krenket student varslet

Professor fikk munnkurv etter vits om tyske turister

En student følte seg trakassert og klaget inn professoren for vitsing om tyske turister. Universitetsledelsen i Bergen beklaget uttalelsene på vegne av professoren. Nå vil professoren ha en unnskyldning.

— Jeg sa som sant var at «tyskerne har vært her før». Det er et faktum. Vel så riktig som at tyskerne var her under andre verdenskrig er at de tyske hanseatene var her lenge før den tid og bygget opp Hansa-byen, sier psykologiprofessor Svein Larsen ved Universitetet i Bergen.
— Jeg sa som sant var at «tyskerne har vært her før». Det er et faktum. Vel så riktig som at tyskerne var her under andre verdenskrig er at de tyske hanseatene var her lenge før den tid og bygget opp Hansa-byen, sier psykologiprofessor Svein Larsen ved Universitetet i Bergen.
Publisert Oppdatert

Universitetet i Bergen har fått sin egen «Don't mention the war»- sak etter at ledelsen har bedt professor Svein Larsen avstå fra å slå vitser om tyske turister på sine forelesninger.

Bakgrunnen er at en student følte seg mobbet og trakassert etter at psykologiprofessor Larsen i en forelesning i august i fjor fortalte om sitt forskningsprosjekt om turisme. Der kom det fram at 90 prosent av de spurte tyskerne ikke så på seg selv som typiske turister i Norge.

En av studentene som var tilstede på forelesningen, var selv tysk, og svarte også benektende på spørsmålet om han så på seg selv som en typisk turist når han er på feriereiser.

Student klaget

Ifølge studenten skal foreleseren så ha sagt: «They (Germans) were here before, and now they sneak back in», hvorpå de fleste av studentene i salen skulle ha ledd.

Men den tyske studenten følte seg støtt og klaget Larsen inn via Si fra-ordningen ved universitetet.

Ifølge varselet forventer studenten at Universitetet i Bergen skal ha et inkluderende miljø, og ber universitetet om å ha økt oppmerksomhet mot ansattes uttalelser, for å unngå lignende situasjoner i framtiden.

Og institutt- og fakultetsledelse tok klagen alvorlig. Fem dager etter forelesningen sender dekanen et brev til studenten der hun beklager professorens uttalelser.

Ledelsen beklager

Dekanen understreker ifølge brevet: «We as faculty pride ourselves in being an inclusive and safe environment and has (sic) no tolerance for bullying or harassment». Hun skriver videre at «The lecturer agreed with your rendering of the situation and are (sic) sorry that it offended or hurt you in any way.»

Svein Larsen synes at Universitetet i Bergen har et dårlig system for å ivareta de ansatte når det han kaller «en slik filleting» kan medføre at man blir innklaget for mobbing og trakassering.

Professoren påpeker, ifølge et notat om saken fra instituttleder, at det ikke var noe ukorrekt i det han sa og at han mener at dagens studenter er for lette å krenke.

Instituttleder Anette Harris mener at det er hennes «plikt å beklage når studenter opplever å bli krenket».

I notatet skriver Harris at hun har satt seg nøye inn i lovverket og at ifølge likestillings- og diskrimineringsloven har studenten loven på sin side.

Hun viser videre til at «intensjonen betyr ingenting for vurderingen, men det kan ha betydning for straffeutmåling i etterkant».

Bør frastå fra ytringer

Til slutt skriver Harris at hun som leder vil benytte styringsretten sin i saken og pålegge den anklagede om å «frastå fra ytringer av denne typen (koblinger mellom tyskere som invaderte Norge og tyske turister i dag) da det nå er blitt klart at dette kan virke krenkende for tyske studenter.»

Helt til slutt i notatet gjør Harris oppmerksom på at per i dag er denne saken ikke lagret i personalmappen til professor Larsen, «men det kan bli utfall dersom vi går videre med saken».

Opprørt professor

Larsen selv er opprørt over universitetsledelsens håndtering av ham og av saken. Professoren mener at han ikke har noe å beklage.

— Denne saken har plaget meg voldsomt i hele vinter, at jeg skal ha på meg at jeg har trakassert, mobbet og diskriminert studenter er forferdelig, sier han til Khrono.

Jeg kan være lei meg for at jeg fortalte en dårlig vits, men jeg ser ingen grunn til å beklage. Det er heller ingen grunn til at ledelsen skal beklage mine ytringer på mine vegne.

Psykologiprofessor Svein Larsen

— Jeg sa som sant var at «tyskerne har vært her før». Det er et faktum. Vel så riktig som at tyskerne var her under andre verdenskrig er at de tyske hanseatene var her lenge før den tid og bygget opp Hansa-byen, sier Larsen.

— For du har ingenting personlig imot tyskere?

— Nei, absolutt ikke.

I forskergruppen hans er de tre personer, det er professoren selv og to tyskere, som alle jobber godt sammen.

Det Larsen likevel synes er verst med saken er at ledelsen ikke stiller opp for ham.

— De umyndiggjør meg ved å beklage mine ytringer overfor studenten bak min rygg. Og de avslutter notatet med en trussel om «straffeutmåling» og at saken kan havne i personalmappen dersom den utvikler seg, sier Larsen.

Studenter må tåle

Svein Larsen har jobbet i akademia i over 30 år, 21 av dem som professor.

— Har du opplevd lignende ting før?

— Jeg har opplevd at studenter er blitt fornærmet, og at de reagerer på ting jeg sier. Jeg liker å provosere litt. Jeg pleier blant annet å si, på en humoristisk måte, men med et budskap, til ferske studenter at: Dere kan ingenting, og alt dere tror dere kan er feil, sier Larsen og legger til:

— Ferske studenter er dullet med gjennom store deler av skoletiden og blitt fortalt at de kan bli akkurat hva de vil. De kan ikke bli noe som helst i den akademiske verden hvis de ikke jobber hardt. Det prøver jeg å fortelle dem — og det må de tåle.

Munnkurv?

— Føler du at ledelsen har gitt deg munnkurv om vitsingen din nå?

— Som vitenskapelig ansatt og professor kan jeg ikke finne meg i at ledelsen skal bestemme hva jeg skal si og ikke si i mine forelesninger, sier Larsen.

— Skal jeg nå vente på en oversikt fra ledelsen om hvilke vitser jeg skal få lov til å fortelle, spør han.

Han har kontaktet Forskerforbundet, og har ventet på en beklagelse fra universitetsledelsen. Den har ennå ikke kommet.

Beklager ikke nå

Anette Harris er leder ved Institutt for samfunnspsykologi, og har ingen unnskyldning å komme med overfor professoren.

Hun mener fortsatt at hun gjorde rett da hun beklaget Larsens uttalelser om at «tyskerne har vært her før...». Harris sier også at hun synes det er bra at det blir en debatt om hvor grensen for ytringer skal gå.

Leder ved institutt for samfunnspsykologi ved UiB, Anette Harris.
Leder ved institutt for samfunnspsykologi ved UiB, Anette Harris.

— Synes du det er en trakasserende og diskriminerende uttalelse av en professor og si at «tyskerne har vært her før...»?

— Det var en dårlig vits, og jeg vet at Larsen ikke mente å krenke noen med den. Men studenten følte seg krenket, og da ser jeg det som min plikt som leder å beklage. Jeg har satt meg inn i lovverket, der står det klart at det er nok at man føler seg krenket, uavhengig av intensjonen som ligger bak, sier hun og understreker at hun også har rådført seg med jurister og at dekan og direktør er informert om saken.

Ytringsfriheten står sterkt

— Du skriver at professor Larsen i framtiden bør «frastå fra ytringer av denne typen». Hvor går grensen for ytringer fra en professor i en forelesning ved Universitetet i Bergen?

— Ytringsfriheten står sterkt i akademia og den står sterkt for meg også. Men nå er det jo fint at dette kommer fram så kan vi få en diskusjon om hvor grensene går. Jeg tror ikke at Larsen mente å krenke noen her, men han kan utmerket godt holde sine forelesninger uten å komme med slike uttalelser, sier Harris.

— Professor Larsen føler seg dårlig behandlet av ledelsen og mener at dere umyndiggjør han med å beklage uttalelsene hans overfor studenten bak hans rygg og krever en unnskyldning fra ledelsen. Vil du gi han den nå?

— Jeg har fortalt og forklart Svein (Larsen red.mrk.) at jeg kom til å beklage overfor studenten og har ikke gått bak hans rygg. Dessuten er det mer i denne saken enn bare denne ene vitsen.

— Har han fått flere klager?

— Jeg har taushetsplikt og vil ikke gå ut i mediene med dette, men døren min er åpen så Svein (Larsen red.mrk.) må gjerne komme til meg for å diskutere saken.

— Men nå føler professoren seg krenket også?

— Jeg ser at Larsen nå om mulig føler seg like krenket som studenten, og det er synd. Jeg forstår at han ikke synes dette er kjekt. Jeg har forsøkt å få til møte med han, men han har ikke ønsket å møte meg for å snakke om dette.

— Forskerforbundets leder ved UiB, Steinar Vagstad, mener også at du bør beklage overfor professoren?

— Jeg har sagt til alle at dersom det blir noe mer ut av denne saken og noen mener at jeg har gjort noe galt, så skal jeg beklage overfor Svein Larsen, men så langt har ingen overbevist meg om det, sier hun.

— Larsen sier til Khrono at han liker å provosere studentene litt og det hender de blir fornærmet, men at det må de tåle. Har han en sleivete stil?

— Jeg vil ikke kommentere stilen til Larsen, jeg har sagt hva jeg mener om stilen hans direkte til ham i møter tidligere, sier Anette Harris.

Krenkelser på alvor

Heller ikke øverste leder ved Det psykologiske fakultet, dekan Bente Wold, tror at professoren hadde til hensikt å krenke

— Når noe som blir sagt blir oppfattet som krenkende må vi ta det på alvor, sier hun.

— Vi beklager til studenten at hen opplevde dette som krenkende.

— Hvor går grensen for hva en foreleser kan si og ikke?

— Det er vanskelig å vite. Grensene ser ut til å flytte seg. Metoo har gjort at det er lettere å varsle. Det er bra, men det kan være vanskelig å vite når terskelen for varsling blir for lav. Det er utfordrende, mener Wold.

Hun sier at hun personlig ikke har vært i kontakt med studenten, men at brevet fra fakultetet er signert henne som øverste ansvarlige.

Kan si mye

Steinar Vagstad er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB og sier til Khrono at han forventer en beklagelse fra ledelsen overfor sitt medlem og mener at det er ganske mye som er innenfor å si, også i en forelesningssituasjon.

— Det er den som står og skal undervise som må bestemme hva man kan si og ikke. Det er den som kan ta pulsen på stemningen, sier Vagstad, som selv underviser.

Saken er per i dag ikke lagret i professorens personalmappe. Vagstad sier at hva som blir lagret ikke er noe Forskerforbundet legger seg opp i.

— Men dersom instituttledelsen prøver å bruke det, skal de få med oss å bestille, sier han.