Universiteter fortsetter å nekte innsyn

NTNU, UiB og flere andre universitet ønsker å hemmeligholde resultatene av den såkalte ARK-undersøkelsen, som kartlegger arbeidsmiljøet i sektoren, men har fått et klart nei fra klageorganet Felles klagenemnd. De har bedt om at avgjørelsen blir omgjort, men har fått nei også på dette.

Likevel nekter NTNU og UiB å etterkomme et rettskraftig vedtak, skriver På Høyden.

Første gang det skjer

Felles klagenemnd har i to år vært klageinstans for innsynssaker, og har hatt rundt 100 saker til behandling.

— Det har ikke tidligere skjedd at våre vedtak ikke blir respektert, sier Knut Bostad, som leder Felles klagenemnd.

Universitetene har ikke oppgitt noe lovhjemmel for å la være å gi ut rapportene, som gir et generelt bilde av arbeidsmiljøet ved ulike arbeidssteder, som institutt og fakultet.

— Vi synes det er overraskende og problematisk at universitetene ikke retter seg etter avgjørelsene våre. Det undergraver systemet at de ikke retter seg etter et overordnet organ som sitter på kompetansen på området, sier Bostad til På Høyden.

KD må sørge for gjennomføring

NTNU har på vegne av alle bedt om et møte med Kunnskapsdepartementet, for å fremføre deres argumentasjon for eierne. Bostad forventer på sin side at Kunnskapsdepartementet tar saken videre.

— Den videre dialogen med universitetene må Kunnskapsdepartementet ta, slik at vedtaket blir gjennomført. Vi har fattet et vedtak vi mener er riktig, og at disse dokumentene skal utleveres. Kunnskapsdepartementet er overordnet myndighet, og må sørge for at det blir gjennomført, sier Bostad.

Frykter å miste tillit

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU fastholder at de vil nekte å levere ut rapportene.

— Vi mener at offentliggjøring av svar ned til grupper på 8-10 personer innebærer taushetspliktsbrudd for ledere, og at dette også kan skade for kartlegginger i arbeidsmiljøet, inkludert tilliten til arbeidsverktøyet. Nå vil vi diskutere prinsippet med Kunnskapsdepartementet, sier Munkeby til På Høyden.

De ansatte er blitt lovet at svarene til hver enkelt ikke skal kunne bli gjenkjent i undersøkelsen. Universitetene er blant annet redde for de ansatte vil miste tillit til undersøkelsen dersom rapportene likevel blir gitt ut.

Universitetene har likevel fått laget en juridisk betenkning av et advokatfirma, som hevder at rapportene ikke kan gis ut.

— Men kan dere ikke i så fall sladde bare de svarene dere mener røper personlige opplysninger?

— Å begynne å sladde 36 dokument er helt håpløst, mener Munkeby.

— Dersom disse rapportene blir offentlige på det nivået som nå foreslås er det rimelig å tro at tilliten til undersøkelsen svekkes, så dette prinsippet er viktig uansett, sier Munkeby.

Både UiB og NTNU har gjentatte ganger blitt spurt om hvilket rettslig grunnlag de mener å ha for å la være å etterkomme avgjørelsen til Felles klagenemnd. Heller ikke nå har NTNUpresentert noe grunnlag.

Røper ikke personlige opplysninger

Felles klagenemnd er derimot uvanlig klare i sin sak, og konkluderer med at rapportene ikke røper personlige opplysninger. De viser også til at rapportene allerede er presentert ved institusjonene. Dersom det hadde vært mulig å skjønne hvem som hadde svart hva i undersøkelsen hadde universitetene i så fall allerede brutt loven ved å røpe svarene internt. Derfor forsikrer undersøkelsen selv at det skal være umulig, selv for nærmeste leder, å skjønne hvem som har svart hva.

Bør disse rapportene holdes hemmelige for offentligheten? Her kan du selv vurdere en av rapportene på institusjonsnivå.