Professor Collett mener toppledelsen må ta ansvar for utsatt UiO-institutt

— Er vi nå i ferd med å gjøre institutter om til små firmaer, som forutsetter at ledelsen først og fremst skal være opptatt av salg? Vil det være noe godt sted å drive med forskning og undervisning?

Spørsmålet kommer fra historieprofessor ved Universitetet i Oslo, John Peter Collett, etter sakene om at Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk (Ifikk) ved Universitetet i Oslo (UiO) har havnet i et økonomisk uføre.

Både ledelsen ved Det humanistiske fakultet og styret ved instituttet har blitt pekt på når skyld skal fordeles, men John Peter Collett mener det er universitetsledelsen som har ansvaret.

Han mener Ifikk har havnet i denne økonomiske situasjonen fordi ledelsen ved universitetet har innført et økonomisk og administrativt system som ikke fungerer. Et utslag av flere interne reformer, gjennomført fra tusenårskiftet.

— De har prøvd å innføre en måte å styre på hentet fra forretningsverden, der lavere avdelinger behandles som om de er datterselskapet, med ansvar for egen inntjening. Når du da fra toppen av har sagt at disse «selskapene» ikke skal kunne slås konkurs, og heller ikke kan legges ned eller si opp staben, har man fratatt ledelsen ved de lavere instansene muligheten til å redde seg selv ut av en sånn krise, sier han.

Når instituttet blir bedt om å ta ansvar, men ikke har noen måte å gjøre dette på, har ledelsen i praksis påtatt seg ansvaret selv, mener Collett.

— Da får de punge ut med de nødvendige pengene. Sånn ville det vært i en hvilken som helst annen bedrift, sier han.

Vil føre til at en hel generasjon blir utestengt

På grunn av det store underskuddet Ifikk har opparbeidet seg er det sannsynlig at instituttet må innføre ansettelsesstopp. John Peter Collett mener det vil være svært uheldig.

— Det er egentlig en katastrofe for fagene! Det er jo når man får nye ansatte inn at man får fornyelse. Dette vil føre til at en hel generasjon blir utestengt fra det som for mange er det viktigste arbeidsmarkedet. Universitetet har faktisk et ansvar for å holde fagene gående, sier han.

Collett viser til 70-tallet da universitetet ble pålagt en slik ansettelsesstopp.

— Man så hvilke problemer det medførte: et tydelig generasjonsgap. Det ville vært veldig uheldig om det skjedde igjen, og det ville fått store konsekvenser for fagenes utvikling. Toppledelsen må ta ansvar nå, sier han.

For noen uker siden publiserte Khrono et innlegg fra filosofiprofessor Herman Cappelen, som gikk til kraftig angrep på ledelsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Cappelen kaller den mangelfulle økonomistyringen ved fakultetet for «vanstyre» og karakteriserer det hele som en «moderne skrekkhistorie».

Collett sier at han synes Herman Cappelen var noe krass mot dekan Frode Helland.

— Jeg oppfatter dekanen som en meget klok og ordentlig mann, som gjør så godt han kan. Dette viser at alle blir fanget av systemet, sier Collett.

Har ikke hatt kompetanse

Ifølge Collett var tanken bak de nye systemene å få brukt ressursene på en bedre måte, ved å flytte beslutningsprosessene ned på et lavere nivå.

— Nå ser vi at dette systemet virker på helt motsatt måte. Ingen ville funnet på å lage et system som skulle ha dette som formål, sier han.

Collett mener også organisasjonen har hatt manglende kompetanse for hvordan gjennomføre systemet.

— Systemet forutsetter at noen har en kompetanse som de åpenbart ikke har hatt. Ansvaret ligger hos dem som gjennomførte ordningen, uten å vite om organisasjonen faktisk kunne håndtere det. Da går det sånn som dette, sier han.

— Fakultetet har åpenbart ikke selv skjønt hva de driver med

Et system som delegerer ansvar, slik det nåværende systemet gjør, er en oppmuntring til at de som sitter med ansvaret på instituttene alltid skal tenke strategisk og se seg rundt etter muligheter for å hente inn penger, ifølge Collett.

— Da vil noen og være optimister og ta sjanser, mens andre vil være forsiktige og risikoaverse - men hele systemet er basert på at noen skal være optimistiske, og finne på noe nytt. Dette vil føre til at noen alltid vil ha tatt en sjanse som er for risikabel. Systemet oppmuntrer jo til det, sier han.

Han mener dermed at det økonomiske vanføret Ifikk har havnet i en en trist historie, men en helt nødvendig konsekvens av dette systemet.

Collett forteller at ved UiO har man ønsket at sentralledelsen skulle fjerne seg fra resten av universitetet, ved at ansvar i større grad ble delegert og at grunnenheten for driften var fakultetene.

— Det ser ut som om man har tenkt at kompetansen skal være på fakultetsnivå samtidig som ansvaret er lagt til instituttnivå, uten at man har sørget for at kompetansen også er tilgjengelig på instituttnivå. Fakultetet har åpenbart ikke selv skjønt hva de driver med, og gitt feil signaler nedover. Denne koblingen mellom kompetanse og ansvar er helt kritisk, sier han.

Umulig å foreta rasjonelle kalkyler

Collett forteller at det som har endret seg, og blitt lite forutsigbart i budsjettene til instituttene ikke er eksterne ressurser, men måten de overordnede instansene ved universitetet fordeler pengene på.

— Man kan si at det som er den store usikkerhet for den stakkaren med ansvar her er å vite hvordan de overordnede organene ved universitetet skal oppføre seg. Det er umulig på lavere nivå å foreta seg rasjonelle kalkyler, når det er så stor usikkerhet om dette. Det Herman Cappelen skriver i innlegget sitt er korrekt. Dette er lekepenger, det er ikke reelle størrelser, men veldig vilkårlig prissetting, sier han.

Da Ifikk ansatte mange personer med førstekompetanse, gjorde de bare det fordi de hadde blitt oppfordret til dette av universitetet, understreker Collett.

— Man skal «bygge en stige til stjernene». Hensikten har jo vært å dra instituttet opp, og være i stand til å få eksterne bevilgninger og alt det som følger av at man når et nivå av eksellens. Som Cappelen påpeker i innlegget sitt har dette vært en vellykket strategi, sier han.

Konsekvensen av dette har likevel vært at gammeldagse universitetslektorstillinger har forsvunnet ut, og at undervisningskapasiteten har blitt mindre, ifølge Collett.

— Dette har gått utover undervisningsoppgavene til instituttet. Særlig kritisk er det at det har gått utover det veldig undervisningstunge faget ex.phil., sier han. Et fag han mener er viktigere nå enn noen gang.

— Ex.phil. er en tjeneste vil skal levere til det norske samfunnet, sier han.

— Man kan si at ansvaret for å undervise ikke nødvendigvis alltid er sammenfallende med at vi skal strekke oss mot stjernene. Ved Ifikk har en innebygget motsetning kommet veldig sterkt til uttrykk. Hvordan man skal løse dette, vet jeg ikke. Det blir en umulighet når undervisningsoppgavene skal inn i en salderingspost. Når det er noe man skal gjøre når man liksom er ferdig med å gjøre det som er nødvendig for å delta i internasjonal konkurranse.

Må være faglige ledere

— Kan akademikere styre økonomien på denne måten egentlig?

— Tja, mange andre steder ser det ut til å ha gått bra. Men det nye systemet legger opp til en helt annen måte å gjøre ting på enn vi er vant til å tenke på ved universitetene. Vil dette bety at de som er ledere i framtiden må være en helt annen type mennesker? Er dette mennesker som samtidig vil kunne være ledere for et akademisk, vitenskapelig faglig fellesskap? En leder på et institutt må jo først og fremst være en faglig leder.

Han synes det er merkelig at universitetet, som ledes av valgte ledere og fagfeller, ikke har greid å demme opp for å innføre et system som ifølge ham selv ikke bygger opp under universitetets primære formål.