Er OsloMet umodent for ex.phil.?

Den amerikanske finansmannen Bill Miller donerte nylig 75 millioner dollar til det filosofiske instituttet ved Johns Hopkins University. For mange vil nok dette fremstå som en merkelig pengebruk. De siste ukene har den evigvarende debatten om ex. phil. igjen blusset opp, og de som er imot ordningen argumenterer som vanlig med at faget er utdatert og lite relevant. Hvorfor i alle dager bruker Miller en ufattelig stor pengesum på et slikt fagfelt?

Ifølge han selv er det fordi det i stor grad var filosofi som gjorde han rik. Som han selv sier: «I attribute much of my business success to the analytical training and habits of mind that were developed when I was a graduate student at Johns Hopkins». Miller er langt ifra den eneste med filosofibakgrunn som har gjort det skarpt innen finans og næringsliv, se Business insider.

Tenker man seg litt om forstår man hvorfor det er sånn. Som filosof lærer man seg å tenke utenfor boksen og utenfor etablerte normer. Man går kritisk til verks og søker nye veier til kunnskap. Skal man lykkes innen felt som finans og innovasjon er disse egenskapene helt avgjørende for at man skal bli best.

At filosofi gjør en god til å tenke på denne måten kan støttes opp med tall. Amerikanerne bruker standardiserte tester som grunnlag for opptak på master- og doktorgradsprogram. Her måles ting som språkforståelse, analytisk forståelse og kvantitativ forståelse. De som har studert filosofi gjør det veldig bra, og som regel best i slike tester.

Ved OsloMet, min arbeidsplass, har man bestemt seg for å droppe å innføre ex. phil., en ordning man finner ved alle de andre universitetene. I stedet innfører man «tech. phil.». Og kanskje er dette en riktig prioritering, men jeg tror det i så fall er fordi man som nytt universitet ikke er moden nok for ex. phil. Og jeg lurer på om det viser at man mangler store nok ambisjoner på vegne av de man utdanner.

• Les også: OsloMet med frivillig tech.phil heller enn obligatorisk ex.phil.

Formålet med tech. phil. er å forberede studentene på den digitale hverdagen som møter de i arbeidslivet. Flott! Teknologi og digitalisering blir stadig viktigere. Men det er ikke klart for meg at man blir bedre til å møte denne hverdagen med et tech. phil. enn med et teknologiorientert ex. phil. Filosofer har alltid vært sentrale i diskusjonene om forholdet mellom teknologi og menneske. Man kan gjerne ha et tech. phil., men å argumentere ut fra at filosofi er irrelevant og utdatert, og uegnet til å forberede folk til å møte ny teknologi, holder ikke.

Filosofer og etikere er sterkt representert innen spørsmål om hvor den teknologiske utviklingen tar oss. Gode eksempler er kunstig intelligens og selvkjørende biler. Filosofer har ikke fått en sentral plass i disse diskusjonene fordi de er teknisk kyndige. Det har de fått fordi de er gode på å tenke analytisk. De klarer å si interessante ting om hvilken vei utviklingen går, og dermed blir de respektert og hørt.

Her på OsloMet er vi flere filosofer som forsker på den teknologiske utviklingen innen fagfeltet ansvarlig innovasjon, og man finner lignende miljøer rundt omkring i Europa. På NTNU jobber filosofene tett med de tekniske miljøene, og er med i flere av universitetets strategiske satsningsområder. På sivilingeniørstudentene ved NTH skjønte man allerede på 1910-tallet at filosofi og teknologi hører sammen.

Det er langt fra OsloMet til Johns Hopkins og andre prestisjeuniversitet. Og kanskje betyr det at vi ikke skal innføre ex. phil. nå. Kanskje er ikke studentene våre klare for det? Kanskje er det enklere å selge inn et teknologikurs, enn det er å overbevise om at vi trenger ex. phil? Kanskje har vi nok med å utdanne folk til å håndtere de konkrete oppgavene de møter i arbeidslivet? Kanskje skal vi bare utdanne kandidater til arbeidsmarkedet i Norge, et land der filosofi har en lavere status enn i mye av utlandet? Jeg lo godt da en sivilingeniør jeg kjenner ble sjokkert over at en av partnerne i det internasjonale konsulentselskapet han jobber i hadde skrevet doktorgrad om Hegel. Han var vant med at det er sivilingeniører og siviløkonomer som bestemmer, men slik er det ikke alltid utenlands. I Storbritannia for eksempel, kommer flertallet av de som har lederstillinger fra de myke fagene. Men her på huset er vi kanskje ikke klare for å utdanne folk som skal inn i slike internasjonale miljø?

Samtidig blir vi stadig bedre og ambisjonsnivået stiger. Jeg tror det en dag vil bety at vi løfter blikket og ser at ex.phil. er riktig for oss også, og at vi får et ex.phil. som passer til vår profil.