Prinsipiell dom i strid om forskningsetikk. USN får ikke granske artikler fra utenlandsk forsker

19. mai ble det satt et punktum i en rettsstrid om forskningsetikk som har gått helt til Høyesterett. Det handler om hvor grensene går for hva et redelighetsutvalg ved et norsk universitet kan granske. Kan utvalgene også granske artikler som utenlandske forskere i Norge har publisert før de kom til Norge? Svaret er nei, ifølge dommen.

Det var i desember i 2021 at en stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) varslet om det han mente var mulige forskningsetiske brudd fra en professor ved universitetet. Varselet gjaldt blant annet artikler han hadde fått publisert før han begynte å jobbe i Norge. Saken skulle opp i det lokale granskingsutvalget ved universitetet.

Professoren mente imidlertid at granskingsutvalget ikke hadde kompetanse til å granske artiklene han hadde produsert i utlandet. Han stevnet staten tok saken til Oslo tingrett for å stanse granskingen av disse artiklene.

Staten kastet inn håndkleet

Deretter fulgte en strid om rettssystemet i det hele tatt kunne behandle en sak som dette. Staten krevde at tingretten avviste søksmålet. Men det endte med at Høyesterett ga professoren medhold og konkluderte med at tingretten kunne realitetsbehandle saken.

Forskningsetikk

Professor vant i Høyesterett, strid om forsknings­etikk sendes tilbake til tingretten

Men det ble ikke noe rettsmøte i Oslo tingrett. For staten bestemte seg for å kaste inn håndkleet. Rent teknisk skjedde dette ved at regjeringsadvokaten nedla den samme påstanden som professoren. Det innebærer at staten var enig med professoren om at det han ønsket å få dom for, skulle det avsies dom for.

I dommen heter det dermed at de aktuelle lovparagrafene i forskningsetikkloven «ikke gir Universitetet i Sørøst-Norge kompetanse til å behandle og avgi uttalelse i uredelighetssak om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i artikler og arbeider som NN fikk antatt til publikasjon mens han var tilknyttet NN».

Ifølge professorens advokat Magnus Stray Vyrje innebærer dette at staten har erkjent at norske institusjoner ikke kan gi uttalelser i redelighetssaker for artikler publisert før forskerne begynte å jobbe i Norge.

— Det kan vanskelig forstås annerledes. For staten har nå sagt seg enig i denne påstanden og slutningen. Og begrunnelsen for det må jo være at staten er enig i det den har nedlagt påstand om. Det bygger på argumentet om at norske universiteter og høgskoler ikke kan uttale seg om slik forskning, sier han.

Han mener det er en viktig prinsipiell dom.

— For det er svært mange utenlandske forskere i Norge som har gjennomført forskning før de kom til landet.

Regjeringsadvokaten fryktet tap

Khrono kjenner til at regjeringsadvokaten vurderte det som risikabelt å kjøre saken for retten. Regjeringsadvokaten mente det var svært stor risiko for å tape og bli idømt fulle saksomkostninger.

Staten forsøkte også å få til et forlik med professoren, men han syntes tilbudet de kom med var for dårlig.

Staten ble idømt saksomkostningene, men Oslo tingrett mente professorens krav var for høyt. Han krevde 610.000 kroner, men fikk 306.000. Fra før av har han blitt tilkjent 179.000 kroner fra tidligere rettsrunder, altså har han blitt tilkjent til sammen 485.000 kroner.

Slik svarer Kunnskapsdepartementet

Khrono ba fredag 26. mai om en kommentar fra Kunnskapsdepartementet. Torsdag uka etter kommer de med et svar.

Departementet skriver:

«Grunnen til at staten ba om at saken skulle avvises, var at staten vurderte at rettspraksis om forhåndsavklaring av offentligrettslige kompetanseforhold ikke tillater et slikt søksmål. Det betyr at spørsmål som er til behandling i forvaltningen normalt ikke kan føres for retten før forvaltningen (i dette tilfellet USN) har truffet sitt vedtak. Vi ønsket at domstolene skulle ta stilling til dette. Høyesterett avklarte at i denne saken så kunne saken føres for domstolene, før forvaltningen hadde ferdigbehandlet saken. Departementet tar dette standpunktet til etterretning.»

Departementet skriver videre at statens påstand for tingretten i all hovedsak i samsvar med statens forlikstilbud fra august 2022.

«Vi ønsket videre å få tingrettens avklaring av saksomkostningskravet, og tar tingrettens avgjørelse her til etterretning.»

Det skriver at det legger til grunn at publikasjoner som en forsker ved en norsk institusjon har publisert i utlandet før personen kom til Norge, ikke kan være selvstendig grunnlag for uttalelser om uredelig forskning

«Men alle tidligere forskningsarbeider, uavhengig av forfatter og land, vil kunne være del av grunnlag for vurdering av eventuelle normbrudd i forskningsarbeid utført ved en norsk institusjon», avslutter Kunnskapsdepartementet.

Endringslogg 1. juni kl. 17.05: Oppdatert med kommentar fra Kunnskapsdepartementet

Forskningsetikk

Professoren skyldte på studenter for «slurvefeil». Nå er han felt for vitenskapelig uredelighet