søke opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor, men mener at de medisinske miljøene bør ha en egen ordning.

Innen de medisinske stillingene er det ikke uvanlig at universitetsdelen av den kombinerte stillingen er ned mot 20 prosent. Å kunne bli tildelt opprykk til stilling som førsteamanuensis på bakgrunn av avlagt doktorgrad, har alltid vært motiverende for denne stillingsgruppen, og det er ønskelig at ordningen kan videreføres, skriver NTNU i sitt høringssvar.

UiO er skeptisk til forslaget om at medlem fra egen institusjon ikke skal kunne ha ledervervet i bedømmingskomiteer. Universitetet begrunner dette med at en lokal leder lettere kan finne fram i det lokale regelverket og enhetens praksis enn en ekstern, og mener hensynet til uhildethet vil bli ivaretatt gjennom oppnevningsprosessen hvor habilitetsaspektet veier tungt.

NTNU forutsetter at det må være mulig å oppnevne en administrator fra egen institusjon, som kan ha som hovedoppgave å opprettholde tempo i prosessen.

Kan gi mindre mobilitet

Blant høgskolene er tilslutningen til forslagene mindre unison. Ordningen med at institusjoner kan benytte rapporter fra bedømmingskomiteer oppnevnt av andre institusjoner, har vært ressursbesparende, påpeker Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som mener nasjonale opprykkskomitéer kan være en løsning for å spare ressurser og sikre en jevnere kvalitet på nasjonalt nivå for institusjoner som tilbyr profesjonsutdanninger.

Forskriftsendringen om å gi institusjonene fullmakt til å fastsette generelle stillingskrav utover minstekravene også ved opprykk, vil ifølge høgskolen gi større rom til å styre utviklingen i tråd med strategi og mål. Samtidig er det viktig at en slik fullmakt forvaltes på en god måte for å sikre den enkelte karriereutviklingsmuligheter og for å motvirke at det utvikler seg forskjellig praksis på forskjellige institusjoner og dermed også varierende kvalitetsnivå og mindre mobilitet i sektoren, mener Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Vi ønsker derfor klarere presiseringer om hva som kan ligge i slike generelle stillingskrav og en nærmere utredning av konsekvensene ved endringen for sektoren som helhet, skriver høgskolen i sitt høringssvar.

To fagforeninger er skeptiske

Forskerforbundet og NTL er kritiske til regjeringens forslag om at ansatte ikke lenger skal kunne søke opprykk til professor etter ekstern kompetansevurdering.

Regjeringens forslag om at institusjonen selv skal oppnevne eller godkjenne bedømmingskomité ved opprykk, får støtte fra Akademikerne, mens Forskerforbundet og Norsk tjenestemannslag er kritiske.

De to fagforeningene er svært kritiske til forlaget om at institusjoner skal kunne fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene. En professor skal være en professor, uansett hvilket lærested vedkommende jobber ved, slår NTL fast i sitt høringssvar.

Forslaget betyr at dagens nasjonale felles stillingsstruktur forsvinner til fordel for lokale stillingsstrukturer, påpeker Forskerforbundet, som i likhet med NTL ser en rekke negative konsekvenser av dette endringsforslaget. Det vil bli vanskeligere å etablere faglige standarder på tvers av institusjoner, og det vil utvikle seg nivåforskjeller mellom institusjonene til hinder for samarbeid og mobilitet.

Ønsker like krav ved tilsetting og opprykk

Forskerforbundet og NTL tar samtidig til orde for en tydeligere nasjonal standard for kvalifikasjonskravene til de ulike stillingene. Det vil være til stor fordel for fagmiljøene i Norge om vi kan etablere ordninger for å skape felles forventninger om kvalitet, bredde og dybde til de ulike stillingsnivåene innenfor de ulike fagene. I dag er det for stort sprik mellom institusjonene i hvordan minstekravene operasjonaliseres, og for stor forskjell på kravene for å bli tilsatt versus få opprykk til en og samme stilling. Samtidig er det lettere å bli tilsatt enn å få opprykk, ved at det kreves enstemmighet i kommisjonsvurderingen ved opprykk, mens det kun kreves flertall ved tilsetting, påpeker fagforeningene som ønsker tydeligere minstekrav til de vitenskapelige stillingene og like krav ved tilsetting og opprykk.

Dette vil bidra til å sikre det nasjonale nivået og samtidig redusere antallet ikke-reelle søkere til utlyste stillinger, mener Forskerforbundet og NTL.

Vil la institusjonene fastsette krav

Også Akademikerne tar til orde for nasjonale minstekrav til professorkompetanse og like krav ved tilsetting og opprykk. Akademikerne ser imidlertid ingen motsetning mellom nasjonale minstekrav og institusjonenes mulighet til å stille egne krav.

Vi mener samtidig at det er et viktig premiss for institusjonene når man bygger sterke fagmiljøer, at institusjonene selv skal kunne fastsette generelle krav til den enkelte stillingstype som går ut over de stillingskrav som er fastsatt i forskrift, samt spesifiserte krav til den enkelte stilling, skriver fagforeningen i sitt høringssvar.

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

Innebærer en diskriminering

De tre fagforeningene er også samstemte i sin kritikk mot forslaget om at ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.

Ingen av disse stillingene er naturlige åremålsstillinger, bemerker fagforeningene og viser til at dette er stillinger som gjerne brukes til vikariater og andre hjemler for midlertidig tilsetting. En endring vil derfor innebære en diskriminering av midlertidige og deltidsansatte.

De tre fagforeningene ber om at forskriften i stedet endres motsatt vei, slik at også midlertidige og deltidsansatte førsteamanuenser og førstelektorer skal kunne søke om opprykk på linje med andre.