Professor Hans Petter Graver skriver at Forskningsrådet tar feil når de skriver at Plan S ikke må på høring. Foto: Nicklas Knudsen
Professor Hans Petter Graver skriver at Forskningsrådet tar feil når de skriver at Plan S ikke må på høring. Foto: Nicklas Knudsen

Plan S og forvaltningslovens krav til høring

Open Access. Professor Hans Petter Graver skriver at Forskningsrådets direktør tar grunnleggende feil når han sier at Plan S ikke må ut på høring.

Publisert   Sist oppdatert

forskningsrådets PlanS ut på offentlig høring? Forskningsrådets direktør sier i Khrono 27. september nei, og med den begrunnelse at «endringer av krav i Forskningsrådets kontrakter forankres ikke i offentlige høringer.» Har tar han grunnleggende feil. Det er det ikke snakk om krav i kontrakter, men om utøving av offentlig myndighet.

Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, forvaltningsmessig underlagt Kunnskapsdepartementet. Saker som gjelder tildelingen av økonomiske midler er fordeling av offentlige midler på en måte som er «bestemmende for rettigheter og plikter» etter forvaltningsloven. Det dreier seg derfor om enkeltvedtak etter denne loven, selv om det ikke adgang til å klage over Forskningsrådets skjønnsutøvelse.

Dette er ikke nok til å sette lovens krav til høring til side.
Hans Petter Graver
Professor, UiO

I forbindelse med tildeling av midler setter forskningsrådet ofte vilkår. Disse vilkårene har gjerne sammenheng med hvordan den som får midler skal rapportere og redegjøre for bruken av dem. Kravene som nå varsles går imidlertid ut over dette, ved at forskningsrådet vil bruke sine tildelinger som et styringsmiddel for å oppnå forskningspolitiske mål. Det dreier seg her om «vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», se forvaltningslovens § 2.

Les også: Forskerforbundet krever høring om Plan S

I realiteten er forskningsrådets generelle vilkår forskrifter i forvaltningslovens forstand. Da spiller det ingen rolle at forskningsrådet selv betrakter dem som kontraktsvilkår. Dette er ikke nok til å sette lovens krav til høring til side.