null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Khrono klages inn for brudd på god presseskikk

Mediekritiker og spaltist, Anki Gerhardsen, varsler i en kronikk i Aftenposten at hun klager inn Khrono, VG og NRK for brudd på god presseskikk ved å ha identifisert professor Nils Rune Langeland i omtalen av hans grove meldinger til ulike kvinner. Langeland er positiv til klagen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I en kronikk i Aftenposten tirsdag 18. juli kommer Anki Gerhardsen, med anklager mot Khrono, VG og NRK knyttet til identifiseringen av professoren ved Universitetet i Stavanger (UiS), Nils Rune Langeland, som har kommet med grove og upassende meldinger og henvendelser til ulike kvinner, samt både til andres og egne studenter. Hun mener mediene har begått «et knefall for gapestokkmentaliteten».

Les også: Langeland sendte grove meldinger til kvinner

Professor Langeland selv har beklaget sine henvendelser til noen av kvinnene, men erkjenner ikke at han har sendt meldinger til en av sine egne studenter.

Les også:

...et knefall for gapestokk-mentaliteten.

Anki Gerhardsen

Langeland positiv til klage

Gerhardsens kronikk er utformet som en klage til Pressens faglig utvalg. Gerhardsen sa mandag til Khrono at først når kronikken i Aftenposten er offentliggjort, vil hun sende klagen.

Hun sender den inn på vegne av seg selv og har ikke vært i kontakt med Langeland.

Aftenposten har derimot vært i kontakt med professor Nils Rune Langeland som ifølge avisen er positiv til klagen:

— Jeg er svært glad for initiativet fra Gerhardsen. Jeg kan bare nevne at i samme nettutgave av Khrono anonymiserte de en høyskolelektor som ble tatt for besittelse av ulovlig våpen og amfetamin, sier professoren til Aftenposten.

Vil ha sak i PFU

Gerhardsen skriver i sin kronikk at hun mener Khrono, VG og NRK har brutt med Vær varsom-plakaten §4.7 ved å identifisere uten at det har foreligget et berettiget informasjonsbehov.

Gerhardsen spør også om hva det er som gjør dette forholdet så mye verre enn andre forhold der man velger å ikke identifisere, og hun mener det er for svakt grunnlag å identifisere professoren på. 

Gerhardsen skriver i kronikken: 

«Hvis jeg i det hele tatt skulle vurdert identifisering, skulle meldingene ha vært sendt til mange mennesker professoren hadde direkte makt over i kraft av sin stilling da meldingene ble sendt. De skulle ha pågått over lang tid på tross av klar beskjed om å stoppe. De skulle ha vært av straffbar kvalitet, og professoren skulle hatt status som siktet».

VG, NRK og Khrono svarer

I ytterligere en artikkel i Aftenposten svarer både VG, NRK og Khrono på hvorfor de har identifisert professoren. 

Khrono-redaktør Tove Lie, sendte mandag dette svaret til Aftenpostens journalist om hvorfor avisen valgte å ikke anonymisere Langeland i omtalen av saken: 

— Grunnen til at Khrono valgte å lage en sak, og ikke bare en notis om «Professor sendte grove meldinger til kvinner», er at denne professoren nettopp er Nils Rune Langeland. Grunnen til at vi identifiserte han er at han har gjort tilsvarende ting tidligere, med sterke utfall blant annet mot tidligere kollega og mot pakistanere. Disse sakene er godt kjent og omtalt i flere medier, også Khrono, tidligere. I en nisjeavis som Khrono, som skriver om universiteter og høgskoler, var vår vurdering at vi uansett ikke ville kunne anonymisere professoren godt nok. At ledelsen ved Universitetet i Stavanger uttalte at de så alvorlig på saken legitimerte publisering. I tillegg er netthets, særlig overfor kvinner, et omfattende samfunnsproblem, svarer Tove Lie

Lie: Svært alvorlig

Og til slutt skriver Khrono-redaktøren:

— I universitets- og høgskolesektoren er min vurdering at slik oppførsel fra en framtredende professor og profilert samfunnsdebattant er å karakterisere som svært alvorlig, og seksuell trakassering er forbudt ved lov. Han står i et særskilt maktforhold overfor både tidligere studenter, studenter ved andre universitet og egne studenter når det gjelder deres framtidige yrkeskarriere blant annet.

VG: Mann i maktposisjon

Til Aftenposten sier vaktsjef Robert Simsø i VG at de valgte å identifisere fordi professoren har en maktposisjon overfor flere studenter ved en stor utdanningssituasjon.

— Han har også markert seg som aktiv samfunnsdebattant ved flere anledninger. Seksuell trakassering av kvinner er et betydelig samfunnsproblem, og det er spesielt alvorlig når det er menn i maktposisjoner bak, sier Simsø.

Også NRK Rogaland sier til aftenposten at de står ved avgjørelsen om identifiseringen. Distriktsredaktør Ragnar Christensen sier at han mener det var gode grunner til å identifisere og at offentligheten har et berettiget informasjonsbehov.

Problematiserte tidlig hos medier24.no

Rett etter at den første saken om Langeland var publisert i Khrono, ble redaktør Tove Lie intervjuet om saken i medier24.no.

Hun understreket da at det var et vanskelig valg - men at de falt på at det var riktig å omtale saken.

Khronoredaktøren skrev også en kommentar om saken søndag. 

Les også: Skjermdump-sommar og seksuell trakassering

Anki Gerhardsen skriver også i sin kronikk at  hun vet at også andre har identifisert professoren, men de sakene har hun ikke lest.

Les også:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS