Politisk ledelse etterlyst

Bergen (Khrono): Politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet glimret med sitt fysiske fravær under Universitets- og høgskolerådets seminar i Bergen, til tross for at det er tre år siden siste gang alle toppene ved universiteter og høgskoler møttes fysisk på det årlige representantskapsmøtet.

Leder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, beklaget at det ikke var noen fra departementets ledelse til stede for å svare på spørsmål, både om desentralisert utdannning som sto på dagsorden og det som alle snakket om i pausene; kuttene på forskningsbudsjettene.

— Det er urovekkende at regjeringen velger å nedprioritere høyere utdanning og forskning. Vi er blitt en salderingspost blir sittende igjen med svarteper, sa Whittaker, som avsluttet dagen med å si at sektoren ønsker seg en bedre dialog med den fraværende politisk ledelsen.

Valgte Barcelona

Hoel skulle vært fysisk tilstede i Bergen, men forklarte at han måtte steppe inn for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe på Unesco-møte i Barcelona. Borten Moe selv måtte holde seg i Oslo, får Khrono opplyst. Statsråden var i Stortinget fordi han hadde to saker i Stortinget torsdag.

Kunnskapsdepartementet var kun representert med tre byråkrater.

Det var også flere andre av UH-toppene som hadde valgt Barcelona framfor Bergen. Blant dem var rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen. Nestleder i UHR og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, var også utenlands, mens rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, var på tur til Grønland med kronprinsen.

Rektor ved NTNU, Anne Borg, prioriterte styremøte ved St.Olavs hospital i Trondheim, men var ventet til middag på Ulrikens topp torsdag kveld.

OsloMet

Satsing på studiesentre gikk ikke etter planen

Vil ha mer enn universitetscampuser

Desentralisert og fleksibel utdanning var dagens tema, mens det det ble snakket om utenom det oppsatte programmet var Ola Borten Moes forskningskutt og den fraværende politiske ledelsen.

Fra Barcelona snakket statssekretær Hoel om viktigheten av studietilbud i hele landet.

— Vel er det viktig at den norske universitets- og høgskolesektoren skal hevde seg internasjonalt, men samtidig er samfunnsoppdraget å sikre tilgang på høyere utdanning i hele landet, påpekte han.

— Dette er ikke distriktspolitikk - det er et nasjonalt løft, sa han.

Hoel viste til at det finnes cirka 70 campuser rundt i landet og at disse utgjør grunnstammen i det høyere utdanningstilbudet, men at de må suppleres.

— Det er to viktige poenger her. Det ene er at mange blir der de har tatt sin utdanning, og det andre er det stadig økende behovet for kompetansepåfyll. Vi må nå også disse, og i dag er det ikke alle som har et reelt tilbud. Derfor trenger vi å supplere universitets- og høgskolecampusene med studiesentre, sa han.

Regjeringen har gjennom HK-direktoratet lyst ut to ordninger som skal sikre tilbudet av desentralisert og fleksibel utdanning rundt i landet.

44 millioner skal gå til å etablere studiesentre rundt i landet, mens 144 millioner går til å opprette utdanningstilbud som kan tas desentralt og fleksibelt på prioriterte områder; profeskopnsutdanninger, teknoligi, digitalisering og det grønne skiftet.

Statssekretæren viste til finansieringsutvalgets rapport, som er på høring med frist 10. juni.

— Utvalget sier at dagens finansieringssystem ikke stimulerer til desentraliserte og fleksible utdanningstilbud. Vi skal gå gjennom høringsuttalelsene og tar sikte på å konkludere til høsten, sa han.

desentralisert utdanning

Mener storbyene tjener på studiesentre på landet