Debatt ● Sindre Bangstad

Princeton står opp mot Trump

Etter at Columbia-universitetet i New York knelte for Trumps økonomiske utpressing, var det bare et tidsspørsmål før det samme ville komme til andre Ivy League-universiteter. Men Princeton-ledelsen har på forhånd erklært at de ikke har tenkt å bøye av i forsvaret av den akademiske friheten. 

Opplyst bygg om kvelden
— Mens Trump-administrasjonens angrep på Columbia pågikk for fullt, ble Christopher L. Eisgruber den første Ivy League-presidenten som tok åpent til motmæle, skriver forfatteren. Eisgruber har vært president ved Princeton siden 2013. Bildet viser Nassau Hall, den eldste bygningen på campus.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hva er det med Princeton?

I undervisningsåret 2022—23 var jeg gjesteprofessor i antropologi ved Princeton, med undervisningsansvar for et titalls studenter på et selvutviklet kurs om liberalisme, rasisme og ytringsfrihet

Princeton, etablert av slaveeiere i 1746 som et av USAs eldste universiteter er på alle måter et eliteuniversitet. Campusområdet er blant de vakreste i verden, og Princeton troner ubestridt på toppen av rangeringer over de beste universiteter for studenter i USA. 

Princeton har, fra å ha vært et universitet for den hvite amerikanske sørstatselitens barn som aktivt diskriminerte afrikansk-amerikanske søkere til langt ut på 1960-tallet, tatt viktige skritt i retning av å være et universitet med en betydelig andel ansatte og studenter med minoritetsbakgrunn.

Universitetet var ikke upåvirket av kulturkrigene i USA for øvrig: tittelen på mitt eget kurs og pensumlitteraturen var nok til at en konservativ republikansk aktivistgruppe uten noen tilknytning til Princeton som hvert år systematisk gjennomgikk kurstilbudet og pensum på aktiv leting etter noe som kunne provosere deres lesere identifiserte mitt kurs som utilbørlig. 

— Campusområdet er blant de vakreste i verden, skriver forfatteren om Princeton.

Da nyheten om at Trump-administrasjonens såkalte «Task Force on Antisemitism» hadde innstilt føderale bevilgninger tilsvarende 2.2 milliarder til Princeton kom den 1. april i år, dukket Campus Reform på nytt opp. 

Trump-administrasjonens langsiktige mål er å knuse amerikanske universiteter som arenaer for kritisk tenkning, og med det den akademiske friheten og ytringsfriheten. Redskapet de har funnet er målrettede anklager om antisemittisme mot amerikanske universiteter. 

I en presidentordre fra 2019 påtvang Trump føderale myndigheter en høyst uvitenskapelig og dypt problematisk definisjon av antisemittisme vedtatt av IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance) i 2016 som blander sammen Israel-kritikk og antisemittisme.

Den samme presidentorden ga også enhver jødisk ansatt og student anledning til å saksøke sine egne (og andres) universiteter for diskriminering med henvisning til Title VI i Borgerrettighetsloven av 1964 dersom vedkommende opplever seg som forulempet av Israelkritiske utsagn.

En av de som har gjort mest aktiv bruk av denne retten siden 7. oktober 2023 er en Zachary Marschall. Han er redaktør for nettopp Campus Reform. Marschall, som er jødisk og sterkt proisraelsk, har aldri studert ved Princeton, og har ingen tilknytning til universitetet. 

Det verste eksempelet på angivelig «antisemittisme» han kunne finne ved Princeton var propalestinske demonstranter som ropte «brick by brick, wall by wall, apartheid has got to fall» og «intifada» under en såkalt «walk-out» 25. oktober 2023. 

Christopher L. Eisgruber har vært president ved Princeton siden 2013. Mens Trump-administrasjonens angrep på Columbia pågikk for fullt, ble Eisgruber den første Ivy League-presidenten som tok åpent til motmæle i et lengre essay i tidsskriftet The Atlantic og i et intervju med radiokanalen PBS

Eisgruber skrev at angrepet på Columbia-universitetet representerte den største trusselen mot amerikanske universiteter siden Mccarthyismen på 1950-tallet. Han understreket også at det ikke var noen grunn til å tro at angrepet ville stanse ved Columbia. Trump-administrasjonen har hittil sendt ut trusselbrev til 60 amerikanske universiteter

Hvorfor er så Princeton bedre stilt enn andre? 

For det første er Princeton et relativt lite universitet, og i mindre grad enn andre Ivy League-universiteter avhengige av føderale bevilgninger. Til sammenlikning med Princetons 2,2 milliarder står Harvard overfor trusler om føderale kutt til 91 milliarder. I motsetning til Columbia og Harvard har ikke Princeton et medisinsk fakultet som i stor grad lener seg på føderale midler.

Princeton har også svimlende 353 milliarder i oppsamlede midler

Eisgruber har sagt at han verken kan eller vil bruke av disse midlene for å veie opp for tapte føderale inntekter, men advokatsalærer kan de nok dekke. For å sikre alternative inntektskilder har Princeton erklært at de vurderer å selge aksjeposter til en verdi av 3,3 milliarder.

Eisgruber later i motsetning til sin forhenværende presidentkollega ved Columbia, Katharina Armstrong, å ha universitetsstyret på sin side. 

Som grunnlovsekspert vet han også at Trump-administrasjonens krav til Columbia var grunnlovsstridige

Uroen ved Columbia og universitets knefall for Trump-administrasjonen har utvilsomt også svekket Columbia som «merkevare.»

Men kanskje viktigst av alt: i Eisgruber har Princeton en president som så langt synes grunnleggende forpliktet på forsvaret av forskningsuniversitetet som en arena for kritisk tenkning forankret i akademisk frihet. 

Den kampen mot den autoritære ytrehøyresiden Princeton nå står i kommer kan komme til å vare lenge, men det tjener til Princeton og Eisgrubers ære at de på vegne av mange har valgt å ta den. Ved Rutgers University har universitetssenatet alt vedtatt et forslag om en allianse til forsvar av den akademiske friheten ved ti samarbeidende universiteter: det er å håpe at andre nå følger etter. 

Powered by Labrador CMS