Emne: språkrådet

Ordene skal ha mening

Norskkrav for stipendiater. En kommentar til Khrono

Ved å nedprioritere fremmedspråk setter Norge seg på sidelinja internasjonalt

Skal vi kunne ha noe håp om en mer fredelig verden, må vi kunne snakke sammen. Da er kunnskaper i fremmedspråk relevant og viktig.

12 argument for å halde på framandspråka i ungdoms­skulen

Vi må tilby elevane fleire språk og fleire synsvinklar å sjå verda frå.

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Vi har forståing for at Oddmund Hoel ynskjer å styrke og verne om det norske fagspråket, men obligatoriske språkkrav er både feil og dyr medisin for å sikre dette. Her er Akademiet for yngre forskarar (AYF) sine forslag for å sikre norsk fagspråk.

Kontraproduktivt språkkrav

Hvis målet til Oddmund Hoel er at flere utenlandske stipendiater skal bidra i norsk arbeidsliv, kan språkkravet få motsatt effekt.

Forenklet framstilling om norsk fagspråk fra publiserings­utvalget

Norsk fagspråk er under sterkt press fra engelsk i akademia. Språkrådet mener det er tvilsomt om forskningen kan fritas helt fra å stå bak dette presset, slik Publiseringsutvalget ser ut til å mene.

Ja, vi må tenke nytt om språkfagene

Vi jobber nå målrettet for å få på plass samarbeid for å kunne tilby studentene en dobbeltgrad hvor fremmedspråk inngår, som skal kunne kvalifisere til to ulike mastergrader.

Sats på norsklæraren og ekte intelligens

Norsklærarane har eit særleg ansvar for skriveopplæringa til elevane. Men kven har ansvaret for at lærarane får den kompetansen som trengst — i ei tid der ny teknologi legg nye føringar for skriveprosessane i skulen?

Språkstudier gir dobbeltkompetanse. Svar til språkstudent Ellen Lerum

Det er vanskelig å se hvordan et samarbeid mellom språkfag og andre fagfelt om en type dobbeltkompetanse som er ettertraktet i arbeidsmarkedet, kan realiseres. Men språkeksperter forstår det andre ikke forstår.

Universitets- og høgskule­sektoren må setje arbeidet med norsk terminologi i system

Gjennom fleire tiltak dei siste åra har politikarane meldt klart ifrå at sektoren må setje arbeidet med norskspråkleg terminologi i system. Nå er tida inne for at sektoren utfører oppdraget.

Sju instituttleiarar: Sats på framandspråka!

Nyleg føreslo regjeringa å fjerne tilleggspoeng for framandspråk ved opptak til høgare utdanning. Det er grunn til uro over at regjeringa svekkjer framandspråka si stilling, no som verda kjem oss nærmare.

Et oppgjør med språklig ukultur

Det er ingen fornuftig grunn til at akademikere skal sende fra seg artikler til fagfellevurdering som minner mer om en kladd enn et ærlig førsteutkast.

Kommunal­departementet sparer på skillingen, men lar daleren gå

På jusutdanninga i Oslo har studentene de siste åra lært å skrive lover og juridiske tekster som alle kan forstå. Nå vil Kommunal- og distriktsdepartementet sette en stopper for denne opplæringa.

Ein nobelpris til begjær

Heming H. Gujord melde forfall til møtet om KI i humaniora og sette seg til kakebordet. For sårbare humanistar er dette uvanleg kost. At Jon Fosse fekk nobelprisen i litteratur — det er nesten ikkje mogleg å seie.

Ingen bærekraftig fremtid uten flerspråklige ledere

Likevel ser vi sjelden at fremmedspråk eller kulturkunnskap nevnes som del av porteføljen for studieretninger som skal ha bærekraft som et gjennomgående element, skriver Margrete Dyvik Cardona.

Sats på lærebokordningen!

Her er fire konkrete forslag som vil sikre et av de viktigste virkemidlene vi har for å bevare norsk som fagspråk, skriver Arne Vestbø i NFFO.

Are we dissuading international talents from Norwegian academia?

We believe that requiring proficiency in Norwegian as a prerequisite for university management arenas dissuades young researchers from choosing Norway as their home, says Dyskeland and Paul.

Oversetteren er språkpolitikkens våpendrager

Om Norge skal nå de språkpolitiske målene om å sidestille urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk med norsk, må den ressursen som oversetterne representerer benyttes fullt ut, skriver Sandra Halverson.

Skinndemokrati på NHH

Vi har lyktes godt med internasjonal rekruttering, men vi svikter på noe av det viktigste, skriver Simen Bø.

Språk og merittering

Kunnskapsdepartementet vil sette i gang et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for norsk fagspråk. Det vil vi i UHR være med på, skriver Sunniva Whittaker.

Fire tiltak for en bedre språkpolitikk i akademia

At norsk akademia blir stadig mer globalt og flerspråklig, skal vi være glade for. Men det kan sette forskere i en språkskvis som institusjonene må ta ansvar for å løse, skriver sju nåværende og tidligere medlemmer av Akademiet for yngre forskere.

Jeg må stadig begrunne hvorfor jeg skriver doktorgraden min på norsk

Hvor er de ansvarlige som skal støtte språkvalget mitt? skriver Anniken Hotvedt Sundby.

Fire råd for å styrkje nynorsken ved UiB

Det er i dag paradoksalt nok restriksjonar mot bruk av nynorsk når det gjeld skilting ved UiB, skriv leiaren i språkpolitisk utval, og oppmodar til meir skilting på nettopp denne målforma.

Det er ikke intuitiv språkbruk at tiltaks­nummer skal legges inn under «K element 7»

En innstendig appell er at vi også når det gjelder økonomi gjør et forsøk på å snakke «menneskenes språk», skriver professor Jørgen Berge.

OsloMet må møte flyktningkrisens behov for tolke­tjenester

Ukrainerne som nå kommer til Norge, vil møte mange ukvalifiserte tolker, i følge professor Anne Birgitta Nilsen ved tolkeutdanningen.

La 2022 bli et handling­ens år for språket vårt

— Hvorfor skal masteroppgaver skrives på dårlig engelsk istedenfor godt norsk, spør formann i Riksmålsforbundet, Trond Vernegg.

UiO hegner om det norske fagspråket

Navnet Senter for data- og beregningsvitenskap, med det omdiskuterte akronymet dScience, er et eksempel på at UiO tar norsk på alvor og bruker senterets navn som et bidrag til videreutvikling av norsk som fagspråk, forklarer Morten Dæhlen i dette innlegget.

Norsk språk og inter­nasjonal­isering i akademia står i et spennings­felt

— Jeg vil foreslå å innføre krav om å oppnå et visst nivå eller en plikt til å dokumentere fremgang i norsk språk.

En vei til mer språkbevisst undervisning

Med en mer språknøytral praksis ved ansettelse av undervisere kan vi oppnå større fokus på utvikling av godt fagspråk, og økt omtanke for alle studentenes språkmiljø.

Welcome to Norway!

Akademiet for yngre forskere: Det er nok å ta tak i av utfordringer utenlandsfødte forskere møter i Norge.

Trainee-program på den globale arenaen

Dagens norske studenter må konkurrere med indiske og kinesiske studenter i India og Kina, skriver forfatter Rina Sunder.

Må ha doktorgrad, men trenger ikke å kunne norsk

Kritikk av rekrutteringspolitikken ved profesjonsuniversitetet OsloMet.

English with a bee taste

— Kanskje ufrivillig språkhumor av det knusktørre slaget er vår sterkaste akademiske eksportvare?

Slik styrkjer vi fagspråket for framtida

Nokre av strukturane som skal sikre norsk som eit sterkt fellesspråk i framtida, er urovekkjande svake. Det gjeld ikkje minst i universitets- og høgskulesektoren, skriv Åse Wetås.

Ryktene om det norske språkets undergang er sterkt overdrevet

Norskspråklige forskere gjør allerede en god og viktig jobb med forskningsformidling i en rekke populære kanaler, som Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet.

Akademia svikter vårt eget språk

Engelsk fortrenger norsk fagspråk, og lederne lar det skje.

«Vi er opptatt av det norske språket og det norske fagspråket. Vi må likevel ha flere tanker i hodet samtidig»

Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, skriver UiO-rektor Svein Stølen om kritikken mot bruk av engelsk navn på kunnskapsbyen.