OsloMet inngang campus Pilestredet. Foto: Nils Martin Silvola
OsloMet inngang campus Pilestredet. Foto: Nils Martin Silvola

Planlagt doktorgradsprogram ved Oslo Met viderefører tverrfaglighet

Doktorgrad. Vi jobber med å utvikle et nytt doktorgradsprogram som er faglig sterkt og godt forankret, skriver innleggsforfatterne om endringer i doktogradsprogram.

Publisert   Sist oppdatert

Stipendiat Camilla Holm, Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag (ABI), OsloMet, skriver i en kommentar i Khrono 15. januar at humaniora forsvinner som følge av planlagte endringer i doktorgradsutdanningen på Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM).

SAM har i dag to doktorgradsprogrammer, herav det i Bibliotek- og informasjonsvitenskap, som Camilla Holm går på. Bakgrunnen er den at SAM jobber for å lage et overgripende ph.d.-program i samfunnsvitenskap med fire studieretninger.

De to eksisterende programmene (etablert i 2011-2012) omvandles til retninger og to nye retninger utvikles og innføres. Målet er å skape et program som sikrer adgang til forskerutdanning for alle SAMs fire institutter. Vi setter pris på Holms engasjement og tar hennes bekymringer på alvor.

Det er alltid krevende å endre vellykkede utdanningsprogrammer, og det innebærer en del avveininger. Vi jobber med å utvikle et nytt doktorgradsprogram som er faglig sterkt og godt forankret, samtidig som det er fleksibelt nok til å ivareta eksisterende programmers og fremtidige stipendiaters interesser og behov.

For å illustrere sitt argument at humaniora forsvinner i den nye ph.d.-satsningen, fokuserer Holm på to punkter. Først er navnet til graden, nemlig samfunnsvitenskap. Det andre har med programplan og den foreslåtte utdanningskomponenten å gjøre, det vil si hvordan stipendiater kan disponere sine 30 påkrevde studiepoeng.

Det finnes strategiske grunner til at vi etablerer et ph.d.-program i samfunnsvitenskap, utover det faktum at programmet skal ligge på et samfunnsvitenskapelig fakultet.

Et mål som er i tråd med OsloMets Strategi 2024, er å lage et program som bedre integrerer Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). Til sammen utgjør SAM og SVA et av Norges største samfunnsvitenskapelige miljøer, og det er opplagt å videreutvikle samfunnsvitenskapelig forskerutdanning i fellesskap. Per i dag er halvparten av SVA sine stipendiater tatt opp på SAMs programmer.

Et enda bredere samfunnsvitenskapelig program vil gagne forskningsmiljøer ved både SAM og SVA. Et slikt program vil kunne trekke kandidater fra flere deler av universitetet, og hermed styrke mulighetene for å innfri formelle krav til størrelse også i framtiden. Og selv om graden heter samfunnsvitenskap, vil kandidater få et eksamensbevis, som angir institutt og fagområde (studieretning).

Tverrfaglighet står veldig sterkt på SAM, og vil i høy grad prege det planlagte programmet. Våre utdanninger relaterer seg til profesjoner og yrkesområder, som i deres natur er tverrfaglige. Flere institutter har sterke innslag av humaniora. I tillegg til ABI gjelder det særlig Institutt for journalistikk og mediefag, som nylig deltok i Forskningsrådets fagevaluering av humaniora, men også på Institutt for sosialfag ser vi tydelige elementer av humaniora i forskning og utdanning. SAM er ikke organisert etter disiplin.

Vi har ingen mål om å ekskludere eller «disiplinere» forskere som jobber med tverrfaglige forskningsområder som digital humaniora, hvor Holm befinner seg. Kandidater med relevante forskningsprosjekter blir fortsatt tatt opp i programmet, og retningene kan lage egne valgfrie emner etter fagmiljøets kompetanse og kapasitet.

Vi på SAM er stolte av våre ph.d.- programmer og vil ivareta dem så godt som mulig under forvandling til et overgripende program. Holm skriver også at den nye programplanen innebærer «obligatorisk vitenskapsteorikurs og metodekurs for alle fire retninger» slik at «fremtidige stipendiater bare [vil] kunne utdanne seg innenfor samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori og metoder».

Det stemmer ikke. Den foreslåtte programplanen (utarbeidet i utredningssøknaden, godkjent av OsloMet) innebærer ikke spesifikke obligatoriske metodekurs. Det vil bli satt krav om 10 studiepoeng i forskningsmetode, men studentene velger selv konkrete kurs som de finner relevante for deres avhandlingsarbeid – på linje med dagens programmer. Det planlagte obligatoriske emnet i vitenskapsteori vil dekke alle hovedtradisjoner, herunder også «humanistiske». Alle studieretninger skal også ha et eget emne om grunnleggende teoretiske problemstillinger i fagfeltet. Det gjør at forskerutdanningen i Bibliotek- og informasjonsvitenskap får beholde sitt særpreg.

Vi legger opp til et program som er fleksibelt og relevant for stipendiater, samtidig som det viser en vitenskapelig helhet og er faglig forankret i alle SAMs sine fagmiljøer.