Språkrådet ber om mer makt for å unngå flere «nonsensnavn»

— Det er uheldig når statlige virksomheter viser at det går an å blåse i det Språkrådet sier, og det gjør at vi får en tyngre jobb med å få gehør i offentligheten for øvrig. Hvorfor skal folk flest høre på oss når ikke engang statlige virksomheter gjør det, sier språkdirektør Åse Wetås til Khrono.

Hun har skrevet et brev til Kulturdepartementet, der hun konstaterer at rådet hun leder, som skal følge opp norsk språkpolitikk på oppdrag fra nettopp Kulturdepartementet, ofte ikke blir konsultert eller lyttet til i navneendringsprosesser.

Særlig alvorlig

Wetås skriver at dette i flere tilfeller har ført til at statsorganer har fått navn som Språkrådet sterkt ville ha frarådd, og trekker i brevet fram navneprosessene ved OsloMet og Norec som to nylige eksempler. Norec, det nye navnet på Fredskorpset, omtaler Wetås som et «nonsensnavn».

— Brevet er en melding tilbake til departementet om de vanskelige arbeidsforholdene vi har på området. Vi greier ikke å utføre jobben vår på en god måte når det gjelder navneprosessene, vi kommer for lite i inngrep med prosessene. Det må departementet vite om, sier Wetås.

— Ser dere det som særlig alvorlig når kunnskapsinstitusjoner velger navn dere fraråder?

— Det er i alle fall særlig alvorlig når kunnskapsinstitusjoner med åpne øyne bryter rettskrivingen. Det er det aller alvorligste. Det er åpenbart at universiteter og høgskoler har et særlig ansvar for å ta vare på norsk språk, og de har et lovfestet ansvar for å sikre utvikling av det norske fagspråket.

• Les også: Språkrådet mener navnet skal skrives «Oslomet»

Frarådet flere universitets- og høgskolenavn

Før OsloMet-navnet ble et tema, ville ikke Språkrådet ha verken Høgskolen i Innlandet eller Øst. Tidligere direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim, kalte Nord universitet for unorsk:

— Jeg synes det å bare bruke himmelretningene nord, sør, øst og vest som navn på store, viktige institusjoner, er lite fantasifullt, sa Lomheim til Khrono i 2015, og inkluderte da også Universitetet i Sørøst-Norge.

Til Dagens Næringsliv kommer sittende direktør Wetås med ett eksempel på et nytt godt norsk navn på et statsorgan de siste årene: Høgskulen på Vestlandet.

— Det er et godt navn fordi det sier klart og tydelig hva slags institusjon det er, og hvor den ligger, utdyper Wetås til Khrono, og legger til at hun siden sist har kommet til at navneskiftet fra Kredittilsynet til Finanstilsynet i 2009 er et enda bedre statlig navneskifte, sett fra Språkrådets perspektiv.

Ber om lovfestede regler

I brevet ber Wetås departementet vurdere noen styrkende tiltak når det skal arbeides fram en ny helhetlig språklov.

Språkdirektøren foreslår å vurdere om visse regler for valg av navn og om skrivemåte av navn på statsorganer skal nedfelles i lov eller forskrift, og skriver:

«Det same bør skje med reglar om språkfagleg konsultasjon i samband med slike namneval.»

Plikten til å konsultere Språkrådet er kommunisert til statlige virksomheter i et rundskriv fra departementet, men Wetås tror nedfelling i lov også vil ha effekt.

— En lov er alltid sterkere enn et rundskriv. Det aller viktigste er uansett at institusjonene sørger for å være oppmerksomme på denne plikten.

Til Dagens Næringsliv opplyser statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet at de vil vurdere «sterkere formalisering» av rutiner for statlige navneprosesser.

• Les også: Alle Khronos saker om språk og Språkrådet