Praksiskaos i utdanningene: Etterlyser felles retningslinjer

(Saken er oppdatert med kommentar fra Dag Rune Olsen, leder for Universitets- og høgskolerådet. Oppdatert på nytt fredag kveld med informasjon om OsloMet)

Landet har stengt. Også universitetene og høgskolene blir kastet inn i en situasjon man aldri har vært i før. Hvis unntakstilstanden blir langvarig kan dette få store konsekvenser for studenter, og samfunnet som trenger deres kompetanse.

En rekke store utdanninger har mange studenter ute i praksis, blant annet sykepleie- og medisinutdanninger, lærerutdanningene, fysioterapi, odontologi og flere andre.

Det er fortsatt ingen nasjonal koordinering for studentpraksis. Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad etterspør dette.

— Jeg syns vi bør gjøre dette likt. Det er ingen grunn til at institusjonene skal håndtere dette ulikt. Vi ønsker alle å gjøre dette på en så god måte som mulig, men det burde være noen samlede kriterier og råd fra myndighetene. Det mangler nå, sier hun.

Noen stenger. Andre fortsetter som før.

— Det er en utrolig bratt kurve med alt som skal gjennomføres nå, sier generalsekretær i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Alf Rasmussen til Khrono.

På rekordtid må ledere koordinere og finne ut hvordan denne spesielle situasjonen påvirker både ansatte og studenter.

Særlig de praktiske profesjonfagene kan nå bli sterkt rammet. Mange studenter er her ute i obligatorisk praksis. Hva skjer nå med dem?

På medisinstudiene ved UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen (UiB) velger man i dag å fortsette som normalt. Medisinstudentene skal være i praksis, selv om andre studenter bes holde seg hjemme.

Ved NTNU, derimot, har man enn så lenge valgt å si at alle studenter som kategoriseres innenfor helsefagarbeidere ikke skal være i praksis. Når det gjelder lærerstudenter har NTNU ennå ikke kommet til noen konklusjon.

— Lærerfagmiljøene stiller spørsmål. Det er ikke opplagt hvordan man skal tolke dette. I prinsippet skal man jo ikke være fysisk tilstede på campus, sier hun.

Lærerstudenter prioriteres

Ved Høgskulen på Vestlandet er praksisstudentene som skal bli lærere nå en høy prioritering. Sigurd Sandvold, prodekan på Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, sier til Khrono at de nå har et tett samarbeid med Kunnskapdepartementet om muligheter for å endre forskrifter.

— For noen studenter vil det være mulig å fullføre praksis ved å delta i for eksempel digitalstøttet undervisning eller i de tilsyns- og opplæringsordningene som skal være på den enkelte barnehage eller skole, sier Sandvold.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, mener et stort problem nå er gjennomføring av praksis.

— Dette ligger også litt utenfor Kunnskapsdepartementets kontroll, for det er styrt av EU-direktiver, men her må vi finne løsninger for hvordan vi kan kompensere for eventuell bortfall av praksis. Mange studenter stiller også i beredskapsteam for helsesektoren, og vi er opptatt av å få svar på om det for eksempel kan regnes som en del av praksis hvis man bidrar der, sier han.

Korona-viruset kompliserer situasjonen

Prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen, Steinar Hunskår, sier til Khrono det i utgangspunktet er planen at vårens praksisperiode fullføres.

— De skal fortsette i praksis. Helsefagstudenter defineres som helsepersonell i denne situasjonen, og de skal ikke holde seg hjemme, sier han.

Han forteller at UiB har medisinstudenter i Førde, Bergen, Haugesund og Stavanger.

— I tillegg har vi allmennpraksis over hele Vestlandet. På medisin er det praksis som er obligatorisk. Da er det fint om vi klarer å få dette til, og slippe masse komplikasjoner som må tas igjen senere, sier han.

Samtidig er det ingen tvil om at korona-viruset kompliserer situasjonen.

— Vi snakker med helsetjenester og Helse Vest om dette. Vi ser for oss at studenter enten frivillig skal arbeide i helsetjenesten eller at vi får en situasjon der de må bli beordret til dette. Det er viktig at de er så godt forberedt på dette som mulig. Å jobbe nettopp under en epidemi gir jo kompetanse, sier Hunskår.

Han forteller at i Bergen har de et kull med medisinstudenter - niende semester - som er veldig nært å få studentlisens som lege.

— For helsetjenesten er det veldig viktig å klare å få de gjennom nå. Da kan helsetjenesten bruke dem i helt andre posisjoner, sier han.

UiT: — Universitetet har ikke stoppet

På UiT Norges arktiske universitet blir heller ikke praksis for medisinstudenter stoppet.

— De er fortsatt fullt ut våre studenter. Universitetet har ikke stoppet og medisinstudentene skal fortsatt i praksis, sier prodekan for klinisk undervisning ved UiT, Terje Steigen til Khrono.

Ved UiT er medisinstudentene i praksis både i Tromsø og i resten av regionen.

— Vi fortsetter å følge de spillereglene som gjelder på disse stedene, og hører på hva sykehusene og primærhelsetjenesten sier med tanke på nasjonale forordninger, sier han.

Steigen forteller at mange av deres studenter allerede er ferdig med sin obligatoriske tjeneste. De vil få midlertidig lisens i løpet av svært kort tid.

— Disse vil kunne være en ressurs for helsevesenet. De er studenter og skal gjøre det som er deres plikt, sier han.

Steigen ser ingen grunn til at praksis nå skal bli avbrutt.

— Vi har sendt ut brev til både medisinstudenter og andre i praksis og fortalt at de fortsetter så lenge praksisperioden varer, og forholder seg til nasjonale og lokale forordninger og regler. Jeg synes det er fornuftig. På vårt fakultet er vi og flere enn bare legestudenter. Vi er opptatt av at de får kvalifisert seg og gjort seg ferdige, sier han.

Venter på Kunnskapsdepartementet

Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier på OsloMet, Sarah J. Paulson, sier til Khrono at de fortsatt venter på nødvendig avklaringer fra Kunnskapsdepartementet om praksis.

Det de kan si er at i forbindelse med at alle barnehager og skoler i hele landet nå er stengt, er alle praksis-studier på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet avlyst inntil videre.

— Kunnskapsdepartementet jobber med midlertidige dispensjoner fra rammeplanene i denne kritiske situasjonen. OsloMet avventer nødvendige avklaringer fra dem om midlertidig dispensasjon før fakultetet begynner å planlegge og jobbe fram konkrete løsninger for praksis. Vi vil sette i gang med dette arbeidet så raskt det lar seg gjøre, sier Paulson og legger til:

— Vi har stor forståelse for at usikkerheten rundt praksis kan være krevende for studentene, og OsloMet vil gjøre det vi kan for å få løst dette på en best mulig måte.

OsloMet: Bli. OUS: Stopp

– I den situasjonen vi er, kommer det endringer og nye beskjeder flere ganger om dagen, sier dekan ved OsloMet, Gro Jamtvedt til Klassekampen.

Torsdag avlyste OsloMet undervisningen for 2000 sykepleierstudenter på grunn av smittefaren. Mandag skal flere hundre av de samme studentene ut i praksis på landets sykehus og sykehjem, skrev avisen.

Men fredag kveld kom det en ny beskjed: OsloMet opplyste da til sine studenter at de skal bli i praksis inntil de får beskjed om annet fra praksisstedet. Samtidig skal ingen nye studenter fra Fakultet for helsevitenskap skal ut i praksis i perioden 16. -20. mars.

Etter det Khrono kjenner til skal imidlertid Oslo Universitetssykehus i dag ha informert om at de ikke ønsker andre enn jordmorstudenter i praksis akkurat nå. Khrono har sendt en e-post til sykehuset for å få det bekreftet.

– Universiteter med sykepleierutdanning der det er potensielt stor smittespredning blant mange unge mennesker, må slutte å sende studenter i praksis på sykehus og sykehjem, sier førsteamanuensis Jörn Klein ved Institutt for sykepleie- og helsevitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge til Klassekampen.

Planlegger for normal studieprogresjon

På medisinutdanningen ved NTNU har man valgt å stoppe praksis.

— Vi har i utgangspunktet avlyst all praksis, sier prodekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, Jon Magnussen til Khrono.

Det samme sier prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad.

— Vi ber studentene om å fortsatt holde seg på praksis-stedet i påvente av mobilisering fra helsetjenesten. Vi er og i dialog med dem, sier Magnussen.

Han sier likevel at de jobber utifra en plan om at alle studenter skal følge normal studieprogresjon.

— Vi er i en prosess for å finne ut hvordan vi kan løse dette, sier han.

Magnussen erkjenner at dette betyr at studentene nå er i et slags limbo, men forteller at de bruker mye tid på å være i kontakt med, og informere studentene.

Fokuserer mest på avgangsstudentene

Men hva skjer om unntakstilstanden for landet varer lenger enn til 26. mars? Dette har lederne allerede begynt å tenke på.

— Dette vil kunne påvirke studieløpet. Helt klart, sier prorektor ved NTNU, Berit Kjeldstad.

— Studenter som er avhengig av obligatoriske, fysiske aktiviteter, som ikke kan gjennomføres digitalt blir jo påvirket. Dette må vi komme tilbake til. I går (torsdag red.anm.) vedtok vi en endring i studieforskriften som tilsier at i kan gjennomføre obligatoriske aktiviteter i etterkant av at eksamen er gjennomført, for å kunne kompensere for at vi ikke tillater en del aktiviteter nå, sier hun.

Steinar Hunskår, prodekan for utdanning ved Det medisinske fakultet, UiB sier at dette planlegger de for «hele dagen» nå.

— Vi er spesielt opptatt av avgangsstudentene. Det er mange studier ved UiB som gir autorisasjon. Tannlege, farmasøyt, leger, ernæringsfysiologer og så videre. Vi er fast bestemt på å greie å gjennomføre alternative undervisnings- og vurderingsformer så de ikke blir skadelidende, sier Hunskår.

Han er klar på at de skal få til ordninger som gjør at de kan tildele vitnemål og gi dem autorisasjon.

— Det er en viktig samfunnsoppgave for Det medisinske fakultet å levere studenter til helsetjenesten når semesteret er over. Vi vil gjøre vårt ytterste for å sikre at det er mulig, sier han.

Dette betyr at ting kan bli gjort på helt andre måter framover.

— Men vi skal gjøre det på en slik måte at vi i etterkant kan stå opp og si at vi har utdannet til et forsvarlig kvalitetsnivå, sier han.

Han ønsker å være tydelig på at studentene ikke skal stresse med dette nå. At de kan stole på at de ordner dette.

Diskuterer saken i UHR

Fredag hadde Universitets- og høgskolerådet et ekstraordinært styremøte i forbindelse med koronasituasjonen.

— Her skal vi ta opp alle slike spørsmål. På møtet med statsråd Henrik Asheim i går tok vi og opp både praksis, avvikling av eksamen og opptak til studier, men det kan jo ikke komme svar rett over bordet, sa Alf Rasmussen i UHR fredag formiddag.

— Kan dere komme med noen koordinerende råd eller må dette innom Kunnskapsdepartementet først?

— Det finnes retningslinjer for avvikling av eksamen og lovbestemte krav og rettigheter. Her kan det være Kunnskapsdepartementet må inn. Men hva er mulig nå? Vi er i en vanskelig situasjon, og må ta ting som det kommer i rask fart. Det er mange praksisplasser som det må snakkes med, og så må vi se hva som er mulig, sier han.

Rasmussen sier at om man skal komme fram til felles retningslinjer må dette gjøres i samarbeid med Kunnskapsdepartementet.

— Både helsemyndigheter og masse annet må med i bildet, sier han.

Etter styremøtet i dag har Khrono også snakket med leder for UHR og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen. Olsen sier til Khrono at de har kontakt med Kunnskapsdepartementet og at de forventer en rask avklaring.

Det er imidlertid ikke bare Kunnskapsdepartementet det står på. For å få sertifisering som helsepersonell med for eksempel mindre praksis enn vanlig, må det velvilje og endringer til fra Helsedirektoratet, som godkjenner og sertifiserer norsk helsepersonell.

— Det vi lurer på fra Kunnskapsdepartementet, og som jeg tror vi får svar om raskt, er praksis for helsestudenter og lærerstudenter som er tatt ut av praksis. Vi vet at Kunnskapsdepartementet har en god dialog med helseministeren og at helseministeren er fleksibel, sier Dag Rune Olsen til Khrono litt før klokken 18 fredag kveld.