Debatt Kim Gunnar Helsvig, Knut Ove Æsøy, Erik Ryen, Per Anders Aas

Pedagogisk mangfold i fare

Oppsigelsene ved Aarhus universitet setter hele universitetspedagogikken på spill, skriver Kim Gunnar Helsvig, Erik Ryen, Knut Ove Æsøy og Per Anders Aas.

Aarhus universitet begrunner oppsigelsene med økonomi. Diskutabelt, sier innleggsforfatterne.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For noen dager siden fikk seks pedagoger ved DPU (Danmarks institut for Pædagogik og Uddannelse) ved Aarhus Universitet oppsigelsesvarsel. Blant de seks er den profilerte forskeren Thomas Aastrup Rømer, som har markert seg som en kritisk stemme og talsmann for dannelsestenkning i dansk pedagogisk debatt.

Begrunnelsen er økonomisk, men det dreier seg åpenbart om et forsøk på å fjerne en kritiker og å svekke pedagogisk filosofi som fagfelt. Saken har vært omtalt i Khrono, og den har vakt oppsikt i Danmark, der et opprop i Politiken fra ti framtredende akademikere allerede har samlet 1000 underskrifter til støtte for Rømer.

Det er med bekymring vi leser om utviklingen i det danske pedagogikkmiljøet. Ved å avskjedige Thomas Aastrup Rømer, settes hele universitetspedagogikken på spill.

Oppsigelsen er et prinsipielt spørsmål som berører universitetets fremtid. Det er tydelig en vilje til å sette øknomi og utdannelsesideologi over faglig kvalitet og mangfold.

Selv om nedskjæringene skulle være nødvendige (noe som i seg selv er diskutabelt, da Aarhus Universitet ifølge Politiken 05.12.22 har en robust økonomi), er universitetet forpliktet til å ivareta en bredde innenfor det pedagogiske fagfeltet. Hvis man ikke gjør det, som på Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo på 1960-tallet, kan man ødelegge et helt fagmiljø med stor betydning for skolen for tiår framover.

Pedagogisk filosofi er et viktig element for universitets kvalitet, og det er nødvendig å ivareta dyktige og kritiske stemmer for å sikre den intellektuelle debatt som er akademias styrke og vesentlige legitimeringsgrunnlag.

Ekstra bekymringsfullt er det når vi vet at Rømer nettopp har levert en omfattende og veldokumentert kritisk analyse av de siste 20 års reformer i dansk skole og utdanning, der DPUs nåværende ledelse fremdeles spiller en aktiv rolle.

I et nordisk perspektiv er Rømer et kjent navn, både fagpedagogisk og universitetspolitisk. Vi kjenner ham som en aktiv, selvstendig forsker med evne til å problematisere og belyse pedagogiske spørsmål fra perspektiver som ikke er selvklare eller synlige for mange av oss andre.

Røhmers tenking har påvirket flere av oss. Han berører den pedagogiske grunnlagspedagogikken, og dermed berører også hans faglighet universitetspolitikken.

En økonomisk og ideologisk styring av universitetene trenger ikke gå på bekostning av kritisk og faglig kvalitet. Dessverre ser vi en utvikling i Danmark som tyder på at det er nettopp det som skjer. En slik utvikling må stoppes. Vi må ta vare på det pedagogiske mangfoldet.

Powered by Labrador CMS