Palestinske myndigheter: 432 studenter og 14 universitets­­ansatte drept

432 studenter og 14 universitetsansatte er drept i Gaza så langt i krigen. Det skriver det palestinske departementet for høyere utdanning og forskning på Facebook onsdag 9. november.

Departementet melder også at 12 bygninger ved høyere utdanningsinstitusjoner i Gaza og 2 på Vestbredden er helt eller delvis ødelagt siden krigen startet. 88.000 studenter har fått avbrutt sine studier.

Tallene er ikke verifisert av andre kilder.

Alle nettsidene til palestinske myndigheter er for tiden nede.

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats er til sammen 278 skole- og utdanningsbygninger blitt skadet av bomber.

krig

— Ikke aktuelt å hente hjem studenter fra Israel

— Veldig bekymret

— Vi er veldig bekymret for situasjonen på Gaza, og de dødstallene som rapporteres er sjokkerende, sier Sunniva Whittaker, styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor på Universitetet i Agder, til Khrono.

— Vi vil uttrykke vår sterkeste medfølelse for ansatte og studenter. UHR fordømmer alle brudd på folkeretten. Det er viktig at sivile skjermes og at man sikrer tilgang på humanitær bistand, sier hun.

I forrige uke publiserte Universitets- og høgskolerådet en sympatierklæring. Der uttrykke det «sin sterkeste medfølelse med alle som er direkte eller indirekte berørt av denne konflikten».

— Ingen er trygge i Gaza nå

Kjersti G. Berg, førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen i Bergen, har forsket på Israel-Palestina-konflikten i 20 år.

— Hvordan er sikkerheten for akademikere i Palestina nå?

— Ingen er trygge i Gaza nå. Vi ser at dødstallene viser mange barn og unge. Bombene rommer i stor grad sivile, så det gjelder akademikere og lærere også.

Berg forteller at også på Vestbredden har de fleste utdanningsinstitusjonene stengt ned.

­— Det handler i stor grad om at man må kjøre gjennom områder der man risikerer angrep fra bosettere og soldater. Det er farlig for vanlige universitetsansatte og studenter å bevege seg. Mange checkpoints er stengt, og den eneste veien ut er sideveier. Det er en stor risiko å ta, og betyr også at studenter mister sjansen til utdanning på ubestemt tid, sier forskeren.

Midtøsten

Får hatmail og blir hetset: ­— Henger nok delvis sammen med hvor jeg jobber

Bomber palestinernes fremtid

— Den fjerde november bombet Israel det palestinske universitetet Al-Azhar University. Så det er jo også å bombe palestinernes fremtid, når en bomber utdanningsinstitusjoner, sier Berg.

— Syns du norske utdanningsinstitusjoner burde komme mer på banen?

— Jeg tenker at universiteter og høgskoler har en viktig rolle for å sikre akademisk frihet og rom til ytring, men også at de har et ansvar for å være tydelige når det er åpenbare brudd på internasjonale konvensjoner og menneskerettigheter, mener Berg.

Flere av universitetene i Norge har tidligere uttalt til Khrono at det ikke er aktuelt med akademisk boikott som følge av situasjonen i Midtøsten. 

— Som universitet er vi opptatt av akademisk frihet, og å ha en kultur for åpenhet og toleranse, og fremme mangfold blant studenter og ansatte. At internasjonalt samarbeid i utdanning og forskning er viktig, er et grunnleggende prinsipp for oss, sa OsloMets rektor Christian Krohg til Khrono i slutten av oktober.

I samme sak sa Palle Michael Nielsen, leder for gruppen Palestinas venner på OsloMet, at han mener det er viktig at utdanningsinstitusjoner legger press på sine israelske samarbeidspartnere. 

— For det første så har vi fått en oppfordring fra Birzeit universitet i Betlehem, et universitet OsloMet samarbeider med, og når dine venner spør om hjelp så stiller du opp, sa Nielsen til Khrono.

midtøsten-konflikten

Ikke aktuelt med akademisk boikott

Viktig for palestinere

Kjersti G. Berg mener det kan være naturlig for universitetene å uttrykke sin støtte til sine samarbeidsinstitusjoner, slik som for eksempel Universitetet i Bergen og universitetet i Birzeit.

— Fra et palestinsk perspektiv er dette veldig viktig. Hvis det er stillhet og man ikke sier noe, så anerkjenner man at det skjer, men uten at man uttrykker støtte. Og det er ikke kun ovenfor en norsk opinion at det er viktig, men for høyere utdanningsinstitusjon kan det være viktig at man viser støtte til dem i en vanskelig tid.

— Noen universiteter uttrykker støtte til Ukraina, men ikke Palestina ...?

— Ja, og man kan jo spørre seg hvorfor noen institusjoner uttaler seg i én konflikt og ikke en annen. Det kan være at man er redd for å bli oppfattet som å ta parti. Men for meg handler det ikke om å ta parti, men å støtte og stå opp for verdier som står solide: folkerett og menneskerettigheter. Det burde ikke være ekskluderende å stå opp for menneskerettigheter, avslutter Berg. 

Midtøsten

USN-ansatte i sorg etter bombing i Gaza. — Så drøyt, så drøyt